Fra søknader på 36000 A4-sider til fagfolk som ikke finnes. Det er alt annet enn enkelt å øke tempoet i Europas energiomstilling. Også om Ukrainas gjenoppbygging og tysk karbonfangst.
Arbeidere installerer solcellepaneler på et flytende anlegg i Silbersee, Haltern am See i Tyskland, 11. april 2022. (Foto: Thilo Schmuelgen/Reuters/NTB).
I nyhetsbildet:
Knapphet, inflasjon og trege prosesser bremser Europas omstilling
Nyheten: Europa vil så gjerne bli grønnere i en fei, men fornybar-bransje og politikere møter høye hindre hvor de enn snur seg.
Bakgrunn: Magidepartementet. Der Spiegel velger et bilde fra Harry Potter når nyhetsmagasinet betegner jobben Tysklands "superminister" Robert Habeck skal gjøre: Å utløse en voldsom akselerasjon i landets Energiewende. For problemene popper opp overalt:
Tyskland er langt fra alene: I Tsjekkia meldes det allerede om at høy etterspørsel etter solceller og varmepumper gir leveringsskvis, og at det også der er mangel på installatører. Problemene er ventet å dukke opp i andre sentral- og østeuropeiske land.
Men da er ikke en gang det aller største problemet nevnt: Trege konsesjonsprosesser er det høyeste hinderet som fornybar-bransjen møter i Europa. Bloomberg har hentet frem et skrekkeksempel fra Tyskland: Energiselskapet EnBW måtte skrive ut 36000 A4-sider for å søke om å sette opp tre vindturbiner. Det er verdt å gå inn på artikkelen bare for å se bildet av ringpermene. I Tyskland ligger nesten alle delstatene bak skjema når det gjelder å sette av areal til vindkraftanlegg.
Ifølge Bloomberg New Energy Finance ligger EU ikke an til å nå målet om minst 480 GW vindkraft i 2030. Bare to tredjedeler av dette er innen rekkevidde.
Et lyspunkt er likevel solkraft i Tyskland: Der gjorde installasjonen av ny kapasitet et i mars i år. Det er det høyeste nivået på en måned siden den forrige toppen i 2012.
Hva skjer videre? 18. mai skal EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen legge frem planen "RePowerEU", som skal redusere avhengigheten av russisk fossil energi. Planen skal inneholde ambisiøse tiltak for en ytterligere tempoøkning i EUs grønne giv.
Grønn gjenoppbygging i Ukraina?
Nyheten: Ukraina var så smått i gang med klimatiltak og fornybar-satsinger før Putin gikk til angrep. Kan etterkrigs-Ukraina bli grønnere?
Bakgrunn: Ukraina bør bygges opp igjen til å bli en drivende kraft i Europas mål om netto nullutslipp i 2050, mener Lesia Vasylenko, leder for klimakomiteen i det ukrainske parlamentet.
Gjenoppbyggingen bør ha som mål å integrere Ukraine med EU og gjøre et teknologisk sprang med mål om en karbonfri økonomi, ifølge et notat fraen gruppe profilerte økonomer tilknyttet tankesmien CEPR. I energisektoren bør Ukraina unngå å gjenskape dagens system, men isteden fokusere på å redusere avhengigheten av fossil energi og sette seg et mål om avkarbonisering, skriver de.
I januar i år la Ukrainas regjering frem et utkast til handlingsplan for fornybar energi mot 2030. I 2020 var fornybar-andelen av total energibruk på 9,2 prosent. Målet var å øke denne til 27 prosent i 2030. Og under klimatoppmøtet i Glasgow i høst satte Ukraina seg som mål å fase ut statseide kullkraftverk innen 2035.
Vil du gå dypere?En akselerert energiomstilling er nødvendig for Ukraina, skriver vise-miljøminister Iryna Stavchuk og ekspert på klima- og energipolitikk Oleh Savytskyi i Euractiv.
Hva skjer videre? 18. mai skal EU-kommisjonen legge frem en pakke for gjenoppbygging i Ukraina.
Acer: La markedet virke
Nyheten: Subsidier, makspriser og andre direkte inngrep i kraftmarkedet bør unngås, mener EUs energibyrå Acer – men har likevel forslag til forbedringer.
Bakgrunn:EU-kommisjonen ba Acer om å se nærmere på strømmarkedet i EU i lys av de enorme prisøkningene på energi som EU-landene har opplevd siden i fjor, skriver EU-korrespondent Alf Ole Ask.
Byrået understreker i sin rapport tommelfingerregelen om at jo mer en griper inn i markedet, jo høyere er faren for at en tar gale investeringsbeslutninger i forhold til fremtidige behov. Dagens organisering av markedet er verdt å beholde, og har ikke skylden for krisen. Men Acer ser også forbedringsmuligheter, og kommer med 13 forslag til mer langsiktige løsninger.
Direkte markedsinngrep likevel: Spania og Portugal får lov av EU-kommisjonen til å innføre midlertidig pristak på gass og kull til bruk i kraftverk. Taket settes til 40 euro per MWh. Samtidig er referanseprisen for gass 90 euro. Landene har ønsket dette virkemiddelet for å avlaste forbrukere for ekstremt høye strømpriser.
Fransk atomkraft i trøbbel
Nyheten: Stadig flere franske atomkraftverk må tas ut av produksjon for vedlikehold. Kraftproduksjonen var 20 prosent lavere i april enn året før.
Bakgrunn:Sprekker med rust i sikkerhetssystemet rundt reaktorkjernen er oppdaget på flere kraftverk. Eksperter advarer nå om fare for "blackout" i perioder med kaldt vær til høsten og vinteren. Problemene i de aldrende franske kjernekraftverkene kommer spesielt ubeleilig i en situasjon hvor Europa prøver å kutte importen av russisk gass.
Nyheten: Det kan nærme seg et gjennombrudd for karbonfangst og -lagring (CCS) i Tyskland. Konkrete planer legges for en utskipningshavn for CO₂ i Wilhelmshaven og et rørledningsnett for transport av klimagassen.
Bakgrunn:CCS-planene er del av en bredere strategi for å gjøre havnebyen nordvest i Tyskland til energi-knutepunkt. Her inngår bl.a. et LNG-anlegg, importanlegg for ammoniakk og syntetisk metan og et elektrolyseanlegg for hydrogen. Planene utformes av et konsortium i samarbeid med energibyrået Dena, skriver nettstedet Tagesspiegel Background. Dena er en tankesmie som er deleid av den tyske staten. Bellona har omtalt nyheten på sitt nettsted.
Fra utskipningshavnen skal CO₂ som er fanget fra industrianleggene i Wilhelmshaven, tas imot og sendes ut, men det foreligger også planer om å bygge et eget tysk, landsomfattende rørledningsnett for transport av CO₂ til havnebyen. Transportnettet skal ha en kapasitet på 18 millioner tonn CO₂ årlig. Tomme gassfelt på nederlandsk sokkel er tenkt som lagerplass for klimagassen. Men skipstransport av CO₂ til Norge kan også bli aktuelt, ifølge rådgiver for klima og industri i Bellona Olav Øye.
"Dersom det kommer felles infrastruktur som skal ta unna CO₂ fra hele Tyskland og samle det på ett utskipingssted, må vi regne med at CO₂ vil kunne sendes til Norge, Danmark eller andre steder også. Det vil trolig avhenge av tilgjengelighet, kapasitet, kostnad/pris, m.m. for de forskjellige lagerlokasjonene," skriver Øye i en e-post til Energi og Klima.
Hva skjer videre? Strategien for CO₂-anlegget i Wilhelmshaven skal legges frem i sin helhet i første halvdel av mai.
Norge og EU: Industripartnerskap?
EU-beslutninger på energi- og klimafeltet påvirker Norge fortløpende. Energi og Klimas EU-korrespondent Alf Ole Ask dekker disse sakene. Her er noen av de viktigste fra de siste ukene:
Norsk bioetanol-satsing kan hindres av EUs tollkvote: Norsk bioetanol laget av skog kan bli en betydelig eksportvare til et EU som trenger fornybar energi. Problemet er at den norske produksjonen om få år hemmes av for liten tollfri kvote inn i EU, frykter Norsk Industri.
Nye data: Fornybar størst i april
Mest fornybar:Det ble produsert 80,9 TWh fornybar strøm i EU i april, opp fra 76,1 TWh i fjor. Fornybar-andelen var 40,9 prosent, mot 35,3 prosent fossil strøm og 23,9 prosent atomkraft. Se figurer og flere data på nettstedet Energy Charts.
41 milliarder €:Det er så mye Europa investerte i ny vindkraft i 2021, melder Wind Europe. Elleve land investerte over 1 milliard euro, med Storbritannia på topp.
Mer kullbruk i 2021: Etter dypt fall under pandemien økte produksjon og forbruk av kull i EU i 2021. Den langsiktige trenden er imidlertid nedgang: Sammenlignet med 2018 var forbruket i 2021 av steinkull (-27 prosent) og brunkull (-25,5 prosent) betydelig lavere.
Importavhengig:EU importerte 83 prosent av fossil gass i 2021. Italia hadde størst andel gass i sin energimiks (40 prosent), og importerte 94 prosent av gassen.
Nytt siden forrige utgave
Må passe på metaller:Kritiske råmaterialer til Europas grønne skifte kan bli mangelvare, advarer en rapport fra KU Leuven universitet utarbeidet på oppdrag av bransjeorganisasjonen Eurometaux. Dette kan skje med litium, nikkel, kobber, kobolt og såkalte sjeldne jordarter, fordi utvinningen av dem ikke holder tritt med den globale grønne omstillingen. EU trenger mye av disse råvarene til vindturbiner og elbiler. Resirkulering vil hjelpe, men ikke før 2040, ifølge studien.
På helt kort sikt er det nok litium og nikkel i verden til elbilproduksjonen også uten Russlands produksjon, men Europa må konkurrere om leveransene med Kina og USA, ifølge Transport & Environment.
Klimanøytrale byer: 100 byer i EU er valgt ut til å være med i en satsing på klimanøytrale og "smarte" byer frem mot 2030. I tillegg er 12 byer fra partnerland med, inkludert Oslo, Stavanger og Trondheim. Se kart med alle byene. Prosjektet inkluderer finansiering til løsninger for mobilitet, energieffektivisering og grønn byplanlegging.
Operasjon Termostat: Italienerne skal spare energi for å redusere avhengigheten av russisk gass. Offentlige kontorer, inkludert skoler og departementer, får ikke kjøles ned til mindre enn 27 grader i sommerhalvåret. Om vinteren skal termostaten settes på 19 grader, skriver Politico. Regjeringens mål er å spare inn 4 milliarder kubikkmeter gass.
Danmark kan mere II: Ifølge den danske regjeringens nye klimaplan skal landet kutte all bruk av fossil gass innen 2030. Les mer om planen i nyhetsbrevet Fem på fredag.
9. mai: Strasbourg: Konferansen om Europas fremtid legger frem 49 detaljerte forslag til reformer og endringer i EU, med klimaendringer og miljø som første punkt. EU-institusjonene skal ta forslagene videre.
15. mai: Delstatsvalg i Nordrhein-Westfalen, Tyskland.
17. mai: Energikomiteen i Europaparlamentet stemmer overforslag til reform av EUs kvotemarked (EU ETS).
18. mai: Brussel: EU-kommisjonen legger frem RePowerEU, en plan som skal gjøre EU uavhengig av fossil energi fra Russland. Kommisjonen presenterte en første versjon i mars, og har fått i oppdrag av EU-toppmøtet å konkretisere planen.
Kommisjonen legger også frem en ny strategi for internasjonalt energiengasjement.
18. mai: Esbjerg: Toppmøte om havvind i Nordsjø-regionen med regjeringssjefene i Danmark, Belgia, Nederland og Tyskland. EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen deltar også.
30.–31. mai: Brussel: Det europeiske råd (toppmøtet). Forsvar, energi og Ukraina på dagsordenen.
30. mai–5. juni: Brussel: EU Green Week, konferanse.
2. juni: EUs transportministre møtes.
6.-9. juni: Europaparlamentet stemmer i plenum over forslag til reform av EUs kvotemarked.
(Artikkelen er oppdatert 10. mai (På dagsordenen fremover)).
