I løpet av høsten når økningen i energipriser europeiske forbrukere. Britene har sjokkregninger i vente, mens tyskerne må punge ut for å redde gass-selskaper fra konkurs. Imens spares det gass.
Årsregning for energi (gass, strøm og annen energi til hjemmet) for gjennomsnittshusholdning i Storbritannia. Inflasjonsjustert. Historiske data og prognoser. (Kilde: Carbon Brief).
Høstens første utgave av nyhetsbrevet. I tillegg til hovedtemaet energipriser oppsummerer vi nyheter fra sommeren og har laget en utvidet høst-kalender.
Energiregning gjør tregangeren på et år
Nyheten: Britiske husholdninger betaler allerede rekordmye for gass og strøm. Ved nyttår kan regningen ha steget til over 4000 pund i året – tre ganger mer enn for bare et drøyt år siden.
Bakgrunn: Husholdningenes energiregninger er allerede på det høyeste nivået på minst 50 år, ifølge en analyse fra Carbon Brief. Gjennomsnittshusholdningen betaler nå 1971 pund (23000 kroner) for energi til hjemmet. Dette vil stige til over 3500 pund 1. oktober og til om lag 4500 pund ved årsskiftet, viser ulike prognoser.
Energikostnadene har vært ganske stabile siden 1970, så dette blir virkelig et prissjokk for forbrukerne. Hovedgrunnen til økningen er gassprisene, som er 11 ganger høyere nå enn i 2019. Britene er særlig eksponert for gasspriser siden hele 85 prosent av husholdningene varmer opp boligen med gass, skriver Carbon Brief. Dessuten står gasskraftverk for 40 prosent av elektrisitetsproduksjonen, og den høye gassprisen bestemmer strømprisen i kraftmarkedet.
Hele 18 millioner husholdninger – to tredeler av Storbritannia – vil oppleve energifattigdom i januar hvis prisprognosene slår til. Energifattigdom er her bl.a. definert som at man sitter igjen med disponibel inntekt under fattigdomsgrensen når energiregningene er betalt.
Inflasjonen i Storbritannia er nå på over 10 prosent, og vil med energiprisene øke til over 12 prosent i høst, ifølge analysebyrået ING Think.
Green crap: Bittert er det at regningen kunne vært 220 pund lavere per husholdning hvis ikke regjeringene det siste tiåret hadde skåret ned på klimatiltak som energieffektivisering og fornybar energi. Med daværende statsminister David Camerons formulering i 2013: «Get rid of the green crap».
Ekstraregning for tyske forbrukere er bare begynnelsen:Tyske energiselskaper må reddes – av forbrukerne. Gassimportørene har langsiktige kontrakter med lokale energiselskaper basert på leveranser av rimelig russisk gass. Med Vladimir Putins struping av gasseksporten må de tyske importørene kjøpe inn gassen andre steder – til en mye høyere pris, som de med dagens kontrakter ikke kan lempe videre over på de lokale selskapene og forbrukerne.
For å unngå konkurser blant de samfunnskritiske gassimportørene vil regjeringen derfor sende forbrukerne en ekstraregning på 2,4 cent per kWh fra 1. oktober. Ordningen skal gjelde til april 2024, og prisen kan justeres hver tredje måned. Pengene går til importørene. For en gjennomsnittshusholdning øker gassregningen med rundt 480 euro i året (snaut 5000 kroner). Rundt halvparten av tyske husholdninger varmer opp boligen med gass.
Men dette er bare begynnelsen for tyskerne. Markedsprisøkningen på gass og strøm kommer frem til forbrukerne med forsinkelse på grunn av at mange har fastpriskontrakter. Mange får også en avregning på oppvarming én gang i året. Nye kontrakter på gass tilbys nå til priser som er fem ganger høyere enn for et år siden. Også strømprisen har økt kraftig. Senest om noen måneder vil alle gasskunder merke prisøkningene, skriver avisen taz.
Venter et vinteropprør? I Tyskland ønsker høyreekstreme og andre grupperinger på ytterfløyene seg en «raseriets vinter» (Wutwinter). Nettopp en slik utvikling advarer representanter for tyske sikkerhetsmyndigheter mot. Presidenten for Verfassungsschutz-myndigheten i Thüringen, Stephan Kramer, sier at legitime protester mot energisituasjonen, gassknapphet og mulige økonomiske nedgangstider vil bli forsøkt utnyttet av ekstreme krefter. Verfassungsschutz er en sikkerhetstjeneste som har som formål å beskytte den demokratiske samfunnsorden.
«Etter pandemien og hendelsene i verden de siste månedene har vi med en følelsesladd, aggressiv, fremtidspessimistisk stemning i befolkningen å gjøre. I hvert fall i deler av befolkningen er tilliten til staten, dens institusjoner og politikerne massivt svekket,» sier Kramer til ZDF.
Samfunnsforskeren Piotr Kocyba venter en ny, heftig protestbølge i høst. Han regner med at protestene vil bli preget av en økende radikalisering.
Forbundskansler Olaf Scholz lover befolkningen økonomisk støtte for å komme over kneika – Tyskland er en velferdsstat, ingen vil bli overlatt til seg selv, sa han på sin sommer-pressekonferanse sist uke. Scholz sa han ikke tror det blir sosial uro til vinteren.
Det spares gass
Nyheten: EU-landene er enige om en gass-sparepakke – med huller. Bedrifter kutter gassforbruk og lagrene fylles før vinteren.
Bakgrunn:I slutten av juli samlet EUs energiministre seg om en kriseplan for gass. Den innebærer at gassforbruket skal reduseres med 15 prosent frem til mars neste år, et kutt på 45 milliarder kubikkmeter gass.
«For å kutte forbruket av gass skal medlemsland sette ned romtemperatur om vinteren, installere energisparetiltak som varmepumper og bytte fra gass til andre energiformer,» rapporterte Energi og Klimas korrespondent Alf Ole Ask. Enigheten ble «kjøpt» med en rekke forbehold. Les hele artikkelen.
Får de det til? Gasslagrene fylles raskere enn fryktet for noen uker siden. 15. august var EUs lagre 75,1 prosent fulle, melder Reuters. Målet er 80 prosent innen 1. oktober. Tysklands lagre var onsdag denne uken på 77 prosent.
Tyskland reduserte gassforbruket med 14,7 prosent i første halvår 2022 sammenlignet med fjoråret. Justeres det for værforhold, var nedgangen på 8 prosent. Fallet var særlig stort i juni.
Industrien viser seg oppfinnsom: Toppledere i tysk industri malte i vår fanden på veggen. BASF-sjefen advarte om den største krisen siden 2. verdenskrig dersom russisk olje og gass skulle falle bort. En «fullstendig absurd påstand», sier økonomiprofessor Benjamin Moll ved London School of Economics til Frankfurter Allgemeine (betalingsmur). I mellomtiden har de høye gassprisene ført til et enormt press på tyske bedrifter til å tilpasse seg situasjonen, observerer han.
Avisen lister opp en rekke eksempler:
Norge og EU: En partner på havvind?
EU-beslutninger på energi- og klimafeltet påvirker Norge fortløpende. Energi og Klimas EU-korrespondent Alf Ole Ask dekker disse sakene. Her er noen av de viktigste fra de siste ukene:
EU vegrer seg for å innføre pristak på gass: Hittil har ikke EU-kommisjonen henvendt seg til den norske regjeringen for å drøfte pristak på gass. Hverken den norske regjeringen eller Equinor er for et pristak.
Sverige eksporterte mest kraft:Med en nettoeksport på 16 TWh toppet Sverige listen over krafteksportører i første halvår 2022, ifølge konsulentselskapet EnAppSys. Tyskland var nest største eksportør med 15,4 TWh. Tekniske problemer med atomkraftverk – og hetebølger – gjorde at Frankrike mistet førsteplassen og ble nettoimportør (landet importerte mye kraft fra Tyskland). Norges nettoeksport var 6,2 TWh, ned fra 8 TWh i andre halvår 2021. Italia var største nettoimportør.
Utslippene nærmer seg 2019-nivå: EUs samlede klimagassutslipp var 1029 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i første kvartal 2022, melder Eurostat. Det er så vidt under nivået fra før pandemien i 1. kvartal 2019 (1035 mill. tonn). Utslippene økte mye sammenlignet med samme kvartal i 2020 (7 prosent) og 2021 (6 prosent). Den største utslippsøkningen var i sektorene transport, gruvedrift og bygg.
Nytt siden forrige utgave
Landbruk I:Irsk kompromiss:Klimagassutslippene fra irsk landbruk skal ned 25 prosent innen 2030, målt mot nivået i 2018. Landbruket står for hele 37 prosent av Irlands utslipp. Irlands regjering fastsatte nylig sektormål for å prøve å nå sitt eget klimamål på 51 prosent reduksjon. Kutt-målet for landbruket var et kompromiss, og mest omstridt. Utslippene fra kraftsektoren skal ned 75 prosent og transportutslippene halveres. Sektormålene er ikke nok til å nå klimamålet, men regjeringen håper at kutt fra endringer i arealbruk kan bidra.
Landbruk II: Høyballer i brann og kumøkk overalt: Den nederlandske regjeringen vil redusere de store nitrogenutslippene fra landets eksportorienterte landbruk – et alvorlig miljøproblem. Samtidig skal sektoren bidra med klimakutt. I 2020 sto den for nær 11 prosent av landets klimagassutslipp. Da er det ikke noen vei utenom at gårder må stenge. Antall storfe må halveres. De drastiske tiltakene har ført til store protester, og i sommer har kukaker vært det største problemet i nederlandsk politikk, skriver Aftenposten.
Mer fornybar – letter på statsstøtteregler: EU vil redusere avhengigheten av russisk energi. EU-kommisjonen gjør det derfor enklere for medlemslandene å støtte nye prosjekter innen fornybar energi og avkarbonisering. Regelendringene skal gjøre det lettere å lyse ut anbud for nye prosjekter eller gi direkte støtte til prosjekter uten anbud.
Polen forlanger koronapenger:I forrige utgave av nyhetsbrevet skrev vi at Polen har fått grønt lys til å motta 35,4 milliarder euro fra EUs koronafond. Det var imidlertid vilkår tilknyttet, blant annet at landet må gjennomføre lovede rettsstat-reformer før koronapenger kan utbetales. Dette har ikke skjedd, ifølge EU-kommisjonen, og dermed er det konflikt med høyt støynivå igjen. Regjeringspartiet PiS' sterke mann Jaroslav Kaczynski beskylder kommisjonen for å ville «knekke Polen og tvinge det til full underkastelse under Tyskland». Partiets generalsekretær lover å legge ned veto mot EU-initiativer. Polen trenger sårt EU-pengene, med økende energipriser og inflasjon, sier Piotr Buras, direktør for Warszawa-kontoret til tankesmien European Council on Foreign Relations. Regjeringen tenker også fremover mot neste års parlamentsvalg.
Det tyske trafikkeksperimentet: I juni, juli og august har du fått månedskort som gjelder på all nær- og regionaltrafikk i Tyskland for bare 9 euro. Tiltaket er finansiert av statlige (føderale) tilskudd. De første dataene fra eksperimentet viser at antall togreiser over 30 km økte med 42 prosent i juni og juli (sammenlignet med samme periode i 2019, før pandemien). Særlig stor var økningen i middels lange turer på 30 til 100 km. Mer skuffende er det at veitrafikken er på samme nivå som før – tiltaket ser ut til å ha ført til mer reising, ikke en overgang fra bil til buss og tog. Men det tolkes som positivt at flere har prøvd ut offentlig transport. Debatten er i gang om en oppfølging av eksperimentet.
Europas største solcelleanlegg: 1,5 millioner solcellemoduler, 590 MW. Sist uke åpnet Iberdrola Europas største solcelleanlegg i Extremadura-regionen. Anlegget skal gradvis øke produksjonen og være fullt operativt innen en måned. Iberdrola har inngått kraftkjøpsavtaler med konserner som Bayer, Danone og PepsiCo for å sikre økonomien i prosjektet.
Nytt nattog Stockholm-Hamburg: 1. september er det premiere på SJs nye nattog-forbindelse. Toget ruller ut fra Stockholm Central kl. 17.34, går via København og Odense og når endestasjonen Hamburg-Altona kl. 06.35 neste dag. I motsatt retning går toget 21.55 fra Hamburg og er i Stockholm 09.55. Det er sove- og liggevogner samt sitteplasser. Billigste sitteplassbillett begynner på 300 kroner.
På dagsordenen fremover
Denne gang har vi laget en utvidet versjon til og med oktober.
5. september: Valg av ny partileder for Det konservative partiet i Storbritannia – Liz Truss eller Rishi Sunak. Vinneren blir Boris Johnsons etterfølger som statsminister.
