– Neste regjering må stramme til den norske klimaplanen

Nyheten:EUs oppjustering av klimamålet fører trolig til at Norge må kutte over 50 prosent av utslippene i sektorene utenfor kvotemarkedet innen 2030, mener fagsjef Stig Schjølset i Zero. Målet for dagens regjering er 45 prosent (sammenlignet med 2005-nivået).

Bakgrunn: Hvordan EU skal klare det skjerpede klimamålet for 2030 var på dagsordenen da EUs stats- og regjeringssjefer møttes i Brussel tirsdag. De fikk en orientering av EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen om den store pakken av lovendringer på klima- og energifeltet som er varslet 14. juli.

Et av spenningsmomentene på forhånd var reglene for fordelingen av utslippskutt mellom landene i sektorene utenfor kvotemarkedet (transport, bygg, avfall, landbruk). Etter møtet bekreftet von der Leyen at prinsippene for og omfanget av dagens system videreføres. Utslippskuttene skal fortsatt fordeles i henhold til landenes økonomiske styrke (bnp per innbygger). Med et skjerpet klimamål betyr det at hvert land må bidra mer sammenlignet med i dag. Som et rikt land er Norge blant landene som må kutte mest.

– Gitt at de rikeste landene må bidra med de største utslippskuttene, tror jeg ikke at målet om å kutte 45 prosent i ikke-kvotepliktig sektor frem til 2030, som den sittende regjeringen har basert seg på, er nok. Det er sannsynlig at Norge og flere andre land må kutte utslippene med mer enn 50 prosent, gitt at prinsippene i dagens byrdefordeling videreføres. Norges mål vil bli fastsatt på samme måte som målene for EU-landene, uten noen reell forhandlingsrett. Så jeg tror at neste regjering må stramme til klimaplanen for 2030, sier Schjølset til Energi og Klima.

Utvidelse av kvotemarkedet?

En annen nøkkelsak i kommisjonens klimapakke er hva den vil foreslå av endringer i kvotemarkedet (EU ETS). Kommisjonen har lenge snakket om å utvide markedet til flere sektorer, som maritim, veitransport og bygg.