EUs system for handel med utslippskvoter for CO₂ (EU emissions trading system, forkortet EU ETS) ble lansert i 2005 og dekker nå om lag halvparten av EUs samlede utslipp. Norge deltar i kvotesystemet, som gjerne betegnes som flaggskipet i EUs klima- og energipolitikk.

Rundt 11.000 industriinstallasjoner er omfattet av EU ETS. Hvordan har bedrifter og bransjer reagert på å bli del av kvotemarkedet? Har EU ETS ført til mer innovasjon og satsing på lavkarbonløsninger i bedriftene?

I en bok utgitt i år presenterer forskere ved Fridtjof Nansens Institutt resultater fra studier av de berørte industriene – kraft, olje, sement, stål og papir. Forskerne har studert hvordan bransjene som helhet og et utvalg enkeltbedrifter har reagert og handlet etter å ha blitt en del av kvotesystemet. Vattenfall, RWE, Shell, Exxon Mobil, Norske Skog, HeidelbergCement og ThyssenKrupp er blant bedriftene som er analysert.

Energi og Klima ba bokens redaktører Jon Birger Skjærseth og Per Ove Eikeland oppsummere noen av bokens hovedpunkter – og samtidig komme med noen vurderinger av hvordan kvotesystemet kan utvikle seg videre. Etter finanskrisen har prisen på utslippskvoter falt til svært lave nivåer, og EU-kommisjonen har lenge arbeidet med forslag til reform av ETS. Denne uken vedtok rådet i EU et midlertidig tiltak – "backloading" – der kvoter som skulle vært solgt blir holdt tilbake fra markedet.

Energi og Klima: I boken studerer dere hvordan sektorene – og enkeltbedrifter – som er dekket av ETS har reagert på å bli en del av dette systemet. Hva er hovedkonklusjonene?

Eikeland og Skjærseth: – Det er betydelige ulikheter mellom industrier og mellom selskaper. Ytterpunkter på ene siden: el-industrien omfavner systemet og jobber for å holde tilbake tildeling av kvoter til auksjon for å stabilisere og øke kvoteprisene. Et mindretall el-selskaper, i hovedsak de som er sterkt eksponert i kullbasert produksjon, er mot politisk inngripen for å høyne kvoteprisene.