Nyheten: Utfasingen av kullkraft og økningen av andelen fornybar energi kan stoppe opp dersom EU trår feil etter koronakrisen, advarer BloombergNEF. Med de rette politiske tiltakene kan derimot utslippskuttene skyte fart.

Bakgrunn: Klimagassutslippene i EU var på rask vei nedover allerede før koronapandemien rammet. Dette skyldtes hovedsakelig kraftsektoren, der høye priser på utslipp av CO₂ i EUs kvotemarked og lave gasspriser skviset ut kullkraftverk i høyt tempo i 2019 og inn i 2020.

Men vil denne trenden fortsette når økonomien kommer på fote igjen?

I notatet "Covid-19: Impact on the EU Energy Transition" har energianalytikerne Dario Traum og Andreas Gandolfo i BloombergNEF vurdert flere scenarioer for varigheten av pandemien og "klimainnholdet" i de politiske tiltakene. De går i dybden på to varianter: Først forutsetter de at pandemien blir middels lang – det blir flere smittebølger, og den økonomiske veksten vil ha vendt tilbake til trendnivået i midten av 2021. Så forutsetter de enten et positivt eller et negativt politisk svar, sett fra et klimasynspunkt.

Hovedkonklusjonene:

Slik begrunner BloombergNEF konklusjonene:

Negativt scenario – CO₂-pris: Prisen på CO₂-utslipp faller uten at EUs politikere tar grep for å holde prisen oppe. Det kan få kvoteprisen til å krasje og gå helt ned til 5 euro. På kort sikt faller driftskostnadene for kullkraftverk med 50 prosent i det negative scenarioet. Resultatet blir at kullkraft igjen blir billigere enn gass og fornybar.

Hittil har kvoteprisen holdt seg godt oppe gjennom koronakrisen – den er nå på rundt 20 euro, om lag 5 euro under nivået tidligere i år. I notatet opererer analytikerne med et stort spenn i CO₂-prisen – alt fra 5 til drøyt 40 euro i 2021 (se figur).