Men ikke bare Bidens subsidier bekymrer. Også enkelte delstater i USA tilbyr grønne incentiver til industriutviklere, skriver Financial Times. Utviklere av alt fra grønt hydrogen-raffinerier til elbilprosjekter blir mottatt med røde løpere av offentlige tjenestemenn i den enkelte stat, heter det. Financial Times nevner som eksempel at det norske batteriselskapet Freyr i fjor høst annonserte at selskapet skal investere hele 2,57 milliarder dollar i staten Georgia. I Georgia utløser dette en subsidie på rundt regnet 360 millioner dollar.
Danske Energistyrelsen – direktoratet som ligger under Klima- og Energiministeriet – gikk denne uken overraskende ut og sa at all saksbehandling av havvindprosjekter og andre fornybarprosjekter i den såkalte åpen-dør-ordningen stilles i bero med umiddelbar virkning.
Ifølge Green Power Danmark dreier deg seg om 33 prosjekter på til sammen 20 GW, altså veldig mye strøm.
Ordningen har gjort det mulig for private aktører å få tillatelse til å sette opp en havvindmøllepark ved at prosjektutvikler på eget initiativ sender inn en søknad om å få gjøre forundersøkelser i et definert område. (Altså det motsatt av en statlig utlysning). Begrunnelsen er at det å gi tillatelser i åpen dør-ordningen kan være i strid med EU-retten, ifølge Energistyrelsen. Klima-, energi- og forsyningsminister Lars Aagaard fortviler:
«Det er en alvorlig situation for den grønne omstilling og især for de markedsaktører, der står klar i boksen til at investere i denne form for havvind.Der skal ikke herske tvivl om, at jeg er dybt frustreret over, at i en tid, hvor vi har så meget brug for mere grøn energi, nu står i denne situation. Men regler skal overholdes, og jeg respekterer, at Energistyrelsen skal handle på en risiko for strid med EU-retten.»
«Det er en alvorlig situation for den grønne omstilling og især for de markedsaktører, der står klar i boksen til at investere i denne form for havvind.Der skal ikke herske tvivl om, at jeg er dybt frustreret over, at i en tid, hvor vi har så meget brug for mere grøn energi, nu står i denne situation. Men regler skal overholdes, og jeg respekterer, at Energistyrelsen skal handle på en risiko for strid med EU-retten.»
Nå håper ministeren at danske Margrethe Vestager – visepresident i EU-kommisjonen – kan bidra til en rask avklaring. I en uttalelse fra EU-kommisjonen heter det at det er Danmark selv som har besluttet å sette åpen-dør-ordningen på pause, skriver Information. Den danske regjeringen fikk i 2022 flertall for å legge til rette for en femdobling av Danmarks kapasitet på havvind – innen 2030.
11 av toppene i oljekjempen Shell er blitt personlig saksøkt. Saksøker er organisasjonen ClientEarth. Dette er første rettssak i verden der formålet er å holde den enkelte leder i selskapet ansvarlig for å ikke ta hensyn til den klimarisikoen som følger av energiomstillingen mot netto null utslipp, heter det fra ClientEarth. Organisasjonen arbeider globalt og bruker lov og jus for fremme bedre klima- og miljøavgjørelser. Saksøkerne påpeker at Shells strategi er utilstrekkelig for å nå klimamålene og at selskapet dermed settes finansielt i fare når verden gradvis går over til ren energi. ClientEarth eier en symbolsk aksjepost i oljegiganten og saksøker Shell med utgangspunkt i selskapsloven (UK Companies Act). Saken støttes av store pensjonsfond og andre institusjonelle investorer, heter det i omtalen i The Guardian. Du kan også lese mer på nettsiden til ClientEarth.
Arbeidet med den norske energikommisjonen viste at det er langt på overtid å se klima- og energispørsmål i sammenheng. Dette var også utvalgsleder i kommisjonen, Lars Sørgard, tydelig på i samtale med kollega Kirsten Øystese i Energi og Klimas podkast forrige uke. Nå tar britene nettopp et slikt grep. Denne uken offentliggjorde statsminister Rishi Sunak at «Department for Business, Energy and Industrial Strategy» skal deles i tre – inkludert «Department for Energy Security and Net Zero». Omrokeringen av departementene kommer dels som et svar på Høyesteretts krav om at myndighetene leverer en oppdatert netto-null-strategi innen utgangen av mars. Dels også på grunn av advarsler fra store selskaper som frykter at Storbritannia sløser bort det de omtaler som landets lederposisjon i den globale grønne industrielle revolusjonen. Selskapene etterlyser også hastetiltak som kan sette i gang en ny investeringsbølge innen grønne teknologier. Det siste ikke minst som et svar på Joe Bidens subsidiepakke IRA.
