100 000 nye jobber etter Bidens grønne subsidier
Den store grønne incentivpakken til Joe Biden – vedtatt i 2022 – gir allerede etter et halvår mange nye arbeidsplasser over hele USA, også innen fornybar energi. Bildet viser installasjon av nye solceller i San Diego i California i 2016. (Foto: REUTERS/Mike Blake.)
I Fem på fredag finner du hver uke internasjonale nyheter fra uken som er gått. Her er mine utvalgte.
Bidens grønne pengedryss gir arbeidsplasser i hele USA
Joe Bidens enorme subsidiepakke The Inflation Reduction Act (IRA), har få måneder etter at den ble vedtatt ført til konkrete planer for rundt 100 000 nye arbeidsplasser. Det kommer fram i en rapport fra Climate Power. 40 nye batterifabrikker er på trappene, i tillegg har 22 selskaper lansert planer for ny eller utvidet produksjon av elbiler. Etableringen av fornybar energi - særlig vind og sol - gir allerede jobb til elektrikere, mekanikere og bygningsarbeidere. Foreløpig dreier det seg om rundt 90 nye prosjekter i små og større byer fordelt på hele landet. Incentivpakken skal sette USA i stand til å nå målet om 100 prosent utslippsfri strømproduksjon innen 2035 og kutte USAs CO2-utslipp med 40 prosent innen 2030. Og ikke minst: etablere ny virksomhet. CNBC omtaler rapporten, du kan lese mere her.
Vrient for Europa: USA med grønne subsidier også på delstatsnivå
Apropos Bidens grønne pakke: Denne skaper trøbbel for andre land som ikke stiller opp med tilsvarende gullkantede støtteordninger. I EU er det frykt for at Bidens stimulanspakke vil undergrave konkurranseevnen til europeiske selskaper og føre til at store investeringer flyttes fra Europa til USA. Denne uken har økonomiministrene i Tyskland og Frankrike tatt turen til Washington for å argumentere for åpenhet om hva de enkelte subsidiene går ut på, slik at EU kan vurdere å matche dem. Det skriver Reuters.
Her kan du lese vår Brussel-korrespondent Alf Ole Asks ferske nyhetssak om EUs planer for å møte USAs pakke.
(Også i Norge er Bidens grønne subsidier utfordrende. Yara har regnet seg fram til at selskapet ville fått generøse 22 milliarder kroner i subsidier over ti år for å gjøre sin ammoniakkproduksjon utslippsfri – om selskapet hadde flyttet produksjonen til USA. Dette omtalte vi på Energi og Klima i januar.)
Men ikke bare Bidens subsidier bekymrer. Også enkelte delstater i USA tilbyr grønne incentiver til industriutviklere, skriver Financial Times. Utviklere av alt fra grønt hydrogen-raffinerier til elbilprosjekter blir mottatt med røde løpere av offentlige tjenestemenn i den enkelte stat, heter det. Financial Times nevner som eksempel at det norske batteriselskapet Freyr i fjor høst annonserte at selskapet skal investere hele 2,57 milliarder dollar i staten Georgia. I Georgia utløser dette en subsidie på rundt regnet 360 millioner dollar.
Danske havvindprosjekter stoppes umiddelbart
Danske Energistyrelsen – direktoratet som ligger under Klima- og Energiministeriet – gikk denne uken overraskende ut og sa at all saksbehandling av havvindprosjekter og andre fornybarprosjekter i den såkalte åpen-dør-ordningen stilles i bero med umiddelbar virkning.
Ifølge Green Power Danmark dreier deg seg om 33 prosjekter på til sammen 20 GW, altså veldig mye strøm.
Ordningen har gjort det mulig for private aktører å få tillatelse til å sette opp en havvindmøllepark ved at prosjektutvikler på eget initiativ sender inn en søknad om å få gjøre forundersøkelser i et definert område. (Altså det motsatt av en statlig utlysning). Begrunnelsen er at det å gi tillatelser i åpen dør-ordningen kan være i strid med EU-retten, ifølge Energistyrelsen. Klima-, energi- og forsyningsminister Lars Aagaard fortviler:
«Det er en alvorlig situation for den grønne omstilling og især for de markedsaktører, der står klar i boksen til at investere i denne form for havvind.Der skal ikke herske tvivl om, at jeg er dybt frustreret over, at i en tid, hvor vi har så meget brug for mere grøn energi, nu står i denne situation. Men regler skal overholdes, og jeg respekterer, at Energistyrelsen skal handle på en risiko for strid med EU-retten.»
«Det er en alvorlig situation for den grønne omstilling og især for de markedsaktører, der står klar i boksen til at investere i denne form for havvind.Der skal ikke herske tvivl om, at jeg er dybt frustreret over, at i en tid, hvor vi har så meget brug for mere grøn energi, nu står i denne situation. Men regler skal overholdes, og jeg respekterer, at Energistyrelsen skal handle på en risiko for strid med EU-retten.»
Nå håper ministeren at danske Margrethe Vestager - visepresident i EU-kommisjonen – kan bidra til en rask avklaring. I en uttalelse fra EU-kommisjonen heter det at det er Danmark selv som har besluttet å sette åpen-dør-ordningen på pause, skriver Information. Den danske regjeringen fikk i 2022 flertall for å legge til rette for en femdobling av Danmarks kapasitet på havvind – innen 2030.
Oljedirektører saksøkes for å ikke håndtere klimarisiko
11 av toppene i oljekjempen Shell er blitt personlig saksøkt. Saksøker er organisasjonen ClientEarth. Dette er første rettssak i verden der formålet er å holde den enkelte leder i selskapet ansvarlig for å ikke ta hensyn til den klimarisikoen som følger av energiomstillingen mot netto null utslipp, heter det fra ClientEarth. Organisasjonen arbeider globalt og bruker lov og jus for fremme bedre klima- og miljøavgjørelser. Saksøkerne påpeker at Shells strategi er utilstrekkelig for å nå klimamålene og at selskapet dermed settes finansielt i fare når verden gradvis går over til ren energi. ClientEarth eier en symbolsk aksjepost i oljegiganten og saksøker Shell med utgangspunkt i selskapsloven (UK Companies Act). Saken støttes av store pensjonsfond og andre institusjonelle investorer, heter det i omtalen i The Guardian. Du kan også lese mer på nettsiden til ClientEarth.
Rishi Sunak lager departement for «energisikkerhet og netto null»
Arbeidet med den norske energikommisjonen viste at det er langt på overtid å se klima- og energispørsmål i sammenheng. Dette var også utvalgsleder i kommisjonen, Lars Sørgard, tydelig på i samtale med kollega Kirsten Øystese i Energi og Klimas podkast forrige uke. Nå tar britene nettopp et slikt grep. Denne uken offentliggjorde statsminister Rishi Sunak at «Department for Business, Energy and Industrial Strategy» skal deles i tre - inkludert «Department for Energy Security and Net Zero». Omrokeringen av departementene kommer dels som et svar på Høyesteretts krav om at myndighetene leverer en oppdatert netto-null-strategi innen utgangen av mars. Dels også på grunn av advarsler fra store selskaper som frykter at Storbritannia sløser bort det de omtaler som landets lederposisjon i den globale grønne industrielle revolusjonen. Selskapene etterlyser også hastetiltak som kan sette i gang en ny investeringsbølge innen grønne teknologier. Det siste ikke minst som et svar på Joe Bidens subsidiepakke IRA.
