Hver uke presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem viktige saker fra uken som er gått. Her er mine utvalgte.

1,5 grader snart passert: Paris-avtalen satte et mål om å begrense den globale oppvarmingen «ned mot» 1,5 grader. Britiske Met Office, som utsteder «langtidsvarsler» for klimaet, tror denne grensen kan passeres allerede i løpet av de nærmeste fem årene. Stephen Belcher, vitenskapelig leder ved Met Office, sier at det nå er mulig at fortsatt oppvarming fra klimagasser, sammen med naturlige variasjoner, kan lede til at vi de nærmeste årene vil oppleve år som er 1,5 grader varmere enn i førindustriell tid. Det betyr ikke at denne Paris-grensen vil være passert permanent, men viser en retning i utviklingen. Trolig vil det være i et El Niño-år at denne grensen passeres første gang, mener forskerne. Globale gjennomsnittstemperaturer har økt jevnt over de siste 20 årene og de siste tre årene har vært mer enn 1 grad over normalen, ifølge Met Office sine tall. FNs klimapanel kommer til høsten med en rapport om hva som skal til for å holde oppvarmingen innen Paris-avtalens grenser, altså «ned mot» 1.5 grader.

Alt om EUs kraftsektor: Det er tid for årsoppgjør, og i denne saken presenterer Carbon Brief på en grundig måte hovedfunnene i Sandbag og Agora Energiewendes oversikt over elektrisitetsproduksjonen i EU-landene i 2017. Her tar vi med noen av de viktigste punktene. Vind, sol og biomasse øker – og nådde i 2017 en samlet andel på 20,9 prosent. Kjernekraft ligger flatt, og dekket i fjor 25,6 prosent av kraftforbruket. Kullet er i fall og kullkraft leverte 20,6 prosent, mens gass økte noe og dekker 19,7 prosent av strømforbruket i EU. Samlet betyr dette at CO₂-utslippene ligger omtrent flatt. Mer fart i økonomien gir høyere etterspørsel – den var 22,8 TWh høyere i 2017 enn året før. Samtidig var 2017 et veldig dårlig år for vannkraftproduksjonen i deler av Sør-Europa. Tørke gjorde at vannkraften leverte bare halvparten av det normale i Spania og Portugal.