Hver fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem viktige saker fra uken som er gått. Her er mine utvalgte.

Biden til Glasgow med klimapakke

USAs president Joe Biden kommer til Glasgow med en klimapakke på 555 milliarder dollar, men det er fortsatt ikke endelig klart at den blir vedtatt i Kongressen.

Det foregår fortsatt et politisk spill i Washington om den store infrastruktur- og velferdspakkens fremtid. Klimadelen er nå en del justert etter forhandlinger med de to demokratiske senatorene Joe Manchin og Kyrsten Sinema, som har motsatt seg radikale tiltak. På den andre siden i det demokratiske partiet, er heller ikke Bernie Sanders og hans meningsfeller fornøyd.

Bidens klimapakke er renset for karbonprising og andre tiltak direkte rettet mot fossil kraftforsyning, men representerer likevel et svært kraftig løft. Fornybar energi – sol og vind – skal støttes gjennom skattekreditter, et system som gir et tilskudd til produsenter av fornybar strøm. Kjøpere av elbiler kan få en avgiftslettelse på opp til 12500 dollar, det offentlige skal bruke mye penger på innkjøp av elektriske busser og biler, mens det også skal investeres mye i klimatilpasning.

Men prising av utslipp blir det ikke. For eksempel blir ikke oljeselskapenes metanutslipp avgiftsbelagt, noe som raskt ville kunne gitt incentiver til store utslippskutt.

• Les mer om Bidens klimapakke i The Guardian, på CNN og i FT.
• Her er mer detaljer i pressemeldingen fra Biden-administrasjonen.

Pakken vil uten tvil bidra til at USA kommer nærmere sitt mål om å halvere USAs klimagassutslipp fra 2005 til 2030, slik Biden har lovet, men om det rekker helt frem er uvisst.

Joe Biden reiser til Glasgow via Roma. Der er det i helgen G20-møte, men Kina og Russland deltar ikke.

Det er mange nyheter om løfter foran Glasgow-toppmøtet. Energi og Klima-nyhetsbrevet #COP26 har bred dekning av dette – med særlig vekt på Kinas signaler.

For bakgrunn om hva som skal skje på Glasgow-møtet, så gir Energi og Klima-podkasten der Cicero-forsker Steffen Kallbekken samtaler med Kirsten Øystese svært god innsikt.

Glasgow-toppmøtet finner sted med den dype energikrisen i Europa som bakteppe. Les sakene Energi og Klimas korrespondent Alf Ole Ask leverer fra Brussel.

Danmark til Glasgow med sluttdato

Danmarks klima- og energiminister Dan Jørgensen reiser til Glasgow med et ferskt vedtak i Folketinget om at Danmarks olje- og gassproduksjon skal være avviklet i 2050. Folketinget hadde torsdag førstegangsbehandling av dette forslaget, og Jørgensen twitrer at dette er en stor dag.

Danskene setter sluttstrek for nye konsesjonsrunder og har sammen med Costa Rica tatt initiativ til Beyond Oil and Gas Alliance – en samling av land som skal arbeide for å runde av oljealderen. I en melding uttaler han seg slik:

«Mens andre initiativer adresserer efterspørgslen på fossile brændsler, fokuserer Beyond Oil and Gas Alliance på at reducere udbuddet, opstille endelige slutdatoer for produktionen og lade olien og gassen blive i undergrunden. Det er helt centralt for, at verden kan implementere Parisaftalen og nå i mål med klimaneutralitet. Ved at gå forrest kan vi inspirere andre og gøre en markant forskel i kampen mod klimaforandringerne«.

Stort fossilt nedsalg i Nederland

Det store nederlandske pensjonsfondet ABP vil selge alle sine eiendeler innen fossil energi. ABP, som håndterer pensjonene til lærere og offentlige ansatte i Nederland, vil kvitte seg med verdipapirer for 15 milliarder euro og regner med å ha solgt mesteparten unna innen første kvartal i 2023. Saken er omtalt blant annet i Financial Times og Reuters.

Nedsalget omfatter 80 selskaper, deriblant Shell, og representerer omkring 3 prosent av de totalt 528 milliarder euro som ABP har plassert.

Styreleder Corien Wortmann-Kool i ABP sier det er nødvendig med radikal endring i fondets investeringsstrategi fordi den globale temperaturøkningen ser ut til å passere 1,5 grader.

Det er noen år siden at den amerikanske aktivisten og skribenten Bill McKibben stilte seg i spissen for divestment-kampanjen, der særlig universiteter ble pekt ut. Denne uken kunne han konstatere at University of Toronto har bestemt seg for å selge sine fossile energiaksjer.

Til angrep på blått hydrogen

Den australske gruvemagnaten Andrew Forrest som leder selskapet Fortescue, går til angrep på blått hydrogen som klimaløsning. Blått hydrogen, basert på gass og karbonfangst, vil uansett gi store utslipp på grunn av metanlekkasjer, mener han. Derfor vil Forrest bruke COP26 til å lobbe for at bare grønt hydrogen skal klassifiseres som klimaløsning. Det er gjennom massive solkraftanlegg i ørkenstrøk at Forrest, som er Australias nest rikeste mann, vil skaffe strøm nok til elektrolyseanleggene. Fortescue er en av verdens største produsenter av jernmalm, men satser nå i økende grad på grønt hydrogen.

Tucker Carlson og Fox News til kamp mot vindkraft

Tucker Carlson, en av de mest populære og kontroversielle tv-stjernene på den amerikanske høyresiden, har valgt vindkraft som sin nye store kampsak. I en «dokumentar» som nå går på Fox News tar Carlson for seg vindkraftens vederstyggeligheter. Programmet er omtalt i en COP26-kommentar i Financial Times, som anbefaler klimafolket som nå er på vei til Glasgow å se Fox News-programmet. Argumentene Carlson presenterer mot vindkraft er velkjente, for eksempel angrepet på utenlandsk eierskap: «It’s foreign companies that will make a fortune.» At det er selskaper fra Spania, Norge og Danmark som opererer vindkraftverkene, opprører ham særlig, ifølge FT.