Hver fredag presenterer Energi og Klima viktige internasjonale klimanyheter fra uken som har gått. Her er mine utvalgte.

Råd om store kutt i EU

EU bør kutte utslippene med 90-95 prosent målt mot 1990, mener EU-kommisjonens offisielle rådgivere – «The EU`s advisory board on climate change». Rapporten som kom torsdag, er et innspill til EU-kommisjonens arbeid med klimapolitikken på bortsiden av 2030 – med retning mot netto null i 2050. For å komme dit mener rådgiverne, som er anerkjente forskere på klima- og klimapolitikk, at nettoutslippene må ned med 90-95 prosent i 2040.

Arbeidet er basert på hva forskerne mener vil være en «fair og feasible» andel av de globale utslippene for EU å kutte for å holde verden på et spor til 1,5 graders oppvarming. Fordi EU-landene har et så stort historisk ansvar for utslippene, mener forskerne at EU bør bidra til utslippskutt gjennom tiltak også i fattigere deler av verden, i tillegg til det som gjøres hjemme. Metoden bak arbeidet har vært å gå gjennom en hel haug med forskningsrapporter og scenarioer som viser hvordan EU kan kutte utslipp.

Se forskeren Joeri Rogeljs tråd for kortversjonen og les Reuters nyhetssak.

Rapporten vil inngå i EU-kommisjonens videre arbeid med en klimapolitikk for 2040. Tiltakene er kjente. Avkarbonisering av kraftforsyningen, elektrifisering i transport og industri, bruk av hydrogen, mer opptak av CO₂ og så videre. For Norge er det spesielt verdt å merke seg at kraftsektoren vil slutte å bruke gass rundt 2040.

Solenergi leverer i Ukraina

Russlands brutale angrep på Ukraina har ødelagt betydelige deler av landets energiforsyning. Skadene er ifølge UNDP og Verdensbanken omkring 10 milliarder dollar, og 12 millioner mennesker er helt eller delvis uten strøm. Det er store skader på kraftverk og kraftledninger, og vi har alle lest og hørt om risikoen knyttet til atomkraftverket i Zaporizizja.

Men den gode historien er at fornybar energi, sol- og vindkraft, fortsetter å levere strøm, selv om også både sol- og vindkraftverk er truffet av granater og raketter. Et desentralisert kraftsystem basert på sol, vind og batterier er mye vanskeligere å slå ut for angriperen, forklarer Artem Semenyshyn i denne artikkelen i PV Magazine, «A bright spot in the darkest hour».

Semenyshyn er leder i den ukrainske solenergiforeningen og rådgiver for visestatsministeren.

Han viser til at Ukraina allerede har bygd ut mye solenergi og at det nå særlig er på hustak det bygges. Men på litt sikt, når krigen er vunnet og gjenoppbyggingen tar til for alvor, kan Ukraina dekke store deler av sitt energiforbruk ved hjelp av vind- og solenergi og også levere grønt hydrogen til Europa.

Stål mot netto null

Stålindustrien kan kutte utslipp og nærme seg netto null mye raskere enn tidligere antatt, ifølge en ny studie fra den tyske tankesmien Agora Industri. Kullet kan være ute av stålindustrien tidlig på 40-tallet, heter det.

Det er gjennom bruk av hydrogen og andre nye teknologier at stålindustrien kan kutte utslipp. Rimelig grønt hydrogen – der det kan produseres – ses som en nøkkel.

Hvis den globale stålindustrien var et land, ville den vært den tredje største utslippsnasjonen og den nest største forbrukeren av kull. Å fjerne utslipp fra slike industrisektorer er helt avgjørende for å kutte klimagasser i tråd med Paris-avtalens mål. Ifølge studien kan grønt stål best produseres i land som i dag er produsenter av jernmalm og som også har relativt lave produksjonskostnader for grønt hydrogen. Dette gjelder blant annet Sør-Afrika, Australia, Brasil og Canada.

Utslippskutt i oppvarming av bygg ble bitter symbolsak

Denne uken ble Tysklands treparti-regjering endelig enig med seg selv om et lovforslag om utslippskutt i byggsektoren, etter måneder med opprivende intern strid. Andelen fornybar energi i nye fyringsanlegg i boliger må være minst 65 prosent, noe som utelukker nye gass- og oljefyrte anlegg. Kravet gjelder fra 2024, men bare for nybygg i nye utbyggingsprosjekter. For eksisterende bygg får huseierne mer tid på seg – her gjelder ikke fornybarkravet før kommunen har lagt frem en plan for utbygging av fjernvarme. Målet er at alle kommuner skal ha dette innen 2028. Regjeringen ville opprinnelig at alle nye fyringsanlegg skulle pålegges fornybarkravet, så det endelige forslaget innebærer en betydelig svekkelse. De Grønne og klimaminister Robert Habeck faller på meningsmålingene og høyreradikale AfD når nye høyder etter det kommentatorer mener er en mislykket håndtering av en viktig klimapolitisk sak.

Byggsektoren forårsaket i 2022 15 prosent av Tysklands klimagassutslipp, og bare 17 prosent av energiforbruket var fornybart. Utslippene fra sektoren må ned over 40 prosent fra 2022-nivået innen 2030 ifølge landets klimalov. Lovforslaget skal nå debatteres i parlamentet før det etter planen vedtas i juli.

Billigere havvind i Kina

Mens kostnadene bade for sol- og vindkraft, også havvind, har økt sterkt de siste årene, meldes det om en motsatt trend fra Kina. Recharge skriver at industrialisering og skalering i havvindindustrien i Kina har drevet den gjennomsnittlige prisen på havvind ned til to $65.7/MWh – $21 lavere enn ellers i verden. Det er tall fra Bloomberg New Energy Finance (BNEF) som viser dette.

I USA er livstidskostnaden ved havvind (LCOE) beregnet til $98/MWh, som er i omtrent det same terrenget som Sørlige Nordsjø.

BNEF mener prisene for sol- og vindkraft vil falle mot midten av århundret slik at sol- og vindkraft vil ha en kostnad (LCOE) på $20/MWh i viktige markeder, mens havvind vil falle til $37/MWh i gjennomsnitt.