Hver uke presenteres redaksjonen i Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som har gått. Her er mine utvalgte.

EU mot netto null i 2050

Natt til fredag konkluderte EU-toppmøtet i Brussel med en enighet om målet om netto nullutslipp i 2050, men uten Polen om bord. Tsjekkia og Ungarn var også som ventet kritiske, men sluttet seg likevel til netto null-målet. EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen har nå mandat fra toppmøtet til å kjøre på med sin ambisiøse grønne agenda – her er det offisielle sluttdokumentetfra møtet. Her er Reuters sak publisert sent natt til fredag. Og er her er en litt lengresak fra Euractiv.

Oliver Geden, den tyske EU-eksperten Energi og Klima forleden intervjuet, skrev på twitter torsdag ettermiddag at han var rimelig sikker på at de tre landene før eller siden vil akseptere målet om netto null, men kanskje ikke før neste år – da EU-budsjettet for perioden 2021-27 skal vedtas. Polen, Tsjekkia og Ungarn ønsker penger til omstilling på toppen av det som ligger i de nåværende ordningene. Euractiv publiserte dennesaken om dette forhandlingsspillet torsdag formiddag. I tillegg til cash er det også et spørsmål om kjernekraft kan telle som grønt. Vi var også innom disse tingene i forrige ukesnyhetsoppsummering #fempåfredag.

Uansett vil EU-kommisjonens prege klima- og energifeltet både i Europa og Norge fremover. I denne saken Energi og Klima hovedpunktene i pakken. Det er en rekke politikkområder som henger sammen – og ikke minst koblingen mellom klima- og handelspolitikken vil bli sentral. Denne i FT går gjennom rekken av problemstillinger knyttet blant annet til ideen om carbon border tax, altså en slags klimatoll overfor produkter fra land uten klimapolitikk. For EØS-landet Norge, som ikke er med i tollunionen og derfor ikke den ytre handelspolitikken, vil dette bli et viktig felt å følge med på. For eksempel har EU-kommisjonens visepresident, Maros Sefcovic, at det kan bli forbud mot import mot batteripakker som ikke følger EUs miljøstandarder. Sefcovic sa dette mandag da han samtidig ga klarsignal til at EUs egne batteriprodusenter kan få 3.2 milliarder euro i statsstøtte.