EUs utslipp ned, men industrien sliter

Etter en pandemiknekk og tilbakeslag er CO₂-utslippene på vei ned igjen i EU, men ikke bare fordi folk er flinke til å spare.

Belchatów-kraftverket i Polen, Europas største brunkull-kraftverk. Starten på koronapandemien ga en brå knekk på utslippene i EU, og returen ga en kraftig økning i fossile brensler. Den viste seg å bli kortvarig, og fossilbruk og utslipp er nå på vei ned. Foto: Czarek Sokolowski/AP/NTB.

Hver fredag presenterer Energi og Klima fem viktige saker fra uken som har gått. Her er mine utvalgte.

EU-utslipp ned 5 prosent, men det er ikke bare gode nyheter

En ny analyse fra Carbon Brief og CREA viser at utslipp i EU-området har sunket med hele 5 prosent de siste tre månedene sammenliknet med samme periode i 2021. Sjefsanalytiker Lauri Myllyvirta slår fast at resultatet står i klar kontrast til tidligere spådommer om nye utslippsrekorder i 2022. Se for eksempel denne fra Bloomberg. Samtidig underbygger det de mer håpefulle tonene fra IEA-analysen vi omtalte i denne spalten for to uker siden.

Hovedfunnet er altså at oppsvingen i bruk av fossile brensler etter pandemien er på retur. Dels har gassetterspørselen sunket i både industri og husholdninger. Dels ble gassbruken presset unormalt opp tidligere i år på grunn av en rekke uforutsette situasjoner:

Men dette er ikke hele forklaringen: Installert kapasitet på solenergi har økt betydelig, og det har gitt positiv effekt. I tillegg har en del av forholdene som førte til høy gassetterspørsel tidligere i år, gitt seg litt. Fransk kjernekraft er tilbake og tørken er over. I tillegg har vindkraftproduksjonen tatt seg opp. Energikrisen var derfor ikke årsak til økningen i fossilbruk, slik det ble fremstilt i denne artikkelen tidligere i år, skriver Myllyvirta.

Tilfellet Sør-Afrika: Forbilde eller hodepine

Rishi Sunaks opprinnelige beslutning om å droppe COP27 var spesielt uheldig siden han også er leder for Just Energy Transition Partnership (JETP), et partnerskap inngått på fjorårets COP26 i Glasgow. Det skal bistå kullavhengige Sør-Afrika, en av verdens mest energiintensive økonomier, i energiomstillingen. Se blant annet denne saken i Financial Times (betalingsmur). Partnerskapet har gått fremover, men det er fortsatt mange skjær i sjøen, og hadde Sunak uteblitt, ville det neppe hjulpet.

Hvorfor er dette så viktig? Fordi som Afrikas tredje største økonomi og verdens 12. største utslipper, kan en virksom plan for avkarbonisering av Sør-Afrika fungere som et slags pilotprosjekt for mange andre land. Se for eksempel denne analysen på Bloomberg (evt her på Washington Post) eller denne fra Carnegie Endowment for mer.

Indonesia vurderer kartell for batterimetaller

Indonesia ser ifølge Financial Times på muligheten til å etablere en styringsstruktur a la oljekartellet OPEC. Målet: Å ta kontroll på prisene i råvaremarkedet til batteriindustrien. Landet er verdens største produsent av ferronikkel, som kan raffineres videre til nikkel som er anvendelig i batteriproduksjon. Også Chile, Argentina og Bolivia, «litiumtriangelet», skal ha vurdert en liknende struktur tidligere. Indonesia skal ennå ikke ha kontaktet dem om et eventuelt samarbeid om et batteri-OPEC.

Det kan uansett være lettere sagt enn gjort å etablere et OPEC for nikkel, skriver Tsvetana Paraskova i Oilprice.com. Mens OPEC-landene for en stor del har sammenfallende interesser og produksjonen i stor grad er statsstyrt, er det ikke tilfellet for nikkel. Nikkelgruvene i Indonesia er for eksempel for en stor del styrt av kinesiske selskaper. I tillegg er det grunn til å tro at både EU og USA vil ha liten sans for en slik konstellasjon. Og de vil kunne finne varene lett andre steder. For selv om rundt 40 prosent av nikkelet på verdensmarkedet stammer fra Indonesia, dreier ikke det seg om høykvalitetsnikkel som kreves i batteriindustrien, ifølge IEA. Det markedet har Russland, Canada og Australia.

Konvertering av ferronikkel til høyere kvalitet er som nevnt mulig, men er normalt ingen spesielt klima- og miljøvennlig prosess. Det har også tidligere vært for dyrt, men økende nikkelpriser på verdensmarkedet har endret det. Mer om dette på Nikkei.com.

Hetebølger er ekstra tøffe for de kaldblodige

Fisker, krypdyr, insekter og andre ektoterme organismer har en ekstrem økning i dødelighet i varmere omgivelser enn de er tilpasset, ifølge en ny forskningsartikkel i tidsskriftet Nature. Se eventuelt pressemeldingen fra forskerne, som er åpent tilgjengelig. Kanskje ikke overraskende at de ektoterme, også omtalt som vekselvarme eller kaldblodige, er spesielt sårbare for økende global gjennomsnittstemperatur, siden de er avhengige av temperaturen i omgivelsene for å fungere. I motsetning til oss endoterme pattedyr og fugler, som fikser temperaturreguleringen selv. Men at dødeligheten dobles for hver grad utover det de normalt tolererer, overrasket det danske forskerteamet. – Funnet tyder på at vi kan ha grovt undervurdert de potensielle følgene av selv moderat global oppvarming, skriver de i sammendraget.