Europeere undervurderer hvor enige klimaforskere er om menneskelige bidrag til global oppvarming. Og nordmenn stikker seg ut som mer klimaskeptiske enn folk i andre land, ifølge en ny studie gjennomført av forskere ved King's College i London.
Deltakerne i studien anslo at 68 prosent av klimaforskere var enige om at mennesker bidrar til global oppvarming. Forskning viser at tallet er nærmere 100 prosent. Ikke egentlig oppsiktsvekkende, siden media har en tendens til å søke konflikt og motstridende synspunkt, mener hovedforfatteren bak studien, Bobby Duffy, ifølge Bloomberg.
Deltakerne fikk også spørsmål om helt grunnleggende klimafakta. Her stakk nordmenn seg på mange områder ut, og ikke i særlig positiv forstand: En av tre nordmenn mener det er liten vits i å endre adferd for å berge klimaet. Det er flere enn i noen av de andre fem landene: Tyskland, Storbritannia, Italia, Polen og Irland. Noen andre eksempler: 24 prosent av nordmenn mener det er feil at klimaendringene i hovedsak er menneskeskapt, 61 prosent mener det er riktig. Tilsvarende for de andre landene i snitt er 16 og 74 prosent, henholdsvis. Nordmenn er også mindre villige til å bruke egne skattepenger på å begrense klimaendringer og unngå bruk av engangsplast.
En mer detaljert presentasjon av resultatene som pdf finner du her.
Forhandlingene i forkant av det neste toppmøtet under FN-konvensjonen om biologisk mangfold stagnerte i Nairobi denne uken. Nå er en rekke miljøorganisasjoner oppgitte, ifølge The Guardian. Generalsekretær Marco Lambertini i WWF hevder blant annet at prosessen lider under fraværende lederskap, og at land som Brasil i praksis saboterer forhandlingene. Nå advares det mot at Biomangfoldets neste toppmøte, COP15 i Montreal i desember, kan bli et «København-øyeblikk». Med henvisning til klima-COP15 i København i 2009, som var en fiasko.
Opprinnelig skulle COP15 blitt holdt i Kunming i Kina i 2020, men ble utsatt hele fire ganger. Pandemien fikk skylden, men som New Scientist påpeker, er flere klimatoppmøter holdt i mellomtiden.
Mange har forhåpninger til at COP15 skal bringe deltakerlandene på vei mot en «Paris-avtale for naturen», en sterk og forpliktende avtale for å verne natur og biomangfold. Men engasjementet, kompromissviljen og viljen til å forplikte seg er foreløpig for lav, ifølge et åpent brev fra flere miljøorganisasjoner til FNs generalsekretær.
Det er ikke bare biomangfolds-COP som har vært utsatt flere ganger de siste par årene. FNs havkonferanse ble endelig åpnet i Portugal denne uken, to år forsinket. Konferansen skulle egentlig vært en sentral del av «Havets superår» i 2020, som igjen skulle sparke i gang havforskningens tiår. Men flere store arrangementer ble utsatt igjen og igjen på grunn av pandemien. Denne uken kunne imidlertid FNs generalsekretær António Guterres endelig åpne FN-konferansen i hjembyen sin Lisboa. Selv om Guterres' åpningstale var dramatisk nok, er det ikke ventet noe veldig håndfast resultat fra toppmøtet. Et utkast til en slutterklæring var allerede klar mandag, som ventes å bli godkjent ved konferansens slutt. Mer spenning knyttes til forhandlingene om en ny havtraktat, en «havets Paris-avtale» som brøt sammen i mars. Neste forhandlingsrunde skal etter planen sluttføres i New York i slutten av august.
Fra i dag av slipper tyskere å betale fornybaravgiften på strømregningen, også kjent som EEG-Umlage. Dermed er et kapittel slutt i Tysklands energiovergang, ifølge Clean Energy Wire. Hensikten er først og fremst å lette belastningen på tyske strømforbrukere, som i likhet med andre land nå lider under uvanlig høye strømpriser. Som også driver tyskere til fortsatt å fyre med gass. Nå vil finans- og klimaminister Robert Habeck at de skal gå over til varmepumper i stedet. Han vil tredoble antallet varmepumper som installeres årlig – fra 154.000 i fjor til 500.000 årlig i 2024. Det kan til og med være et litt snaut mål i lengden: Ifølge Fraunhofer-instituttet trenger Tyskland 12 millioner varmepumper innen 2035 for å være i rute til klimanøytralitet i 2045, ifølge Tagesspiegel.
Da er det et problem at Tyskland har økt importen av varmepumper spesielt fra Kina, noe som også har vært tema i møter mellom EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen og USAs president Joe Biden. Og samtidig blir varmepumpeindustrien redd for kollaps, dersom brå satsing ikke følges opp med forutsigbare rammevilkår, melder Euractiv. Mer på DW (engelsk) og ZDF (tysk).
