Hver uke plukker redaksjonen ut fem aktuelle saker fra internasjonale medier og nettsteder, dette er mine utvalgte:

2018 ble dyrt for forsikringsbransjen

Ekstremvær og naturkatastrofer kostet verdenssamfunnet 225 milliarder dollar i 2018, ifølge forsikringsgiganten AON. Det tilsvarer omtrent 1,9 billioner kroner, eller en snau fjerdedel av oljefondets markedsverdi. Av dette var 90 milliarder dollar forsikrede verdier – 773 milliarder kroner. Dermed blir 2018 det fjerde dyreste naturkatastrofeåret i historien, ifølge Politiken. Skogbranner og tropiske stormer topper statistikken over dyre enkeltkatastrofer. Likevel er de totale kostnadene bare halvparten av det som var tilfelle for 2017, viser rapporten. Overslaget fra AON er noe høyere enn en tilsvarende utregning gjort av en annen forsikringsgigant, Munich RE, for to uker siden. De kom til at ødeleggelsene kostet 160 milliarder dollar (1,4 billioner kroner). AON venter for øvrig at klimaendringene vil få skadebeløpene til å stige fremover. Hyppigere ekstremvær kompliserer også pengepolitikken: Financial Times forteller her hvordan verdens sentralbanker forsøker å håndtere den hodepinen.

Ekstremvarme og oljeleting i Australia

Nok en hetebølge har rammet Australia, denne gangen først og fremst i South Australia. Port Augusta er foreløpig varmeste by, med 49,5°C målt torsdag ettermiddag. Samtidig pågår et tosifret antall skogbranner på Tasmania, flere av dem skal være ute av kontroll. Det er bare snaut to måneder siden provinsen Queensland ble rammet av en hetebølge som fikk 23.000 eksemplarer av storflaggermusarten Pteropus conspicillatus til bokstavelig talt å falle døde om. Også i Adelaide under den pågående hetebølgen detter døde flygehunder fra trærne. I den forbindelse virker det kanskje noe umusikalsk at Australias regjering nå åpner for oljeleting i Australbukta. Det er kontroversielt, men myndighetene har fått kritikk for minskende oljelagre. Australia er avhengig av import av fossile brensler. Og med bare rundt tre ukers forsyning av diesel og bensin på tank i Australia blir klimahensyn raskt forvist til baksetet.

Makt, avmakt og privatfly i Davos

«Globalisering 4.0» var hovedtema for årsmøtet til Verdens økonomiske forum (WEF) i Davos. Nettopp globalisering ble fremmet som løsning på klodens klimaproblemer. Formaninger fra David Attenborough og en felles appell fra den nå verdenskjente svenske skoleeleven Greta Thunberg og eks-klimatopp i FN, Christiana Figueres kapret enkelte overskrifter. Men flere medier var minst like opptatte av at klimaproblemet i det hele tatt var tema på et møte der deltakere for en stor del ankom med privatfly – se for eksempel Fortune, The Guardian og andre. Og det ble en lettvint serve til de som ville hevde at det først og fremst er deltakerne på Davos som er skyld i verdens elendighet. James Hohmann i Washington Post har en interessant analyse om WEF – og de politiske og økonomiske elitenes manglende evne til å ta grep – blant annet på klimafeltet.

Smelting og spenning i nord

Isdekket sørvest på Grønland smelter raskere enn antatt, ifølge ny forskning. Forskerne tror smelting av innlandsisen kan bidra vesentlig til havstigning innen ett til to tiår, ifølge New York Times. De har en grundig gjennomgang av de nye funnene. Se for øvrig også denne artikkelen i The Guardian om hvordan et mer isfritt Arktis skaper økt aktivitet i området – og dermed også opprustning og økt spenning.

Svenske klimaambisjoner

Plutselig hadde Sverige fått ny regjering, og statsminister Stefan Löfven erklærte at «Klimatomställning ska genomsyra politiken» og «Sverige ska bli världens första fossilfria välfärdsnation.» Men leverer de? Det kommer litt an på. Mattias Goldmann fra Tankesmien Fores har gått gjennom klimapunktene i regjeringsavtalen, og er i utgangspunktet positiv: Sverige kommer et godt skritt mot fossilfrihet med denne avtalen. Samtidig er såpass mange punkt koblet til utredninger at vi egentlig også må vente og se. Smertefri blir overgangen imidlertid neppe. For eksempel har et foreslått forbud mot salg av nye biler med forbrenningsmotor fra 2030 allerede møtt kraftig motstand. Også fagforeninger advarer mot å overlate klimaregningen til «vanlige folk». Altså: Eventuelle nye grønne skatter bør også innebære minst et element av økonomisk omfordeling.