Her er ukens fem på fredag, med mine utvalgte saker.

AOC og hennes Green New Deal

AOC –
Alexandria Ocasio-Cortez (29) – har på noen få uker som kongressmedlem flyttet
den politiske dagsorden i USA og satt klima på kartet på en bemerkelsesverdig
måte, sjekk denne kommentaren
i Washington Post. Det er lenge mellom hver gang det dukker opp politikere med så
spesielle kommunikasjonsevner. Har dere ikke sett dette klippet,
så gjør det!

Forslaget om en Green New Deal blir kritisk kommentert i The Economist, det er et dokument med «monumental ambititions and minimal detail», heter det. På twitter får hun applaus fra Todd Stern, som i Barack Obamas dager var sjefsforhandler på klimafeltet. Her er en kommentar i The Atlantic, som forteller om at en ny generasjon har ankommet politikken. Eller ta denne i Vanity Fair, som antyder at støtten utenfor Fox News-ekkokammeret kan være større enn Republikanerne tror. Resolusjonsforslaget om en Green New Deal har AOC lagt frem sammen med Ed Markey (73), demokratisk senator fra Massachusetts. Markey som sammen med sin kollega Henry Waxman sto bak et forslag i 2009 som ville gitt USA et kvotehandelssystem og CO₂-prising etter modell fra EU, men dette ble (dessverre) aldri noe av.

Her er ennyhetssak fra CNBC om forslagene fra AOC og Markey. Hovedpunktet er at USA bør nå «net zero» utslipp innen 2030. På høyresiden mener selvsagt mange at dette er den rene galskap, og at demokratene vil tape på at så «ekstreme» standpunkter fremmes. Her er Fox News dekning, inkludert et klipp med Donald Trumps kommentarer. Mange prominente demokrater har støttet AOC, men ikke Nancy Pelosi. Hva er så innholdet i forslaget? Det er en omfattende politikk-pakke der det heter at det trengs mobilisering på linje med det man så under andre verdenskrig for å møte klimakrisen. Det inneholder klimapolitiske tiltak som å bygge ut fornybar energi, raske jernbanelinjer, ta vare på økosystemer – og tiltak for tilpasning til klimaendringene man vet kommer. Med andre ord det som trengs for å begrense klimaendringene og for at USA skal kunne ta internasjonalt lederskap i klimakampen.

Det ville vært et stort steg for menneskeheten om AOC klarer
å oppnå støtte til dette. Hun blir i sannhet spennende å følge.

Risiko for økologisk og økonomisk sammenbrudd

En ny rapport fra den venstreorienterte britiske tenketanken
IPPR viser frem trusselen om et økonomisk
og økologisk sammenbrudd, der flere ulike faktorer sammen bidrar til å skape et
risikobilde som så langt har vært undervurdert. Det dreier seg om
klimaendringer, havforsuring, dårligere avlinger, sviktende pollinering og
kjemisk forurensning. Når dette slår til samtidig kan konsekvensene bli store,
skriver The Guardian, som refererer fra rapporten. Denne uken har gitt store
nyhetsoppslag om fallet i tallet på insekter. Det er når slike endringer skjer
i kombinasjon med andre forhold at de store konsekvensene kan inntreffe.

Å gjennomføre Paris-målene vil øke sysselsettingen og veksten
i EUs økonomi, viser en ny studie omtalt i Financial Times. Land som Spania og Tyskland vil komme bedre ut enn Polen.

Klimadom stopper kullgruve

For første gang har en domstol i Australia stoppet en ny kullgruve med henvisning til klimagassutslippene kullet representerer, skriver Nature. Australia er verdens største kulleksportør og industrien har hatt bred støtte – særlig på den konservative siden i politikken. Dommeren i New South Wales Land and Environment Court, Brian Preston, skriver ifølge Reuters i kjennelsen at gruven og klimagassutslippene forbundet med den, ville øke de globale utslippene "at a time when what is now urgently needed, in order to meet generally agreed climate targets, is a rapid and deep decrease in GHG emissions."

"In short, an open cut coal mine in this part of the Gloucester valley would be in the wrong place at the wrong time".

Situasjonen i Australia er ikke helt uten parallell til den norske. Argumentene som dommeren anvender kunne vel like gjerne vært brukt mot nye oljefelt i Barentshavet? Argumentet om at australsk kull er renere enn annet kull er ganske mye brukt i debatten.

Australia har gode vind- og solressurser og kan ifølge en ny studie oppnå en kraftforsyning som er 100 prosent fornybar innen 2032. Landet er sterkt preget av klimarelatert ekstremvær. Krøtter har druknet i hundretusenvis etter at voldsomme regnskyll overtok etter tørke nylig. Her er en gjennomgang av australsk klimapolitikk i FT.

Raskere slutt på kullet i Tyskland?

Tyskland kan ifølge kullkommisjonen som nylig la frem sin rapport
først stenge sitt siste kullkraftverk i 2038. Men nedbyggingen kan komme til å
skje mye raskere enn dette, argumenterer
FTs energikommentator Nick Butler. Han viser til at både Frankrike og
Storbritannia bygde ned sine kullsektorer relativt raskt, og at ingen vil
investere nye penger i en dødsdømt industri. De berørte regionene kan i sin tur
også tenke at det gjelder å være tidlig ute, heller enn sent. Det er ingen
viktige tekniske hindre i veien for nedbyggingen, og dynamikken peker derfor i
retning av at det kan gå atskillig raskere enn kommisjonens rapport legger opp
til. Vil du vite mer om Tysklands vei vekk fra kullet, så les denne
fra kollega Olav Anders Øvrebø.

Mens vi er innom Europas energiomstilling, så tar vi med denne lille snutten om Frankrikes krafteksport. Landet, som har en stor kjernekraftsektor, hadde en nettoeksport på 60TWh til sine naboland i fjor. Det er et svært viktig bidrag til renere strøm i Europa.

Breene i Alpene smelter

Denne reportasjen i New York Times er både trist og vakker. Den viser, i bilder, tekst og grafikk, hvordan isbreene i de sveitsiske alpene er i ferd med å smelte bort. Sveits har 1500 isbreer. Siden 2001 har de gått tilbake hvert år. I 2090 kan de være så godt som borte. I 2017 forsvant 3 prosent av ismassene, 2018 var også et år der mye is ble borte. Alle som har besøkt de sveitsiske alpene de siste årene kan ved selvsyn se hvordan breene krymper. Reportasjen viser Aletch og Oberaletch-breene, som ligger i Berner-alpene på nordsiden av Rhonedalen i kantonen Wallis/Valais. Som Norge er Sveits et vannkraftland. Smeltingen av breene gjør at vannkraftproduksjonen har økt de siste årene, men når de forsvinner vil produksjonen også gå ned. NYT-reportasjen viser hvordan sveitsiske vannkraftselskaper planlegger å bygge nye dammer for å tilpasse seg de endrede forholdene. Ingeniørkunst i bratt fjellterreng er en sveitsisk spesialdisipiln, så de får det nok til. Men vakre vandringer langs Aletch kan det bli slutt på.