Australia øyner 100 prosent fornybar
Australias store solressurser kan hjelpe landet til et raskt grønt skifte mot 2030.
Hver fredag presenterer redaksjonen fem nyhetssaker fra uken som er gått. Her er mine utvalgte:
I kø for å bygge ut sol, vind og lagring i Australia
Investorer viser stor interesse for å bygge ut ny sol- og vindkraft og tilknyttede energilagringsprosjekter i det australske markedet. Så stor at alle planlagte og innmeldte prosjekter summerer seg til 100 GW, nok kapasitet til å erstatte all fossil kraftproduksjon og gi Australia 100 prosent fornybar strøm innen 2030, skriver RenewEconomy. Oversikten over utbyggingsplanene er hentet inn av norske Rystad Energy. Omstillingen til bare ren strøm, hvis Australia bestemmer seg for det, blir alt annet enn enkel: Det må bygges flere nettforbindelser og mer lagringskapasitet, og sol- og vindparkene må komme på de rette stedene. Men den raske økningen i nye prosjekter – 6,65 GW bare i januar og februar i år – viser potensialet og gir grunn til optimisme. Australias elektrisitet ble i 2016-17 produsert med brunkull og steinkull (63 prosent), gass (20 prosent) og fornybar (16 prosent).
Syklon-katastrofe forverres av mangelfull klimatilpasning
Nødhjelpsarbeidet er kommet i gang etter syklonen Idais herjinger i Mosambik, Zimbabwe og Malawi. Opptil 2,6 millioner mennesker kan være rammet av det som er en av de verste katastrofene forårsaket av uvær på den sørlige halvkule. Klimaforskere er klare på at klimaendringer bidrar til mer intens nedbør i forbindelse med slike hendelser, forklarer Friederike Otto ved Oxford-universitetet. I tillegg blir flomskadene verre på grunn av havstigning. BBC har samlet fotografier som viser noe avomfanget av ødeleggelsene etter Idai.
Idai viser hvordan fattige land rammes hardere av ekstremvær på grunn av sårbar infrastruktur og mangelfull klimatilpasning. "Afrika står bare for 4 prosent av globale klimagassutslipp mens de mest industrialiserte landene (G20) står for 80 prosent, men kontinentet betaler den høyeste prisen," skriver klimaaktivisten Landry Ninteretse. Listen over land som slipper ut minst per innbygger domineres av afrikanske land.
Tiltak for å gjøre samfunn mer robuste bør være et fast innslag i gjenoppbyggingsarbeid, mener utviklingseksperter. BBC nevner et eksempel fra Bangladesh, der skoler bygges i høyere lende slik at de kan brukes som tilfluktssteder under uvær.
Elbusser kutter olje – så det monner
Innen utgangen av 2019 vil elbusser fjerne behovet for 270.000 fat diesel per dag, ifølge en rapport fra Bloomberg New Energy Finance. Det er særlig i Kina at elektriske busser har slått gjennom. Bidraget til redusert oljeetterspørsel herfra er over tre ganger så høyt som effekten av alle verdens elbiler, slår rapporten fast. Bussene monner mer enn Tesla & co på grunn av størrelsen og at de er i konstant bruk. 1000 elbusser på veien fjerner 500 fat diesel daglig, ifølge estimater. Innen 2040 vil elektriske kjøretøy eliminere etterspørsel tilsvarende så mye som 6,4 millioner fat per dag.
Gjennombrudd for subsidiefri solenergi i Europa
Støtteordninger har vært nødvendig for å få ned kostnader i en innledende fase, men nå er et gjennombrudd på gang for subsidiefri solenergi i Europa. I søreuropeiske markeder er store prosjekter allerede i sving, og nå kommer land lenger nord etter. I York i Nord-England bygger Gridserve et prosjekt på 37 MW solceller med tilknyttet batterianlegg. I nordtyske Rostock kommer et prosjekt på 85 MW der produksjon for de neste 15 årene er solgt til et stort energiselskap. Dette er bare noen av tegnene til nytt oppsving i det europeiske solenergimarkedet. Digitalisering og smarthus, bedrifter som vil dekke sitt energibehov med ren kraft, utslippsfri hydrogen, høyere CO₂-priser og forpliktende utslippskutt - alt dette bidrar til en ny dynamikk som kan gjøre Europa til en globalt ledende region i en soldrevet økonomi, skriver Terje Osmundsen i en analyse for Energi og Klima.
Strategisk viktig militærbase oversvømmet
En storm i Nebraska sist uke førte til store oversvømmelser på luftforsvarets base Offutt. Et av flyene som skal fungere som USAs kommandosentral i nødsfall – for eksempel ved et atomangrep - måtte forlate basen. Like ved ligger Strategic Command, som har kommandoen over landets kjernefysiske arsenal, men bygningen ligger på en høyde og ble ikke rammet. USAs militære ledere har lenge ansett klimaendringer som et nasjonalt sikkerhetsproblem og advart om følgene, noe som har ergret president Donald Trump. I en rapport fra januar i år sier forsvarsdepartementet at oversvømmelser, tørke og branner knyttet til klimaendringer utgjør en trussel mot to tredjedeler av forsvarsinstallasjonene.