Blir 2020 klimarisiko-året?
Klimarisiko blir den sentrale kjerneverdien i finansgiganten Blackrocks investeringsstrategi, skriver toppsjef Larry Fink. Les også om WEFs Global Risk Report, vekst i fornybarinvesteringer, EUs «Green Deal» og rekordvarme hav i 2019.
Hver uke plukker redaksjonen i Energi og Klima ut fem saker fra ukens internasjonale nyhetsbilde. Her er mine utvalgte:
Blackrock setter klima i sentrum
I sitt årlige brev til verdens næringslivstopper erklærer Blackrock-sjef Larry Fink at investeringsgiganten fra nå av vil unngå selskaper som utgjør bærekraftrisiko, melder New York Times. Bærekraft, og da spesielt klimahensyn, skal fra nå av være den sentrale kjerneverdien i Blackrocks investeringsstrategi, erklærer Fink i brevet. Han mener finansverdenen er inne i en fundamental endringsprosess på grunn av klimaendringene, og at det vil få høyst praktiske konsekvenser. Som han skriver: «In the near future – and sooner than most anticipate – there will be a significant reallocation of capital».
Denne klare meldingen fra topplederen for den globale investeringsgiganten kommer for så vidt ikke helt ut av det blå: Blackrock var blant aksjonærene som i 2017 presset oljegiganten ExxonMobil til å ta klimarisiko mer på alvor. I fjor advarte Blackrock også om at investorer generelt undervurderte kostnader knyttet til fysisk klimarisiko. Senere samme år kom for øvrig en rapport som antydet at Blackrock hadde tapt over 90 milliarder dollar i fossilinvesteringer fordi også de hadde ignorert klimarisiko i egen portefølje.
Blackrock har også måttet tåle hard kritikk fra mer aktivistiske investorer for ikke å gå lenger i å stille krav til energiselskapene de investerte i – se saker fra The Guardian og CNBC om dette. Aktivister som 350.org-grunnlegger Bill McKibben tvitret imidlertid denne uken entusiastisk om uttalelsene til Blackrock-sjefen.
Klima- og miljørisiko preger risikorapport
Hvert år lanserer Verdens økonomiske forum, WEF, sin Global Risk Report. Rapporten opererer med to kategorier – likelihood og impact, altså hvor sannsynlig det er at trusselen realiseres, og hvor stort skadeomfang det får om det skjer. Klimarelatert risiko utgjør topp fem i den første kategorien, tre av fem i den andre. Ifølge WEF selv er det første gang siden rapportene begynte å komme ut – i 2006 – at én kategori har dominert rapporten så ettertrykkelig. Rapporten vektlegger også faren for økt politisk og økonomisk polarisering, i en tid der økt samarbeid er kritisk for at verdenssamfunnet skal få bukt med alle truslene det står overfor.
– Det politiske landskapet er polarisert, havnivået stiger og klimabrannene raser. Dette er året der verdens ledere må jobbe med alle samfunnssektorer for å reparere og gjenopplive systemet for internasjonalt samarbeid, sier WEF-sjef Børge Brende i en pressemelding. Samtidig advarer Emilio Granados Franco, Global Risks-topp i WEF, mot at ensidig fokus på klimarisiko kan skape blindsoner – fordi klima, miljø og økonomi henger så tett sammen. Rapporten ble lansert denne uken i forkant av det årlige Davos-møtet, som åpner tirsdag 21. januar.
Investeringshopp i havvind sikret global fornybarvekst
Det ble investert 282,2 milliarder dollar i ny fornybar kraftkapasitet i 2019, en liten oppgang på 1 prosent fra året før, ifølge tall fra Bloomberg New Energy Finance (BNEF). En rekke store investeringer i havvind mot slutten av året bidro sterkt til veksten. Havvind økte 19 prosent til 29,9 milliarder dollar. Vindkraft totalt sett var den største energitypen med en økning på 6 prosent til 138,2 milliarder, mens investeringene i solenergi gikk ned 3 prosent til 131,1 milliarder dollar. Markedet i Kina er stadig verdens største, men hadde en nedgang i forhold til fjoråret. I USA økte investeringene med hele 28 prosent. Europa hadde en nedgang på 7 prosent, men så sterk vekst i solenergi i Spania. Som tidligere år fører fallende kostnader til at investorene får mer fornybarkapasitet for pengene – sol og vind økte med rundt 20 GW i forhold til 2018 (tallene fra BNEF inkluderer ikke stor vannkraft).
I sine spådommer for 2020 venter BNEF et nytt vekstår med samlede investeringer på 300 milliarder dollar. Bak dette estimatet ligger det økt finansiering av havvind i Europa og fortsatt sterk vekst i vind og sol i USA. BNEF venter sterk vekst i vindkraft i 2020 i land som USA, Kina, Sverige, Norge og Spania. Også solenergi står foran et godt år; stadig flere prosjekter vil bygges uten direkte subsidier.
Grønt lys fra EU-parlamentet
EU-kommisjonens «Green Deal»-forslag gikk gjennom EU-parlamentet med overveldende flertall onsdag: 482 stemte for mens 136 stemte mot. Tidligere samme uke viste kommisjonen hvordan de tenker seg at dette skal løses økonomisk: EU skal utløse 1 billion euro i investeringer – altså ett tusen milliarder euro – over det neste tiåret for å avkarbonisere unionens økonomi frem mot 2050. Om lag halvparten skal komme over EUs budsjett, resten skal mobiliseres fra privat sektor, Den europeiske investeringsbanken og andre offentlige og private finansieringskilder. I tillegg skal det etableres en «Just Transition Mechanism» som skal hjelpe de som ellers vil bli hardt rammet av avkarbonisering, som polsk kullindustri. Denne mekanismen skal til sammen utløse 100 milliarder euro over samme tidsrom.
Det er neppe nok, noe EUs klimasjef Frans Timmermans også erkjenner – men han karakteriserer den som en god begynnelse. Samtidig advarer Timmermans om at erkjennelsen av hvor omfattende prosessen med å avkarbonisere EU faktisk vil bli. I et intervju med Financial Times sammenlikner han den disruptive kraften i avkarboniseringen med det samfunnet gikk gjennom under Den industrielle revolusjon.
– Vi har et stykke å gå før dette synker inn overalt, sier han. For mer om Europas «Green Deal», se denne saken fra Energi og klima fra desember i fjor da kommisjonspresident Ursula von der Leyen annonserte planen. Du finner også en grei oversikt på kommisjonens hjemmesider.
Rekordvarmt hav i 2019
Forrige uke kunne vi melde at 2019 ifølge Copernicus-programmet ble det nest varmeste som noensinne er registrert, men da var det snakk om lufttemperaturen (dette er nå også bekreftet av andre forskningsinstitusjoner, se Klimavakten). For verdenshavene ble 2019 det varmeste året noensinne målt, viser en ny studie. Ifølge de kinesiske og amerikanske forskerne som står bak studien var snittemperaturen i 2019 soleklart det høyeste man har målt. I tillegg er de fem siste årene også de fem varmeste som noensinne er målt når det gjelder havtemperatur. Mengden energi som må tilføres verdenshavene for å skape denne oppvarmingen tilsvarer fem Hiroshima-bomber hvert sekund, melder CNN. Se også omtale i The Guardian og New York Times.