Hvert år lanserer Verdens økonomiske forum, WEF, sin Global Risk Report. Rapporten opererer med to kategorier – likelihood og impact, altså hvor sannsynlig det er at trusselen realiseres, og hvor stort skadeomfang det får om det skjer. Klimarelatert risiko utgjør topp fem i den første kategorien, tre av fem i den andre. Ifølge WEF selv er det første gang siden rapportene begynte å komme ut – i 2006 – at én kategori har dominert rapporten så ettertrykkelig. Rapporten vektlegger også faren for økt politisk og økonomisk polarisering, i en tid der økt samarbeid er kritisk for at verdenssamfunnet skal få bukt med alle truslene det står overfor.
– Det politiske landskapet er polarisert, havnivået stiger og klimabrannene raser. Dette er året der verdens ledere må jobbe med alle samfunnssektorer for å reparere og gjenopplive systemet for internasjonalt samarbeid, sier WEF-sjef Børge Brende i en pressemelding. Samtidig advarer Emilio Granados Franco, Global Risks-topp i WEF, mot at ensidig fokus på klimarisiko kan skape blindsoner – fordi klima, miljø og økonomi henger så tett sammen. Rapporten ble lansert denne uken i forkant av det årlige Davos-møtet, som åpner tirsdag 21. januar.
Det ble investert 282,2 milliarder dollar i ny fornybar kraftkapasitet i 2019, en liten oppgang på 1 prosent fra året før, ifølge tall fra Bloomberg New Energy Finance (BNEF). En rekke store investeringer i havvind mot slutten av året bidro sterkt til veksten. Havvind økte 19 prosent til 29,9 milliarder dollar. Vindkraft totalt sett var den største energitypen med en økning på 6 prosent til 138,2 milliarder, mens investeringene i solenergi gikk ned 3 prosent til 131,1 milliarder dollar. Markedet i Kina er stadig verdens største, men hadde en nedgang i forhold til fjoråret. I USA økte investeringene med hele 28 prosent. Europa hadde en nedgang på 7 prosent, men så sterk vekst i solenergi i Spania. Som tidligere år fører fallende kostnader til at investorene får mer fornybarkapasitet for pengene – sol og vind økte med rundt 20 GW i forhold til 2018 (tallene fra BNEF inkluderer ikke stor vannkraft).
I sine spådommer for 2020 venter BNEF et nytt vekstår med samlede investeringer på 300 milliarder dollar. Bak dette estimatet ligger det økt finansiering av havvind i Europa og fortsatt sterk vekst i vind og sol i USA. BNEF venter sterk vekst i vindkraft i 2020 i land som USA, Kina, Sverige, Norge og Spania. Også solenergi står foran et godt år; stadig flere prosjekter vil bygges uten direkte subsidier.
EU-kommisjonens «Green Deal»-forslag gikk gjennom EU-parlamentet med overveldende flertall onsdag: 482 stemte for mens 136 stemte mot. Tidligere samme uke viste kommisjonen hvordan de tenker seg at dette skal løses økonomisk: EU skal utløse 1 billion euro i investeringer – altså ett tusen milliarder euro – over det neste tiåret for å avkarbonisere unionens økonomi frem mot 2050. Om lag halvparten skal komme over EUs budsjett, resten skal mobiliseres fra privat sektor, Den europeiske investeringsbanken og andre offentlige og private finansieringskilder. I tillegg skal det etableres en «Just Transition Mechanism» som skal hjelpe de som ellers vil bli hardt rammet av avkarbonisering, som polsk kullindustri. Denne mekanismen skal til sammen utløse 100 milliarder euro over samme tidsrom.
Det er neppe nok, noe EUs klimasjef Frans Timmermans også erkjenner – men han karakteriserer den som en god begynnelse. Samtidig advarer Timmermans om at erkjennelsen av hvor omfattende prosessen med å avkarbonisere EU faktisk vil bli. I et intervju med Financial Times sammenlikner han den disruptive kraften i avkarboniseringen med det samfunnet gikk gjennom under Den industrielle revolusjon.
– Vi har et stykke å gå før dette synker inn overalt, sier han. For mer om Europas «Green Deal», se denne saken fra Energi og klima fra desember i fjor da kommisjonspresident Ursula von der Leyen annonserte planen. Du finner også en grei oversikt på kommisjonens hjemmesider.
