Britene gir full gass for offshore vind

Hver uke presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem viktige saker fra uken som har gått. Her er mine utvalgte.

Massive volum offshore vind kommer i UK

Det vil skje en massiv utbygging av offshore vind i Storbritannia de nærmeste årene. En avtale mellom fornybarindustrien og regjeringen skal sikre at 30 prosent av britenes kraftforbruk i 2030 kommer fra offshore vindkraft. Dette betyr en voldsom vekst i årene fremover. Det skal bygges ca 2 GW i året, det innebærer store investeringer og betydelige markedsmuligheter også for norske selskaper som arbeider i sektoren. Siktemålet er at det skal bygges opp en industri som også skaper et betydelig antall arbeidsplasser. Her er BBCs sak om planene. Her er et innlegg fra Claire Perry, ministeren som har ansvaret for feltet. Britene vil også bidra til å spre offshore vind-teknologi internasjonalt, slik at land som Vietnam og Indonesia lettere kan bruke denne kraftkilden heller enn fossil energi.

Selve avtalen kan spesielt interesserte finne her, men denne bloggen fra Stephen Bull, som leder Equinors arbeid med offshore vind i UK, er en grundig gjennomgang. Selv om det skal bygges mye, mener Greenpeace og andre miljøorganisasjoner at planene burde vært mer ambisiøse.

For Norge og norske virksomheter er endringene i Storbritannia verdt å følge med på. I grove trekk ser bildet slik ut: Gassbehovet vil falle, men raskere i kraftsektoren enn i varmemarkedet. Investeringsmulighetene i offshore vind vil være økende. Samtidig får britene et større behov for å «mellomlagre» vindkraften sin, for eksempel i norske vannmagasiner.

Europas energiomstilling – det store bildet

Den Berlin-baserte tankesmien Agora Energiewende presenterte denne uken en rapport som viser hvordan EU kan nå klimamålene til 2030 og ytterligere forsere utslippsreduksjonene frem mot midten av århundret. Euractiv hovedpoengene og interesserte kan se opptak av presentasjonen av rapporten på . Selve rapporten lastes ned. Blant forslagene er å etablere en «skyggepris» på 80-100 euro pr tonn CO₂ for å bruke i all slags planlegging og beslutninger i ny infrastruktur. Ellers pekes det blant annet på skjerpede utslippskrav for biler og tyngre kjøretøyer, avkarbonisering av drivstoff for fly og skip – og bruk av offentlige innkjøp for å fremme blant annet lavkarbon-sement.