Én ting er sikkert:Joe Biden lovet mye på klimafeltet, men har til nå levert lite. Det hastet i høst, nå renner tiden snart ut, ifølge flere analytikere New York Times har snakket med.
2021: Selv med La Niña ble det varmt
Vi må nok vente noen uker før analysene er helt ferdige, men allerede nå kan det fastslås: 2021 går inn i historien som et av de varmeste årene noensinne registrert. Foreløpige tall viser at året vil bli det femte, sjette eller syvende varmeste året siden systematiske temperaturmålinger ble innført, melder Bloomberg Green. Ikke like varmt som 2016, 2017, 2019 og 2020, men omtrent på nivå med 2015 og 2018.
Og for dem som har falt av allerede: De syv siste årene, fjoråret inkludert, er altså de syv varmeste som er målt. Dette handler bare om rekkefølgen blant de tre minst varme. Fjoråret ligger foreløpig litt under trendlinjen, godt hjulpet av at slutten av året ble preget av en La Niña-episode som ga kjøligere vær på den sørlige halvkule i årets siste måneder.
Vil du gå dypere?Det er den profilerte klimaforskeren Zeke Hausfather som står for utregningene, først meldt om på Twitter og basert på data fra EUs Copernicus-program. Dette gjelder altså gjennomsnittstemperaturer ved overflaten, målt verden over. For spesielt interesserte er dataene åpent tilgjengelig i csv-format her.
Mer data om 2021 kommer utover vinteren og våren. I mellomtiden kan du mimre litt om året som gikk med et par klimaårskavalkader. Prøv for eksempel disse fra New York Times og The Guardian. Og hvis du lurer på hva La Niña egentlig er, men ikke tør spørre: Les denne utmerkete gjennomgangen av klimaforsker Lea Svendsen.
Høye gasspriser skaper problemer i Europa
I slutten av desember snudde skip med LNG halvveis til Asia og satte kursen mot Europa med tankene fulle av gass. Det ga en etterlengtet knekk i gassprisrallyet i romjulen, men nå er prisene nok en gang på vei opp. Sviktende forsyninger fra Russland får skylden, ifølge Reuters. Og selv om den russiske gasseksportøren Gazprom har levert etter kontraktene til Europa, har de ikke oppfylt sitt eget mål om økte leveranser.
Gassen har faktisk ofte flytt i motsatt retning i det siste, fra Europa og østover. Hvorfor? Fordi europeiske gassleverandører like før nyttår gamblet på lavere priser og heller tømte reservetanker i Tyskland. Det virket nok fornuftig der og da, men fungerer bare så lenge man har gass på tanken. Og nå har altså prisene steget i stedet. Dermed har Gazproms hovedsamarbeidspartner i Tyskland, Uniper, fått likviditetsproblemer. De sikret seg denne uken svimlende 100 milliarder kroner i kreditt fra hovedaksjonær Fortum og den tyske banken KfW for å sikre fremtidige gassleveranser til kundene sine. Og i Storbritannia gruer bedriftseiere seg til gass- og strømregningene kommer.
Kommer det mer gass snart?Unipers toppsjef Klaus-Dieter Maubach sa denne uken til Rheinischer Post (betalingsmur, se referat i Reuters) at han håpet klarsignalet for Nord Stream 2-rørledningen kan komme mot midten av året. Det vil kunne lette litt av trykket på energiprisene i Europa. Men det kan også komme storpolitikk i veien: Les vårt ekspertintervju med Ingerid Maria Opdahl fra Institutt for forsvarsstudier for mer om dette.
Fossilselskaper kjøper «annonsetreff» i Google
Fossilselskaper er blant de største kjøperne av annonser som ser ut som søketreff i Google. Nærmere bestemt når brukere søker på ord og uttrykk knyttet til global oppvarming og klimaendringer, melder The Guardian. Mediehuset har sammen med tankesmien InfluenceMap foretatt en kartlegging på treff etter søk på 78 ord og uttrykk knyttet til klima. I om lag 20 prosent av tilfellene gikk de betalte treffene til petroleumsselskaper som ExxonMobil eller Shell, eller andre selskaper med fossilinteresser.
Er det så nøye, da? Ifølge The Guardian bruker for eksempel Shell søk på «net zero» til å markedsføre egen netto-null-strategi. Det vil nok mange synes er relativt uskyldig. Det problematiske er imidlertid at mange brukere ifølge InfluenceMap sliter med å skille slike treffannonser fra faktiske søkemotortreff. Ifølge en undersøkelse i regi av Varn, som driver med søkemotoroptimalisering, sliter i underkant av 60 prosentav brukere med å se forskjell. Jack Carbone, senioranalytikeren i InfluenceMap, mener derfor dette er en form for grønnvasking:
– Olje- og gasssektoren har gått bort fra å bestride vitenskapen om klimaendringer og forsøker nå i stedet å påvirke den offentlige debatten om avkarbonisering til sin fordel, sier han til The Guardian.
Verdens største pumpekraftanlegg åpner i Kina
I Hebei-provinsen nordøst i Kina, rundt 200 kilometer i luftlinje nord for Beijing, åpnet denne uken verdens største pumpekraftverk. Fengning-anlegget består av 12 pumpeturbiner på 300 MW hver, altså 3,6 GW totalt. Magasinkapasiteten er på 6,6 TWh, ifølge PV-Magazine.
Anlegget er ledd i en større satsing på pumpekraft i Kina. I dag er den installerte kapasiteten på slike anlegg på 30 GW ifølge fornybarenergibyrået IRENA. I løpet av 2025 skal dette ha økt til 62 GW. Innen utgangen av 2030 skal det videre dobles igjen til 120 GW, melder CleanTechnica. Flere anlegg planlegges ferdigstilt bare i løpet av 2022.
