Hver uke plukker redaksjonen ut fem nyhetssaker fra uken som er gått. Her er mine utvalgte:

DIESELFORBUD I BMW-ENS HJEMBY? Ordføreren i München, Dieter Reiter, har denne uken skapt debatt i Tyskland med sitt forslag om å forby dieselbiler i Bayerns hovedstad. Det skriver Reuters. Dieselbilene medfører helseskadelig lokal forurensning. Ifølge ordfører Reiter – som representerer det sosialdemokratiske partiet SPD – er det lite sannsynlig at bilistene kan fortsette å forurense som før. Også Hamburg og Stuttgart sysler med tanken om et dieselforbud, og hvis München nå slår følge kan utviklingen virkelig få konsekvenser: det kan bidra til at den store, tyske bilindustrien får fart på arbeidet med å utvikle flere elmotorer på bekostning av brenselsmotorer og at tyske forbrukere i større grad velger elbiler fremfor fossile. Saken har dessuten økonomiske konsekvenser både hos private bileiere og for leasingselskaper som har store verdier pløyd ned i bilflåter som består av dieselfarkoster. Dette kan trygt komme inn under betegnelsen klimarisiko grunnet regulatoriske endringer. Å foreslå noe slik i BMWs hjemby er vel omtrent like provoserende som å være siddis og ta til orde for en gradvis avvikling av oljenæringen. Harmdirrende innsigelser er i alle fall å finne i tyske aviser. Siste ord er nok langt ifra sagt.

CO₂-UTSLIPPENE FRA KRAFTPRODUKSJONEN BEGYNNER Å FALLE OM TI ÅR: Den årlige New Energy Outlook fra Bloomberg New Energy Finance ble lagt frem denne uken. Prognosene viser at CO₂-utslippene fra verdens kraftsystemer kommer til å toppe seg og deretter falle tidligere enn antatt, i 2027. CO₂-utslippene fra energiproduksjonen vil være 4 prosent lavere i 2040 enn de var i 2016, ifølge BNEF. Rapporten viser at energiomstillingen i kraftproduksjonen er ustoppelig særlig takket være kraftige prisfall for sol- og vindkraft, og fordi batterier tar en mye større rolle i transportsektoren og for å balansere tilbud og etterspørsel i kraftsektoren. Boligeieres kjærlighet til solen vokser, heter i rapporten, ifølge prognosene vil solenergi på taket i 2040 utgjøre 24 prosent av elektrisiteten i Australia, 20 prosent i Brasil, 15 prosent i Tyskland, 12 prosent i Japan og 5 prosent i USA og India. Kull til elproduksjonen faller med 87 prosent i Europa og 45 prosent i USA innen 2040. Alt ifølge New Energy Outlook 2017 som er proppfull av snaddermat for den som vil sette seg inn i hva vi har i vente innen elproduksjon globalt de neste tiårene. Oppsummert: det går den rette veien, men tempoet i energiomstillingen samsvarer langt ifra med behovet. Til det går det for tregt.

BP: OVERRASKENDE NEDGANG FOR DIESELFORBRUKET I KINA: Oljeselskapet BP leverte denne uken 2017-utgaven av sin årlige rapport Statistical Review of World Energy. Kollega Olav Anders Øvrebø har i artikkelen BP: Global nedgang for kull blir en varig trend – publisert her på Energi og Klima – redegjort oversiktlig for hovedpunktene i BPs nye oversikt. Med få stikkord kan det oppsummeres slik: Stor nedgang i kull, fornybar og særlig sol vokser raskt samtidig som etterspørselen etter olje og gass har økt. For tredje år på rad er det utflating i CO₂-utslippene. Rapporten har fått mye oppmerksomhet internasjonalt. Bloomberg trekker særlig frem en overraskende endring som viser at Kinas modne økonomi forandrer energibransjen: landets forbruk av diesel, drivstoffet for millioner av lastebiler, tog, gaffeltrucker og gravemaskiner, gikk ned i fjor for første gang siden begynnelsen av 1990-tallet. Nettstedet OilPrice.com trekker frem at verdens fossile brenselforbruk ikke har vært høyere. –Demand for crude oil set a new all time-high in 2015. Despite all the hype about electric vehicles and peak oil demand, the world’s oil demand continues to grow unabated — growing a robust 1.9 million barrels per day (bpd) from 2014 (+1.9 percent year-over-year), skriver OilPrice.

ANBEFALER OLJESELSKAPENE Å DIVERSIFISERE: Omtrent samtidig med at BP publiserte sine 2017-tall la analyseselskapet Wood Mackenzie frem en ny rapport som viser at de største olje- og gassprodusenter fremover kommer til å investere mer av sin kapital i utvikling av vind- og solenergi. Dette fordi avkastning fra fornybare energikilder vil kunne overstige enkelte hydrokarbonprosjekter, skriver The Guardian. Wood Mackenzie arbeider særlig med analyser innen olje, gass, metall og kull og i rapporten heter det at de fleste olje- og gasselskaper nå har innsett at utviklingen innen fornybar energi er en megatrend og en eksistensiell risiko for kjernevirksomheten deres. Den raske veksten i fornybar energi er både en trussel og en mulighet som selskaper som BP, Shell og Total ikke kan ignorere, mener Wood Mackenzies forskergruppe. Den anbefaler selskapene å sikre seg ved å diversifisere. Råvareanalytikerne i Wood Mackenzie har kommet frem til at de store energiselskapene må bruke mer enn 350 milliarder dollar på vindkraft og solenergi innen 2035 for å ta en stor nok markedsandel. I artikkelen vises det blant annet til at Statoil har investert i verdens første flytende havmøllepark utenfor Skottland.

DIN GUIDE TIL FOSSILE SUBSIDIER: Subsidier til fossilindustrien er et ømtålig tema både her til lands og i andre land som produserer fossil energi.  Subsidiene er dyre og bidrar til å forsinke energiomstillingen. FN har estimert at det brukes om lag 500 milliarder dollar hvert år til subsidiering av fossil energi. Særlig går pengene med til å holde prisen på kull, diesel og bensin kunstig lav. Det finnes ikke noen universell definisjon av hva som kan kalles en fossil subsidie. For å rydde i diskusjonen og sørge for en mer kunnskapsbasert samtale om emnet har UK-baserte Carbon Brief nå utarbeidet rapporten Explainer: The challenge of defining fossil fuel subsidies som ble publisert denne uken.

I Norge er det særlig den såkalte leterefusjonsordningen som er under subsidielupen, den innebærer at staten tar 78 prosent av regningen til oljeselskap som leter etter olje uten å finne noe og som dermed går med underskudd. Som statsminister Erna Solberg definerte det i en artikkel i Aftenposten i 2014: -Vi har subsidier i letefasen hvis ikke du finner olje. Norge vant nylig kåringen the Dirty Tax Gift leaderboard for using taxpayers’ money to support arctic oil exploration, iscenesatt av Climate Action Network Europe. Såvidt vi vet ble det ikke twitret nevneverdig om dette tvilsomme troféet fra regjeringshold.