Avgjørende stemme for klima

Demokratenes seier i Georgia betyr at visepresident Kamala Harris’ stemme kan gi flertall for mer klimapolitikk i USA. Les ellers om kutt i kullkraft – og at Munich Re har talt opp klimarelaterte skader for 210 milliarder dollar i 2020.

USAs visepresident Kamala Harris kan nå avgjøre beslutninger i Senatet gjennom sin dobbeltstemme. (Foto: Gage Skidmore)

Hver uke presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem viktige saker fra uken som har gått. Her er mine utvalgte.

Ekstra stemme for klima

Nyheten:Demokratenes seier ved valget i Georgia gjør slutt på Republikanernes flertall i USAs senat.

Bakgrunn: Effektene av valgresultatet i Georgia har naturlig nok fått lite oppmerksomhet de siste par dagene i lys av de nærmest utrolige hendelsene som har utspilt seg i Washington. Men Joe Biden tiltrer snart som president, og med Demokratenes seier i Georgia vil han – med knappest mulig flertall – ha mulighet til å gjennomføre politikk som et republikansk flertall ville ha stoppet. Visepresident Kamala Harris’ stemme kan sikre støtte for klimatiltak som ellers ville blitt stemt ned. Ved stemmelikhet i Senatet kan visepresidentens avgjøre hvor flertallet vipper.

Det er store forventninger til at Joe Biden vil skjerpe klimapolitikken. Fra tidligere vet vi at han vil ta USA inn igjen i Paris-avtalen og ta lederskap i det internasjonale klimadiplomatiet. Internt i USA kan han snu på mye av Trumps ugagn gjennom presidentordrer. Med valgresultatet i Georgia i ryggen kan han også få til ting som krever vedtak i Kongressen.

Hva dette vil bety i praktisk politikk, er foreløpig ganske uklart, men potensialet for forsterket klimapolitikk øker, ifølge denne analysen i Greentech Media. For eksempel vil saker som krever budsjettvedtak, kunne få støtte, og det kan bli lettere å få til skjerpede standarder for utslipp i kraftsektoren. Biden har lovet 2000 milliarder dollar til investeringer i ren energi/klimatiltak og at USAs kraftforsyning skal være 100 prosent utslippsfri i 2035. Mannen som vil lede Senatets energikomite, den demokratiske senatoren Joe Manchin fra Vest-Virginia, er ingen klimaaktivist. Han har markert motstand mot «green deal» og eksemplifiserer spennet internt hos Demokratene. Men Manchin er, som mange fra kullstater, for karbonfangst og -lagring.

Også utnevnelser Biden gjør, vil kunne gå greit igjennom ifølge denne nyhetsanalysen fra Reuters, men det er ingen grunn til å vente at det blir innført for eksempel et kvotesystem slik vi kjenner fra EU, eller andre former for generell CO₂-prising.

Vil du gå dypere? Her har magasinet Science en av hvordan endringen i Senatets flertall kan fremme vitenskap og klimapolitikk, og her er S&P sin om saken.

Skader for 210 milliarder dollar

Nyheten:Skadene knyttet til flom, stormer og tørke beløp seg til 210 milliarder dollar i fjor, ifølge reassuranseselskapet Munich Re.

Bakgrunn:Munich Re, som er et av de største reassuranseselskapene i verden, har i mange år fulgt utviklingen tett når det gjelder klimarelaterte skader. Selv om enkelthendelser ikke kan knyttes direkte til klimaendringer, er det ingen tvil om at klimaendringer over tid gir større skader etter ulike former for ekstremvær. Kostnadene på 210 milliarder dollar i 2020 er høyere enn i 2019, da Munich Re beregnet skadene til 166 milliarder dollar. Den mest ødeleggende hendelsen i 2020 var en flom i Kina der kostnadene blir beregnet til 17 milliarder dollar.

Exxon må rapportere utslipp

Nyheten: Som det siste av de store oljeselskapene begynner nå Exxon å rapportere såkalte scope 3-utslipp – altså hvor mye CO₂ som slippes ut når selskapets produkter brukes og brennes. Exxon havner på utslippstoppen – selskapets olje og gass gir opphav til 730 millioner tonn CO₂.

Bakgrunn: Exxon har lenge vært under press fra aksjonærer og aktivister om å forbedre sin rapportering når det gjelder både utslipp og klimarisiko. Nå har selskapet gitt etter – og har sluppet sine tall. Bloomberg Green viser hvordan Exxon topper listen. Det er ikke så rart at Exxon troner øverst – selskapet er det største. Shell følger som nummer to, mens Equinors produkter har omtrent en tredjedel så stort avtrykk som Exxons. Utslippene fra Exxons produkter tilsvarer omkring 15 ganger Norges utslipp.

Chile stenger kullkraftverk

Nyheten: Et kullkraftverk i Chile eid av amerikanske AES ble stengt ned for godt i romjulen.

Bakgrunn: Omkring 40 prosent av Chiles elektrisitet kommer fortsatt fra kullkraft, men landet har planer om å bli kvitt fossil energi i sin kraftforsyning. 11 kullkraftverk vil etter planen bli stengt ned innen 2024. Også et kullkraftverk eid av italienske Enel ble stengt nå ved årsskiftet. Chiles president Sebastian Piñera sa ved stengningen av AES-kraftverket at kullkraften skal erstattes med ren og fornybar energi – og bedre livskvaliteten til landets befolkning. Chile har mål om klimanøytralitet innen 2050.

Stadig renere strøm i Storbritannia og Tyskland

Nyheten: 2020-tall fra Storbritannia og Tyskland viser at elektrisiteten som brukes i våre største naboland, stadig blir renere. Fornybare kilder overtar.

Bakgrunn: Nå ved årsskiftet har det kommet foreløpig statistikk som viser hvordan kraftforsyningen i Storbritannia og Tyskland også i 2020 ble mindre CO₂-intensiv. Over noen år er utviklingen svært merkbar. I Storbritannia har CO₂-intensiteten per produserte kWh falt fra 529 gram i 2013 til 181 gram i 2020. Fornybar energi utgjør en stadig større andel, mens kullet er nesten borte. At kraftforsyningen renses opp, er en forutsetning for å få til utslippskutt også i sektorer som transport og oppvarming.

I Tyskland utgjorde fornybar energi for første gang i 2020 mer enn 50 prosent av kraftforsyningen, viser tall fra Fraunhofer. Produksjonen av strøm fra kull falt, mens produksjonen av gasskraft økte noe. Denne presentasjonen viser alle relevante tall og data om tysk kraftforsyning i 2020. Ifølge Agora Energiewende vil Tysklands CO₂-utslipp i 2020 være 42,3 prosent lavere enn i 1990. Nedgangen fra 2019 er på omkring 10 prosent, og to-tredeler av dette er ifølge Agora en korona-effekt.

Utviklingen mot renere kraftsystemer i Europa vil fortsette. Investeringene kan samlet bli opp mot tusen milliarder euro frem til 2030, viser en opptelling som er gjort for Handelsblatt.

Vi tar også med en rekord fra Portugal, som klarte seg 111 timer uten kullkraft i julehelgen.

I denne teksten sto det opprinnelig at visepresident Kamala Harris har dobbeltstemme i Senatet. Det er upresist. Visepresidenten har ikke dobbeltstemme, men kan med sin stemme avgjøre utfallet av en sak når det er stemmelikhet.