Hver fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Her er mine utvalgte.

Redningsaksjonen for klimadata: I dag, 20. januar 2017, innsettes Donald J. Trump høytidelig som USAs 45. president. I ukene som har gått siden valget har nordamerikanske forskermiljøer og aktivister vært travelt opptatt med å sikre at essensielle klimadata vil være tilgjengelig også med Trump som president, skriver Tiina Ruohonen ved forskningsinstituttet Cicero. Med de signalene Trump har kommet med om klimaendringer og -forskning, og mange av utnevnelsene av nøkkelmedarbeidere, frykter forskere at datasett skal forsvinne eller ødelegges i hans regjeringstid. Bjørn Samset ved Cicero bemerker at arbeidet som gjøres ved amerikanske institusjoner som NOAA og NASA er selve grunnfjellet i klimaovervåkingen. Fremover vil det også dreie seg om å beskytte eksisterende forskningsprogrammer og infrastruktur. «Å miste selv små deler av overvåkingen nå, kan bli veldig skadelig på sikt,» sier Samset.

Det varmeste året – igjen: Apropos NOAA og NASA – det er to av institusjonene som har levert dataene bak denne ukens ventede klimanyhet. 2016 var det varmeste året som er målt på kloden siden målingene tok til i 1880. Global gjennomsnittstemperatur ble målt til 0,94 °C over snittet for perioden 1901–2000. Dette er tredje år på rad at det blir satt ny global temperaturrekord. Du finner oppdatert grafikk og mer informasjon på vår side om global temperatur på Klimavakten. Kilden til dataene er for øvrig nettopp NOAA – amerikanske myndigheter har en politikk om å gjøre offentlige data fritt tilgjengelig for viderebruk.

Verdens nye klimaleder?: «We should make our world clean and beautiful by pursuing green and low-carbon development.» For noen måneder siden hadde det vel vært vanskelig å gjette på at disse ordene skulle bli ytret av en kinesisk statsleder. Men det var ingen ringere enn president Xi Jinping som i en tale i Geneve denne uken gjorde det klart at Kina vil overholde sin del av Paris-avtalen og arbeide videre med tiltak for å takle klimaendringer. Xi kalte Paris-avtalen en milepæl og advarte mot å avspore implementeringen av den. En kinesisk Greenpeace-rådgiver sier talen var rettet direkte mot Donald Trump – et strategisk trekk for å holde USA på rett kurs.

Et eksempel på kinesisk handling: Regjeringen stopper planlegging og bygging av 104 kullkraftverk med en samlet kapasitet på 120 GW (hvorav 54 GW alt var under bygging). Tiltaket kommer for å oppfylle målet i landets femårsplan om et tak på kullkraft-kapasiteten.

Det grønne skiftet i 2017: Superbillig fornybar strøm vil tvinge frem en revolusjon i måten kraftsystemer blir utformet og regulert på, skriver Michael Liebreich og Angus McCrone i Bloomberg New Energy Finance. De to har levert sin årvisse artikkel med ti spådommer om hvordan det globale grønne skiftet vil utvikle seg, som vanlig preget av godt begrunnet og realistisk teknologioptimisme. Påstanden om kraftsystemene legger grunnlaget for enkelt-spådommene, og er særs viktig i seg selv. Det nye konseptet for et kraftnett blir å låse inn så mye lokalt tilgjengelig billig fornybar kraft som mulig, og så supplere den med dyrere fleksibel kapasitet fra smarte nett-tjenester, lagret strøm og gass, og så importere restbehovet fra nettet i tilstøtende regioner, mener de to.

Blant selve spådommene har jeg lyst til å fremheve to: Den ene er at Liebreich og McCrone våger seg utpå og hevder at det siste årets prisoppgang for olje og kull vil flate ut. Den andre er en advarsel om sårbarheten i de nye, digitaliserte energisystemene som nå vokser frem: «We hope that 2017 marks the year when the world gets serious about protecting its increasingly digital and connected infrastructure – whether that is from malicious attacks, technical failures, or unpredicted weather impacts or spikes in demand.»

Klima viktigste risiko: Verdens økonomiske eliter rangerer ekstremvær som den største globale risikoen i 2017, ifølge en spørreundersøkelse blant 750 deltakere på årets World Economic Forum i Davos. På de neste plassene kommer migrasjonsbølge, stor naturkatastrofe, stort terrorangrep og massivt datatyveri. Ekstremvær og migrasjon har byttet plass fra fjorårets undersøkelse. Klimaendringer og klimapolitikk preger dagsordenen i Davos mer enn noen gang, skriver Bloomberg.