Global boom for grønn energi

Er det globale Energiewende i gang? Positive tall for sol og vind kloden rundt. Ellers om India og kull, Norge og gass, og Indonesias nye løfter.

Hver fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra klima- og energifeltet i uken som har gått. Her er mine utvalgte:

Mot globalt Energiewende?: Tallene for utbygging av ny fornybar energi ruller inn fra alle verdenshjørner, og de “ser fantastiske ut”, oppsummerer Craig Morris på Energy Transition. Det globale markedet for solenergi (solceller – PV) økte til minst 51 gigawatt (GW) i 2015, opp fra 40 GW året før. Også installasjon av ny vindkraft nådde et nytt rekordnivå. Den virkelig gode nyheten er at sol- og vindmarkedene ikke lenger er avhengig av politisk velvilje i en håndfull land, påpeker Morris. Oppsvinget skjer på bred front. Det bygges ut mer fornybar energi i utviklingsland enn i de “gamle” industrilandene. Kina og India får mest oppmerksomhet på grunn av størrelsen, men land som Brasil, Mexico og Sør-Afrika er allerede viktige vekstmarkeder. Om ikke lenge vil Egypt, Kenya, Etiopia, Argentina, Vietnam og Pakistan bidra sterkt til fornybarveksten. “Velkommen til begynnelsen på den globale energiomstillingen”, konkluderer Morris optimistisk.

Vindmøller fra danske Vestas i Macarthur, Australia (foto: Courtesy of Vestas Wind Systems A/S).
Vindmøller fra danske Vestas i Macarthur, Australia (foto: Courtesy of Vestas Wind Systems A/S).

Amerikansk skifte: Også USA bidrar til fornybarboomen. I 2015 sto fornybar energi for 68 prosent av all ny installert kraftkapasitet, totalt 16 GW, melder Bloomberg New Energy Finance. Vind bidro mest med 8,5 GW. Investeringene i fornybar energi økte med 7,5 prosent til 56 milliarder dollar. Fornybar energi er ett element i en dramatisk endring av det amerikanske energisystemet, kommenterer Chris Mooney i Washington Post. Kullkraft sto i 2015 for 34 prosent av USAs kraftproduksjon, ned fra 39 prosent på bare ett år (og 50 prosent i 2005). 14 GW kullkraft ble lagt ned. Gass – og fornybar – tar over stadig mer av kraftproduksjonen. Samtidig har USAs samlede energiforbruk falt med 2,4 prosent siden 2007, og strømforbruket har hatt nullvekst, mens økonomien har vokst med 10 prosent i samme periode. I USA, som i Europa, ser sammenhengen mellom økonomisk vekst og energiforbruk ut til å være brutt.

Vakler India i kulltroen?: En av de ordentlig dårlige klimanyhetene de siste årene er Indias planer om en massiv satsing på kullkraft. Indiske ledere har hevdet at landets sterkt økende energibehov må dekkes av en satsing på alle energkilder samtidig: Kull, kjernekraft, fornybar. Men i det siste har en kunnet se flere tegn til vakling i troen på kullets fremtid, ifølge Bob Burton i RenewEconomy. Som i Kina øker bekymringen for lokal forurensning fra kull, og lokale domstoler og myndigheter har begynt å ta tak i problemene. Det andre tegnet er at kraftselskaper dropper nye kullkraftprosjekter fordi de er for dyre, og isteden investerer i solenergi. RattanIndia Power mener nå at økonomien er bedre i sol enn i kull. Og det tredje tegnet er at kullet hoper seg opp hos Indias produsenter. Kullet er blitt mer tungsolgt, og kraftverkene har nå over dobbelt så store lagre som for et år siden.

Norge vil øke i fossil energi: Det er budskapet i Guardians artikkel om norsk liv og lære i energi- og klimapolitikken. Forvent flere slike vinklinger i tiden framover, der løftene fra Paris-avtalen stilles opp mot fortsatt norsk olje- og gass-satsing i sårbare nordområder. Artikkelen presenterer den norske regjeringens kronargument om klimagevinsten ved at norsk gass erstatter kull i det europeiske energisystemet. Dette var – nok en gang – budskapet i brevet den norske regjeringens sendte til EU-kommisjonens energiansvarlige denne uken, og i dag fortsetter “lobbingen” under den årlige energikonferansen Norge og EU-kommisjonen arrangerer i Brussel.

Indonesia og torvbrannene: Skog- og torvbrannene i Indonesia var høstens store klima- og miljøkatastrofe, med enorme klimagassutslipp. Under klimaminister Vidar Helgesens besøk denne uken lovet Indonesia å innføre et forbud i løpet av året mot ødeleggelse og hogst på torvmyr. Implementeringen og håndhevingen blir den store testen, dette arbeidet vil bli støttet av Norge. Hvis det lykkes, vil forbudet gi utslippsreduksjoner flere titalls ganger Norges årlige utslipp, ifølge Klima- og miljødepartementet. Se også NRKs bakgrunnssak om manglende resultater av den norske regnskogsatsingen i Indonesia.