Kun 4 av 38 teknologiar i rute: Det internasjonale energibyrået (IEA) har igjen vurdert korleis sentrale klimateknologiar presterer i lys av Paris-avtalens mål om å halde temperaturauka godt under to gradar celsius. Av 38 teknologiar er det berre 4 som er «on track». 23 teknologiar er vurdert som «in need of improvement», mens 11 har fått merkelappen «not on track». Solceller (PV) og elbilar er blant teknologiane som er i rute, mens karbonfangst og -lagring og fornybar varme i bygg er det ikkje. IEAs Tracking Clean Energy Progress Report inneheld i år også eit innovasjonsbarometer. Ein positiv nyheit frå 2017 er at offentlege investeringar i forsking og utvikling gjorde eit byks på 13 prosent. Den private FoU-innsatsen gjekk derimot noko ned i fjor - med bilindustrien som heiderleg unnatak.

Gasskraft i trøbbel: Naturgass blir sagt å vere ein nødvendig overgangsløysing mellom det fossile og fornybare, men på begge sider av Atlanteren har gassindustrien vanskar med å finne sin plass i energiomstillinga. Når driftstida ofte er redusert til dei tidene av døgeret når forbruket er høgast, blir det å investere i nye store gasskraftverk for risikabelt, skriv Reuters. Dei publiserte torsdag ein lengre artikkel om dette med utgangspunkt i amerikanske General Electric. Det siste året har aksjekursen til GE falle med 50 prosent - og det på grunn av selskapets kraftbusiness (GE Power). Ikkje berre stuper salet av nye gasskraftturbinar, også behovet for vedlikehald og service av eksisterande kraftverk har gått dramatisk ned. GE-sjef John Flannery åtvara denne veka investorar mot å tru at det finst nokon raske løysingar på konsernets problem, skriv Financial Times.

CO₂-utslepp kan gjere ris mindre næringsrik: Ein ny studie publisert i Science Advances denne veka konkluderer med at ris blir mindre næringsrik jo høgare konsentrasjon av CO₂ det er i atmosfæren. Studien bygger på eksperiment utført på 18 ulike avlingstypar i ulike område av Kina og Japan mellom 2010 og 2014. Funna viser at ris som blei eksponert for høgare CO₂-nivå enn normalt var i gjennomsnitt mindre næringsrik. Uavhengig av lokasjon gjekk innhaldet av både protein, jern og vitaminar ned. Om ein ikkje klarar å utvikle nye ristypar som er tilpassa eit høgare CO₂-innhald i atmosfæren, kan dette få store helsemessige konsekvensar for svært mange. Ifølgje The Guardian har to milliardar menneske i dag ris som sin viktigaste matkjelde.