Også flere andre, mindre land har vedtatt eller varslet 2050-mål. Det gjelder bl.a. New Zealand (lovfestet) og Chile (forslag).
Nytt Wirtschaftswunder: Slik kan Tyskland bli utslippsfritt i 2050
Nyheten: Massiv utbygging av sol- og vindenergi er hjørnesteinen for å gjøre Tyskland utslippsfritt innen 2050, ifølge ny studie. Landet kan være kullfritt i 2030.
Bakgrunn: - Veien til klimanøytralitet er en omfattende investerings- og fremtidsplan for Tyskland, som kan sammenlignes med 1950- og 60-tallets "Wirtschaftswunder", sier Patrick Graichen, leder av tankesmien Agora Energiewende.
Solenergi-kapasiteten må tredobles til 150 GW, landbasert vindkraft øke fra 54 til 80 GW og havvind fra 8 til 25 GW innen 2030, mener forskerne. Dette gjør det mulig å fase ut all kullkraft innen 2030, åtte år før landets nåværende plan tilsier.
I 2050 vil fornybar stå for all kraftproduksjon. Kraftbehovet øker med 50 prosent på grunn av elektrifisering av sektorer som industri, transport og bygg, og produksjon av grønt hydrogen. Tyskland blir samtidig avhengig av import av hydrogen for å dekke tre fjerdedeler av sitt behov.
Vil du gå dypere? Last ned studien.
Strøm fra nybygd solenergi billigere enn eksisterende kullkraft
Nyheten: I USA er nå kostnaden ved å produsere kraft fra nye og usubsidierte store solcelleanlegg lavere enn ved drift av eksisterende kullkraftverk, ifølge finansselskapet Lazard.
Bakgrunn: Lazards sammenligning gjelder såkalt LCOE, som inkluderer kostnader fra utvikling, bygging, drift, vedlikehold og finansiering, over anleggets driftstid.
Kraft fra usubsidierte store solcelleanlegg er bare litt dyrere enn fra eksisterende gass- og kjernekraftverk, viser rapporten videre. Usubsidiert landbasert vindkraft er noe dyrere enn kullkraft.
Vil du gå dypere? Last ned presentasjon fra Lazard.
Sveits kjøper utslippskutt i Peru
Nyheten: Sveits og Peru har inngått det landene sier er den første avtalen om "utslippskutt mot finansiering" som er i tråd med reglene i Paris-avtalen.
Bakgrunn: Paris-avtalens artikkel 6 åpner for frivillig samarbeid mellom stater, der utslippskutt oppnådd i ett land godskrives et annet lands utslippsregnskap. Sveits har som mål å kutte utslippene sine med 50 prosent innen 2030 sammenlignet med nivået i 2015. Opptil en fjerdedel kan tas ved å finansiere tiltak i andre land, som i avtalen med Peru. Sveits og Peru skal nå sammen avgjøre hva slags prosjekter som blir aktuelle for ordningen. Sveits er også i forhandlinger med flere andre land om tilsvarende avtaler.
Flere elementer i avtalen er positive, blant annet at dobbeltelling av utslippskutt skal unngås, sier Gilles Dufrasne i organisasjonen Carbon Market Watch til Climate Home.
Hva skjer videre? Et rammeverk for bilaterale avtaler er på plass i Paris-avtalen, men det forhandles ennå om opprettelsen av en markedsordning under artikkel 6.
Satellittbilder avslører store metanutslipp
Nyheten: Det nytter ikke å gjemme seg. Overvåkning per satellitt vil gjøre det lettere å stille selskaper og stater til ansvar for lekkasjer av den potente klimagassen metan.
Bakgrunn: Selskapet GHGSat offentliggjorde denne uken et nytt kart som viser utslipp av metan fra olje- og gassbrønner, kullgruver, kraftverk, gårder og fabrikker, skriver Bloomberg.
Dataene fra denne typen satellittovervåkning blir stadig mer finmaskede. Utviklingen har potensial til å endre hvordan verdenssamfunnet kan kontrollere statenes etterlevelse av de frivillige utslippsforpliktelsene under Paris-avtalen. Dataene gir også investorer bedre mulighet til å stille selskaper til ansvar.
Metan sto for omtrent 20 prosent av samlede klimagassutslipp i 2019, ifølge IEA. Utslipp av en kilo metan har om lag samme klimavirkning som 25 kilo CO₂ over en hundreårsperiode.
