Hver fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem nyhetssaker fra uken som har gått. Denne uken har jeg valgt ut disse:

Industrigiganten Japans klimaløfte gir ny dynamikk til havvind, batterier og hydrogen

Nyheten: Med Japan får klubben av land som vil bli karbonnøytrale innen 2050, et nytt viktig medlem. Japan er på femteplass på listen over landene som slipper ut mest CO₂.

Bakgrunn: Statsminister Yoshihide Suga vil legge frem den nye målsettingen 26. oktober, og samtidig presentere planer for hvordan Japan skal nå målet, melder flere medier.

Japan sto i 2018 for 3,2 prosent av verdens CO₂-utslipp, ifølge Global Carbon Project. Bare Kina, USA, India og Russland slapp ut mer (EU-landene sett under ett var nr. 3 på listen).

Japan er allerede i ferd med å omarbeide sine energiplaner, og 2050-løftet gir ny dynamikk til omstillingen. Industrien står for hele 35 prosent av Japans utslipp, og landet er sterkt avhengig av kull, olje og gass. Havvind vil få en sentral rolle sammen med energilagring i batterier og hydrogen, skriver Bloomberg.

Det store bildet: Kina, det klart største utslippslandet, proklamerte nylig at det vil bli karbonnøytralt innen 2060. EU er i ferd med å vedta et mål om klimanøytralitet (netto nullutslipp) innen 2050. Fra før har Sør-Koreas regjering gått inn for avkarbonisering innen 2050.

Medregnet Kina har dermed land som dekker 42 prosent av globale CO₂-utslipp et mål om karbon- eller klimanøytralitet innen 2050-60. På listen over de fem største utslippslandene mangler USA, India og Russland. Hvis Joe Biden vinner presidentvalget vil også USA med sine 15 prosent av verdens CO₂-utslipp slutte seg til 2050-klubben.

Også flere andre, mindre land har vedtatt eller varslet 2050-mål. Det gjelder bl.a. New Zealand (lovfestet) og Chile (forslag).

Nytt Wirtschaftswunder: Slik kan Tyskland bli utslippsfritt i 2050

Nyheten: Massiv utbygging av sol- og vindenergi er hjørnesteinen for å gjøre Tyskland utslippsfritt innen 2050, ifølge ny studie. Landet kan være kullfritt i 2030.

Bakgrunn: – Veien til klimanøytralitet er en omfattende investerings- og fremtidsplan for Tyskland, som kan sammenlignes med 1950- og 60-tallets «Wirtschaftswunder», sier Patrick Graichen, leder av tankesmien Agora Energiewende.

Solenergi-kapasiteten må tredobles til 150 GW, landbasert vindkraft øke fra 54 til 80 GW og havvind fra 8 til 25 GW innen 2030, mener forskerne. Dette gjør det mulig å fase ut all kullkraft innen 2030, åtte år før landets nåværende plan tilsier.

I 2050 vil fornybar stå for all kraftproduksjon. Kraftbehovet øker med 50 prosent på grunn av elektrifisering av sektorer som industri, transport og bygg, og produksjon av grønt hydrogen. Tyskland blir samtidig avhengig av import av hydrogen for å dekke tre fjerdedeler av sitt behov.

Vil du gå dypere? Last ned studien.

Strøm fra nybygd solenergi billigere enn eksisterende kullkraft

Nyheten: I USA er nå kostnaden ved å produsere kraft fra nye og usubsidierte store solcelleanlegg lavere enn ved drift av eksisterende kullkraftverk, ifølge finansselskapet Lazard.

Bakgrunn: Lazards sammenligning gjelder såkalt LCOE, som inkluderer kostnader fra utvikling, bygging, drift, vedlikehold og finansiering, over anleggets driftstid.

Kraft fra usubsidierte store solcelleanlegg er bare litt dyrere enn fra eksisterende gass- og kjernekraftverk, viser rapporten videre. Usubsidiert landbasert vindkraft er noe dyrere enn kullkraft.

Vil du gå dypere? Last ned presentasjon fra Lazard.

Sveits kjøper utslippskutt i Peru

Nyheten: Sveits og Peru har inngått det landene sier er den første avtalen om «utslippskutt mot finansiering» som er i tråd med reglene i Paris-avtalen.

Bakgrunn: Paris-avtalens artikkel 6 åpner for frivillig samarbeid mellom stater, der utslippskutt oppnådd i ett land godskrives et annet lands utslippsregnskap. Sveits har som mål å kutte utslippene sine med 50 prosent innen 2030 sammenlignet med nivået i 2015. Opptil en fjerdedel kan tas ved å finansiere tiltak i andre land, som i avtalen med Peru. Sveits og Peru skal nå sammen avgjøre hva slags prosjekter som blir aktuelle for ordningen. Sveits er også i forhandlinger med flere andre land om tilsvarende avtaler.

Flere elementer i avtalen er positive, blant annet at dobbeltelling av utslippskutt skal unngås, sier Gilles Dufrasne i organisasjonen Carbon Market Watch til Climate Home.

Hva skjer videre? Et rammeverk for bilaterale avtaler er på plass i Paris-avtalen, men det forhandles ennå om opprettelsen av en markedsordning under artikkel 6.

Satellittbilder avslører store metanutslipp

Nyheten: Det nytter ikke å gjemme seg. Overvåkning per satellitt vil gjøre det lettere å stille selskaper og stater til ansvar for lekkasjer av den potente klimagassen metan.

Bakgrunn: Selskapet GHGSat offentliggjorde denne uken et nytt kart som viser utslipp av metan fra olje- og gassbrønner, kullgruver, kraftverk, gårder og fabrikker, skriver Bloomberg.

Dataene fra denne typen satellittovervåkning blir stadig mer finmaskede. Utviklingen har potensial til å endre hvordan verdenssamfunnet kan kontrollere statenes etterlevelse av de frivillige utslippsforpliktelsene under Paris-avtalen. Dataene gir også investorer bedre mulighet til å stille selskaper til ansvar.

Metan sto for omtrent 20 prosent av samlede klimagassutslipp i 2019, ifølge IEA. Utslipp av en kilo metan har om lag samme klimavirkning som 25 kilo CO₂ over en hundreårsperiode.