Kan Paris vise vei etter Brexit og Trump?

Emmanuel Macron (39) leder på meningsmålingene foran presidentvalget i Frankrike – hos WWF svarte han torsdag “riktig” på alle spørsmål om klima og energi. Ellers om ønske om karbonskatt fra republikanske veteraner, fornybar vekst i Europa – og nedplukkingen av en tabloid “klimaskandale”.

Emmanuel Macron sier han vil ha en ny vekstmodell som lar økologien ligge til grunn.

Hver uke presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem viktige saker fra uken som er gått. Her er mine utvalgte.

En marche! Det nærmer seg presidentvalg i Frankrike og det store spørsmålet er om det franske valget kan bli et vendepunkt der både brexit og Donald Trump får svar. Håpet ligger i sentrumskandidaten Emmanuel Macron (39), tidligere finansmann og økonomiminister. Macron leder nå på meningsmålingene – og ville slå høyrenasjonalisten Marine Le Pen klart i en andre valgomgang. Macron stilte torsdag denne uken på en utspørring hos WWFs franske avdeling, og med klimaøyne svarte han “riktig”: Frankrikes gjenværende kullkraft skal bygges ned, kjernekraftens rolle dempes, det skal ikke letes etter ny olje og gass, det skal bli lettere å få bygd ut fornybar energi, dieselbilene skal byttes ut, landbruk og økologi forenes, dyrevelferden forbedres – alt som del av en ny bærekraftig vekstmodell.

Den franske presidentkandidaten lover også å gjøre det enklere å investere i fornybar energi.

I tillegg til å tone grønt flagg er Macron er sentrumsorientert, proeuropeisk, liberal i verdispørsmål – med avstand både til den tradisjonelle venstresiden og det borgerlige høyre. Den tradisjonelle høyresidens kandidat, Francois Fillon, er i trøbbel på grunn av pengesaker, mens sosialistenes Benoit Hamon ikke levnes sjanser til å vinne.

Det som er helt sikkert, er at Macron vil møte mye motstand. Fransk etterretningstjeneste sa onsdag at Russland jobber aktivt for å få Marine Le Pen valgt. En russisk nettside siterer i følge denne tabloidhistorien en fransk høyreorientert politiker som sier Macron er støttet av en “very wealthy gay lobby”.

Republikansk karbonskatt: Fra “hornet på veggen” presenterte republikanske politikere fra George Bush senior og Ronald Reagan-æraen denne uken et forslag om innføring av karbonskatt. James Baker og George Shultz var politikere i USA da høyresiden var konservativ, trodde på markedet og kunnskapsbasert politikk. Forslaget går ut på å erstatte et lass av reguleringer med en karbonpris. Inntektene skal så betales tilbake til forbrukerne i tråd med klimaforskeren James Hansens opplegg for “carbon tax and dividend”. I Norge har Miljøpartiet omfavnet ideen. Tilbake i USA mener Vox’ Brad Plumer at forslaget ikke har mulighet til å bli vedtatt, selv om det i substansen er aldri så godt.

“Avsløring” plukkes ned: Mail on Sunday bragte forrige helg en sak som påstår at amerikanske NOAA publiserte data som overdrev den globale oppvarmingen for å påvirke Paris-toppmøtet. Klimafornektere og -skeptikere været skandale, men er ettertrykkelig plukket ned. Her er gjennomgangen fra World Resources Institute. Her er faktasjekken Carbon Brief publiserer. Her er Grantham Institute, som viser hvordan Mail on Sundays artikkel bruker en manipulert graf fordi ulike tidsperioder sammenliknes. NOAA bruker 1901-2000 som “baseline” mens britiske Met Office bruker 1961-1990. Legges datasettene “oppå hverandre” fremstår de som nær identiske. The Independent har gått gjennom historien. Og for deg som vil ha enda mer om dette, her er en historie i Science.

Nesten bare fornybar: Fornybar energi dominerer totalt når det handler om bygging av ny kraftproduksjon i Europa. I 2016 ble det bygd til sammen 24,5 GW ny elektrisitetskapasitet i Europa, av dette sto fornybar energi for 21,1 GW, altså 84 prosent. Det er tall innsamlet fra den europeiske vind-lobbyen, Wind Europe, som viser hvordan sammensetningen av kraftmiksen i Europa endrer seg over tid. Vindkraft sto for over halvparten av nyinvesteringene i 2016, som særlig var et godt år for offshore vind. Nye store prosjekter ble åpnet både i Nederland, Tyskland og Storbritannia. Men fremtiden er slett ikke så lys, det mangler klare politiske signaler, skriver Giles Dickson, som leder Wind Europe.

Protester mot Pruitt: Donald Trumps valg av Scott Pruitt som leder for EPA, Environmental Protection Agency, har møtt protester blant en rekke tidligere og nåværende ansatte i byrået. Hvor mye skade Pruitt kan få gjort er uklart, men her er en oversikt over mulige tiltak i en bloggpost i MIT Technological Review. Ellers har en NGO nå gått til retten for å få innsyn i epost-utveksling Pruitt hadde med fossilselskaper mens han var statsadvokat i Oklahoma. Uansett vil det finnes ly i Frankrike for amerikanske vitenskapsfolk og entreprenører som får det for trangt under Trump – dersom Emmanuel Macron vinner presidentvalget til våren.