I Fem på fredag finner du hver uke internasjonale nyheter fra uken som er gått.

Europa kan bli mindre avhengige av russisk fossilgass – fort!

Midt i den beksvarte elendigheten skapt av Russland er det et slags lyspunkt at det nå legges for dagen mye konstruktiv kreativitet for å få fart på EUs energiomstilling. Slik kan EU bli mer selvforsynt med energi og ramme russisk økonomi. Noen eksempler:

EU kan klare seg uten russisk gass neste vinter, men landene må stå sammen om å ta vanskelige beslutninger og akseptere at disse ikke er perfekte, skriver tankesmien Bruegel i Brussel. Høyere priser og krigen i seg selv vil senke etterspørselen etter gass. Andre muligheter er påtvungne kutt i bruk av gass hos forbrukerne og rekordhøy LNG-import. Du kan lese analysen og studere grafene her.

Europa har to muligheter for å bli mindre avhengig av Putins gass, skriver Carbon Tracker: 1) Utvikling av gass andre steder og diversifisering av leverandører. 2) Gjennomføre EUs grønne giv raskere enn opprinnelig planlagt. I denne artikkelen viser den Londonbaserte tenketanken hvorfor det siste alternativet er å foretrekke og hvordan det kan la seg gjøre.

Vil Tyskland forlenge livet til atomkraftverkene? Tyskerne har stått nokså hardnakket på at landet skal fase ut samtlige atomkraftverk – og etter oppsatt tidsplan. Etter Putins angrep på Ukraina har debatten om en mulig forlengelse av noen av kraftverkene blusset opp igjen, skrev Euractiv på mandag.

• Hør podkast: Krig og energisikkerhet: Selv atomkraft i Tyskland er lov å diskutere

Onsdag skrev samme nettsted om en lekkasje fra Kommisjonen som viser hvordan EU etter Russlands invasjon kan bruke ekstrainntekter fra kvotehandelen til å bli mindre avhengig av Russland. Opprinnelig skulle planen dreie seg om å øke tempoet i energiomstillingen som sådan. – Hver kilowattime elektrisitet Europa genererer fra sol, vind, vannkraft eller biomasse reduserer vår avhengighet av russisk gass og andre energikilder, sa kommisjonens president Ursula von der Leyen tidligere denne uken. Lekkasjen er også omtalt av Energi og Klimas EU-korrespondent Alf Ole Ask.

Skru ned varmen innendørs med 1 °C. Og: Ikke forny kontrakter om gassleveranser! Det er to av tiltakene direktør Fatih Birol i Det internasjonale energibyrået (IEA) foreslår i en mye omtalt 10-punktsliste. Den viser hvordan EU skal kunne kutte importen av russisk fossilgass med minst en tredjedel det neste året. Det skriver The Guardian. – Russland bruker sine gassressurser som et økonomisk og politisk våpen, det er tydelig for hele verden, sa Birol da han lanserte planen torsdag. Under lanseringen sa Kadri Simson, EU-kommissær for energi, at kommisjonen snart vil legge fram forslag til hvordan Europa kan gjøre seg helt uavhengig av russisk gass så snart som mulig. Du kan lese mer på CNBC.

• Her kan du se den direktesendte presentasjonen av 10-punktsplanen.
• Her kan du laste ned selve dokumentet.
• Og her omtales planen av Energi og Klimas EU-korrespondent.

The Guardian har publisert en analyse under tittelen How can Europe wean itself off Russian gas? Budskapet er blant annet at det kan bli krevende å få frem en typisk kvikkfiks når det gjelder andre store leverandører eller alternative energikilder.

Forskere: -De viktigste budskapene i klimapanelets nye rapport

Klimaendringene er allerede en stor trussel mot livet på jorda. Nær halvparten av alle mennesker er svært utsatte for negative konsekvenser av klimaendringene. Matproduksjonen og økosystemer – og muligheten for mange til å bo der de bor – alt dette vil påvirkes svært negativt om verden ikke faser ut olje, kull og gass fort. Det er noen av hovedpunktene i den andre halvdelen av FNs klimapanels sjette hovedrapport. Den ble lagt frem på mandag – i skyggene av Russlands angrep på Ukraina. Carbon Brief har spurt en hel del forskere som har bidratt i rapporten om hva de mener er viktigste å ta med seg, du kan lese svarene her. BBC skriver i sin omtale at rapporten understreker at klimakrisen nå har kommet så langt at det for mange større byer og utviklingsland ikke handler om å kutte utslipp og nå netto null en gang i fremtiden, men om å håndtere kortsiktige trusler som oversvømmelser og store strømmer av migranter.

• Les Lars Ursins kommentar: FNs klimapanel: Alle må med

Om Russlands og Ukrainas store reserver av metaller som trengs i omstillingen  

Tilgangen til metaller og råvarer som trengs i dekarboniseringen og digitalisering er blitt et stadig viktigere tema ikke minst når det gjelder det raskt voksende markedet for batterier. En artikkel i The New York Times viser at Ukraina rett før jul hadde startet arbeidet med å auksjonere ut rettigheter til å utvikle landets antatt store reserver av litium, kobber, kobolt og nikkel. Kinesiske og australske investorer har for lengst meldt sin interesse. Disse metallene – sammen med en enorm jordbruksproduksjon – kan være en «bonus» for Putin i hans higen etter herredømme over Ukraina, heter det i artikkelen.

Høsten 2020 meldte EU-kommisjonen at unionen vil jobbe for å ta flere verdikjeder «hjem» og bli mindre avhengig av import av råvarer til batteriproduksjon og øvrig strategisk industri. Politico skrev forrige uke om de mulige strategiske implikasjonene et skifte bort fra fossilt brensel medfører i lys av at Russland sitter på store reserver av råvarer som trengs i omstillingen.

Kan den usexy varmepumpa kutte Europas avhengighet av russisk gass?

Den viktigste bruken av gass i svært mange EU-land er til oppvarming og også industri, ikke til strømproduksjon. Denne uka belyser Carbon Brief den trauste gamle varmepumpas potensial i energiomstillingen. Bruken har økt jevnt og trutt i mange land, men tempoet i videre innfasing vil avhenge sterkt av energipriser og ikke minst regjeringers politikk, heter det. En fersk analyse signert den britiske NGO-en RAP viser at det kan være rimeligere for forbruker å installere varmepumpe framfor gasskjeler som jo er svært viktig oppvarmingskilde ikke minst i britiske hjem. Og nettopp varmepumpa trekkes denne uka fram i IEAs allerede omtalte 10-Point Plan to Reduce the European Union’s Reliance on Russian Natural Gas.

(Vil du lese mer om gass til industri og oppvarming anbefaler jeg Karen Sunds rapport Gass til varme og industri utgitt av Norsk klimastiftelse i 2019. Den står seg fremdeles.)

Koreanske flytende energiblomster med stort skaleringspotensial

Skal vi nå klimamålene må ikke minst kullkraften fases ut i tur og orden. Og som vi vet: Det kommer bare til å skje når andre energikilder er på plass. Noe som på sikt kan gi store mengder pålitelig, fornybar strøm, er flytende solenergi – en teknologi som fremdeles er i startgropa. Med lite areal tilgjengelig for fornybare energiprosjekter, bygger kullavhengige Sør-Korea nå noen av verdens største solenergiparker på vann, skriver Bloomberg Green. Koreas president Moon Jae-in sier at flytende solenergi vil bidra til å nå målet om et karbonnøytralt Korea innen 2050 med mulighet for å produsere 9,4 gigawatt – tilsvarende ni atomreaktorer.