Hver fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem internasjonale nyheter fra uken som har gått. Denne uken har jeg valgt ut disse:

Kina planlegger ny vindrekord i 2021

I forrige ukes Fem på fredag skrev vi at Kinas CO₂-utslipp økte med over 4 prosent i siste halvår av 2020. Heldigvis kommer det også gode klimanyheter fra Kina. Denne uken skriver BloombergNEF at Kina ledet an i den største årlige økningen i vindkraftkapasitet som verden til sammen noensinne har stått for: I 2020 ble det globalt installert nesten 100 GW ny vindkapasitet. Dette er nok til å forsyne tre ganger så mange boliger som det finnes i hele Storbritannia. Det er en økning på nesten 60 prosent fra 2019, skriver The Guardian. Kinas vindparker på land og til havs vokste med nesten 58 GW i 2020. Sitat fra Boomberg:

«Global commissioning of wind turbines was up 59% to 96.3GW in 2020 as installations surged in China and the U.S. New offshore wind capacity was down 19%»

Men Kina leder også an i utbredelsen av solenergi. I en analyse fra AECEA (Asia Europe Clean Energy Advisory) publisert i februar 2021 og omtalt i PV Magazine viser prognoser at Kina kan komme til å installere opptil 75 GW med ny solkraft i år.

Saudi-Arabia vil bli verdens største eksportør av grønt hydrogen

Giganten innen eksport av råolje – Saudi-Arabia – har tenkt å forbli en energistormakt også når verden trenger mindre fossilt brensel. Nå vil landet konkurrere med Kina, Europa og Australia om å bli verdens største produsent av grønt hydrogen. Dette er et marked BloombergNEF mener kan være verd 700 milliarder dollar i 2050. Enorme områder med ubrukt landareal og jevn vind ved Rødehavet gjør at den nordvestlige spissen av Saudi-Arabia kan bli et globalt knutepunkt for grønt hydrogen. Det skriver Bloomberg Green, som også anslår at kostnadene ved å fremstille grønt hydrogen i kongedømmet vil være blant de laveste globalt. Prisen er estimert til 1,50$ per kilo innen 2030.

EU har forpliktet seg til å bruke flere hundre milliarder på infrastruktur for hydrogen – som del av strevet med den grønne given.

Vind-, sol- og batteripark skal bidra til «netto null» i Sør-Australia

Dette er uken for å trekke fram de store fornybarprosjektene som skal bringe verden mot «netto nullutslipp» i 2050. RenewEconomy skriver at myndighetene i delstaten Sør-Australia har godkjent etablering av et vind-, sol- og batterilagringsprosjekt til tre milliarder dollar – drøyt 25 milliarder kroner. Dette skal bidra til at staten når målet om «netto» 100 prosent fornybar energi. Energiparken Goyder South, utviklet av den franske fornybargruppen Neoen, skal inneholde opptil 1200 MW vindkraft, 600 MW solenergi og dessuten opptil 900 MW batterikapasitet som kan vare opptil rundt regnet to timer. Sør-Australias energiminister Dan van Holst Pellekaan sier at prosjektet vil skape hundrevis av arbeidsplasser samt bidra til ren strøm også til New South Wales gjennom nye kabler mellom de to delstatene.

Små modulreaktorer som klimaløsning vil medføre stor sikkerhetsrisiko

Filantrop og multimilliardær Bill Gates framsnakker kjernekraft som viktig klimaløsning, sist i boken Hvordan unngå en miljøkatastrofe. Teknologien vi har og gjennombruddene vi trenger. Denne uken skriver Süddeutsche Zeitung – gjengitt i Clean Energy Wire – at det å bruke en stor flåte av små modulreaktorer (SMR) som Bill Gates foreslår, medfører store utfordringer. Det er det tyske føderale kontoret for sikkerhet i håndteringen av kjernekraftavfall (BASE) som har bestilt de to forskervurderingene som omtales i artikkelen. Mens SMR-talsmenn hevder at de små reaktorene er billige og trygge takket være avansert reaktordesign, fremhever forskningen at SMR medfører enorm risiko ikke minst når det gjelder avfall. I forskningen kommer det også frem at kostnadsbildet kan være undervurdert.

Denne uken er det et år siden et jordskjelv i Japan rammet atomkraftverket Fukushima og forårsaket den nest verste atomulykken i verdens historie etter Tsjernobylkatastrofen 25 år før. Denne artikkelen i Financial Times belyser energidillemmaet landet står overfor og at det er vrient å se for seg netto nullutslipp i Japan i 2050 uten atomkraft:

«As Japan confronts the challenge of cutting net carbon emissions to zero by 2050, and after coming close to power cuts this winter, the country is finding that it cannot live with nuclear power and cannot manage without it.»

Ni EU-land krever sluttdato for bensin- og dieselbiler

EU-kommisjonens såkalte Fit for 55-pakke inneholder tiltak som skal redusere CO₂-utslippene i EU med minst 55 prosent innen 2030. Skal målene nås, er det helt nødvendig å gå løs på transportsektoren. Derfor gikk ni EU-land denne uken sammen om å kreve mye strengere regler for utslippskutt i transportsektoren – inkludert en tidsfrist for når det skal bli forbudt å selge nye fossilbiler. Europa må gi et klart signal til produsenter, flåteeiere og forbrukere om å akselerere overgangen til elektriske kjøretøy, krever Nederland, Danmark, Østerrike, Belgia, Hellas, Litauen, Luxembourg, Malta og Irland i et nytt dokument som er sendt EUs klima- og transportledere. Du kan høre og lese mer om forslaget på Bloomberg Green.

I fjor ble Europa selve episenteret for innfasing av nye elbiler, for første gang solgte bilprodusentene flere el- og hybridbiler i Europa enn i Kina.

(Vil du vite mer om hva som skjer innen energi og klima i EU anbefaler jeg et gratis abonnement på vårt månedlige nyhetsbrev #EUklima – med nyheter, bakgrunn og analyser om EUs grønne giv ført i pennen av redaktør Olav A. Øvrebø.)

Kvoteprisen opp til 41 euro!

Som bonus til slutt i Fem på fredag: Ny rekord i kvoteprisen i EU denne uken! Over 41 euro per tonn CO₂ er mer enn fem ganger høyere enn i januar 2018, skriver NMBU-professor Knut Einar Rosendahl på sin twitterkonto og henviser til nettstedet EMBER. Du kan også følge med på utviklingen i kvotemarkedet på Klimavakten.