Hver fredag presenterer Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som har gått. Her er mine utvalgte.

Billionsmellen: Bygg først, spør hva du skal bruke det til etterpå. Med kombinasjonen av rask økonomisk vekst, befolkningssammensetning og geografisk størrelse har gigantinvesteringer i energi-infrastruktur gitt mening for kinesiske myndigheter. Men nå bygger Kina flere kullkraftverk enn landet trenger og gjør feilinvesteringer i hittil ukjent skala, skriver tankesmien Carbon Tracker i en ny rapport. Kina har kullkraftverk med kapasitet på 205 GW under bygging og ytterligere 405 GW under planlegging. Dette kommer i tillegg til de eksisterende kraftverkene med 895 GW kapasitet, som nå bare er i drift halvparten av tiden. Totalt kan Kina ende opp med å sløse vekk 490 milliarder dollar på unødvendige kraftverk. Veksten i energiforbruket vil falle til 3 prosent i året eller mindre, og med mål om mer fornybar energi, reformer i kraftsektoren og karbonprising risikerer de nye kullkraftverkene å bli verdiløse – «stranded assets».

Et europeisk apropos: Eierne av tre splitter nye kullkraftverk som åpnet i Nederland i 2015 har allerede måttet skrive ned verdien av verkene med flere milliarder euro.

«Energiunionen» – liv laga? EU-kommisjonen la onsdag frem en «jumbopakke» med nye forslag som skal drive frem den lovede energiunionen. Pakken tar for seg alt fra energimarked, fornybar energi og kapasitetsmarkeder til energieffektivisering, energibruk i bygninger, økodesign og innovasjonsforskning. Tre forskere ved Fridtjof Nansens Institutt har laget en første oversiktsartikkel for Energi og Klimas lesere. Vi kommer med flere kommentarer og analyser av forslagene, inkludert om betydningen for Norge.

Bølge av klimaflyktninger «større enn vi kan forestille oss»: Klimaendringer er det 21. århundrets største sikkerhetstrussel, mener en internasjonal militærfaglig rådgivergruppe. Massemigrasjon som følge av mat- og vannmangel og ekstremvær vil bli «den nye normalen», ifølge generaler i Global Military Advisory Council on climate change. Det er direkte koblinger til klimaendringer både i den arabiske våren, Boko Harams fremvekst i Afrika sør for Sahara og krigen i Syria, sier general Stephen Cheney, som også er knyttet til det amerikanske utenriksdepartementet. Han venter at høytstående militære i USA vil ta opp klima som nasjonalt sikkerhetsspørsmål med Donald Trump.

Ny grønn giv i Danmark: Den nye danske trepartiregjeringens klimaplaner har fått en positiv mottakelse. Regjeringen av Venstre, De Konservative og Liberal Alliance vil at 50 prosent av Danmarks energiforbruk skal dekkes av fornybar energi i 2030. I 2050 skal Danmark være et lavutslippssamfunn som er uavhengig av fossil energi. Ettpartiregjeringen fra Venstre har blitt kritisert for å svekke Danmarks grønne dagsorden med sin «grønne realisme».

56 prosent av Danmarks strømforbruk kom i 2015 fra fornybar energi, ifølge ny statistikk. Av dette var 41,8 prosent vindkraft. Kullforbruket falt med hele 36 prosent.

Elektrisk Autobahn: BMW, Daimler, Ford og Volkswagen-gruppen. Det er ingen liten bil-allianse som nå vil gå sammen om å bygge et nettverk av hurtigladestasjoner for elbiler langs Europas hovedferdselsårer. Ifølge intensjonsavtalen planlegges det i første runde 400 ladestasjoner med opptil 350 kW kapasitet, med byggestart i 2017 (Teslas ladestasjoner tilbyr opptil 120-135 kW, ifølge CleanTechnica). Alliansen vil bruke standarden Combined Charging System og inviterer andre bilprodusenter til å slutte seg til. I 2020 er så målet å ha tusener av hurtigladestasjoner i Europa.