Hver fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem nyhetssaker fra uken som har gått. Denne uken har jeg valgt ut disse:

Bidens store klimaveddemål

Neste uke vil president Joe Biden presentere sin neste store plan: En infrastrukturpakke som kan beløpe seg til hele 3-4000 milliarder dollar. Detaljene er ikke klare, men Biden-medarbeidere sier til New York Times at en betydelig andel av pakken, kanskje halvparten, vil være øremerket klima og fornybar energi. "Det underliggende budskapet er at neste skritt i USAs økonomiske gjeninnhenting er fundamentalt knyttet til å bekjempe klimakrisen," skriver avisen. Samtidig skal satsingen hjelpe USA til en dominerende posisjon i de fremvoksende globale industrisektorene.

Blant tiltakene som kan bli del av planen som Biden skal presentere i Pittsburgh, Pennsylvania til uken: Bygge ut kraftnett og ladenettverk for elbiler, stenge olje- og gassbrønner for å kutte utslipp, rydde opp i gamle kullgruver, finansiere bygging av energieffektive boliger, støtte fremtidsbransjer som batteriproduksjon.

Foreløpig utelatt fra planene er imidlertid det økonomer peker på som det mest effektive omstillingstiltaket – prising av klimagassutslipp ved innføring av en karbonskatt eller et annet instrument.

Hva skjer videre? Parallelt med infrastrukturplanen arbeider Biden-administrasjonen intenst med et nytt klimamål for USA som skal presenteres ved et internasjonalt klimatoppmøte Biden har invitert til 22. april. Sektor for sektor saumfares for mulige utslippskutt, skriver Washington Post i en grundig nyhetsanalyse.

Jordsmonnets evne til å lagre karbon kan være overvurdert

Forskere har gjort overraskende funn i analyser av eksperimenter der planter og jordsmonn utsettes for høyere CO₂-nivåer, skriver Guardian. Plantene vokser mer, men jorda tar ikke opp mer CO₂, i strid med forventningene. Tvert imot faller jordas evne til karbonopptak. Det kan få store implikasjoner: I dag tar jordsmonn og planter opp rundt 30 prosent av menneskeskapte CO₂-utslipp. Hvis jordsmonnet tar opp mindre i fremtiden, kan kloden varmes opp fortere, sier forskeren bak , Cesar Terrer.