Hver fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem nyhetssaker fra uken som har gått. Her er mine utvalgte:

Barrett: Snodde seg unna klimaspørsmål

Nyheten: Donald Trumps høyesterettskandidat nektet å svare på spørsmål fra visepresidentkandidat Kamala Harris om klimaendringer fordi hun synes spørsmålet er for politisk betent.

Bakgrunn: Siste uke har det vært høringer i det amerikanske senatet om setet i amerikansk høyesterett som ble ledig etter at dommer Ruth Bader Ginsburg døde. Barrett er en anerkjent jurist, som dommer har hun imidlertid avsagt dommer eller skrevet dissenser som har vært svært konservative. Det antas derfor at hun vil drive høyesteretten enda mer mot høyre.

Under høringene har Barrett nektet å kommentere tidligere høyesterettsavgjørelser, og unngått politiske spørsmål. Eksempelvis spørsmål om abort, helselovgivning eller valgprosessen. Da hun ble spurt om klimaendringer, svarte hun blant annet at hun ikke hadde sterke meninger, at de uansett var irrelevante, at hun ikke var spesialist, og viktigst: At hun ikke ville dras inn i diskusjon om et såpass betent tema.

Det store bildet: Barrett står i en spagat. Hun skal forsvare sitt kandidatur uten å tråkke på tær verken til høyre eller venstre. Da blir spørsmål om klimavitenskap vanskelig i USA, der høyresiden er i en særklasse på akkurat dette området. Men det blir likevel påfallende av to grunner. For det første fordi hun på spørsmål fra Kamala Harris om røyking forårsaker kreft eller COVID-19 er smittsomt, svarte bekreftende. Altså to andre spørsmål der det også eksisterer en klar konsensus blant de fremste forskerne på feltet. Da Harris la til spørsmålet om klimaendringer, ble det plutselig for kontroversielt.

Men for det andre er Barrett en praktiserende katolikk. Gitt budskapet i pave Frans’ andre encyklika, «Laudato Si’», har hun ved å politisere klimaspørsmålet gjort spagaten enda mer krevende. Les mer om pave Frans’ tanker om klima og miljø og vår felles plikt til å handle i denne kommentaren fra Terje Osmundsen.

FN: Stadig flere rammes av naturkatastrofer

Nyheten: En ny FN-rapport melder om en 80 prosent økning av rapporterte naturkatastrofer.

Bakgrunn:  I 2000-2019 ble det registrert 7348 naturkatastrofer globalt, som kostet til sammen 1,23 millioner liv og berørte ca. fire milliarder mennesker, viser en ny rapport fra FNs kontor for katastroferisikoreduksjon (UNDRR). Til sammenlikning kostet 4212 katastrofer 1,19 millioner liv i den forrige 20-årsperioden.

Det store bildet: Bedre systemer for registrering kan dels forklare det økte antallet naturkatastrofer. Men siden det meste av økningen knytter seg til klimarelaterte naturkatastrofer som flom og ekstremvær, tyder det på at økningen også henger sammen med den globale opphetingen. FN-organet spår også at antall mennesker som berøres av naturkatastrofer, vil øke fremover.

IEA: Solkraft gir billigste strøm i historien

Nyheten: Det internasjonale energibyrået IEAs World Energy Outlook fastslår at solkraft er historisk billig og danker ut kull og gass i de fleste markeder.

Det store bildet: IEA har fått kritikk, delvis berettiget, for scenarier som har vært i overkant forsiktige på vegne av fornybar energi. Noe som har skapt frustrasjon, som Bill McKibben skriver om i The New Yorker. I årets rapport har imidlertid IEA justert sine tidvis urealistisk høye anslag for investeringskostnader i fornybart. Dermed levnes det liten tvil om at fossilbransjen styrer mot solnedgangen. Hvor fort det går, avhenger først og fremst av politikken som blir valgt. Merk også, som Glen Peters viser i en god Twitter-tråd, at IEA legger seg omtrent på samme linje som FNs klimapanel gjør når de beregner fremtidig oljeetterspørsel i sine scenarier.

Halve Great Barrier Reef kan være ødelagt for godt

Nyheten: Ny forskning viser at det er under halvparten så mange koralldyr igjen på Great Barrier Reef nå som i 1990.

Bakgrunn: Det er australske forskere som har fulgt korallene langs mer eller mindre hele Great Barrier Reef fra 1995-2017. I en artikkel i tidsskriftet Proceedings of the Royal Society B viser de hvordan antallet levende koralldyr er mer enn halvert i denne perioden. Alle arter er berørt, og det gjelder både store, voksne dyr, og mindre, yngre koraller. Det gjør det også mindre sannsynlig at populasjonen vil ta seg opp igjen, mener forskerne, ifølge The Guardian. Flere episoder med korallbleking som følge av global oppvarming får skylden, og ødeleggelsene ventes å fortsette av samme grunn, melder Washington Post.

Sverige kjører på med el-vei

Nyheten: 3000 kilometer med kjøreledning langs svenske bilveier. Infrastruktur for hurtiglading av tunge kjøretøyer. En fagkommisjon og en egen utreder for regelverk. Dette skal elektrifisere Sveriges transportsektor innen 2045.

Bakgrunn: Transportsektoren står for rundt en tredel av Sveriges utslipp, hvorav 93 prosent fra veitransport. Skal Sverige bli «världens första fossilfria välfärdsnation», blir dette en hard nøtt å knekke. For elektrifisering av tungtransporten satser Sverige nå blant annet på såkalt el-vei. Altså der kjøreledning strekkes parallelt med veien, eller bygges inn i selve veidekket for induksjonslading. Testing har pågått i drøye to år på noen kilometer med vei. Testperioden er over, erklærte infrastrukturminister Tomas Eneroth på en pressekonferanse torsdag, og la til, etter en kunstpause: «Nu kör vi».