Klimatilpassing er kraftig underfinansiert, åtvarar FN
VATNET HAR FLAUMA OVER IGJEN: Klimatilpassing handlar om å takle konsekvensane av dei klimaendringane som uansett vil kome. I 2020 blei over 50 millionar menneske direkte påverka av flaum, tørke og stormar, skriv FNs miljøprogram (UNEP) i årets «Adaptation Gap Report». Foto:
Kvar fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem internasjonale nyheitssaker frå veka som har gått. Her er mine utvalde.
Innsatsen på klimatilpassing må trappast kraftig opp
Nyheita:Vi bruker i dag under halvparten av det som trengs for å tilpasse oss effektane av eit endra klima. Det kan bli kostbart, åtvarar FNs miljøprogram i rapporten UNEP Adaptation Gap Report 2020.
Bakgrunn:Kloden blir stadig varmare – med 2020 som nytt delt rekordår. Dei seks varmaste åra som nokon gong er registrert, har alle funne stad etter 2015. Konsekvensane merkar vi mellom anna i form av hyppigare og meir ekstreme værhendingar – slik som den alvorlege tørken som Tyrkia opplever akkurat no. I 2020 blei over 50 millionar menneske direkte påverka av flaum, tørke og stormar. FNs miljøprogram skriv i årets statusrapport for klimatilpassing at stadig fleire land kan vise til planar for klimatilpassing, men at finansieringa uteblir. Vi brukar i dag ca. 30 milliardar dollar på klimatilpassing i utviklingsland, mens behovet er over det dobbelte. I 2030 vil kostnadane truleg kome opp i 140-300 milliardar dollar kvart år. FNs generalsekretær António Guterres oppmodar verdas land om å bruke halve klimabudsjettet på klimatilpassing, skriv The Guardian. Dei mest effektive tiltaka er dei naturbaserte, som til dømes å plante trær som både kan lagre karbon og fungere som barrierar mot flaum. Eller å restaurere mangrovesumpar som buffer mot stormar og havstiging.
