Hva er konflikten? Billig olje har tradisjonelt vært
sett som en trussel mot fornybar energi og utvikling av alternativer. Om dette fortsatt
er gyldig vil vise seg de kommende årene. For investorer vil en oljepris på
$30-40 dollar gjøre oljeinvesteringer mindre attraktive mot investeringer i
fornybar energi.
Reaksjonen på oljeprisfallet i mange importland vil også
være viktig. Hvis subsidier kuttes og avgifter økes, kan pengene brukes på
nyttigere ting.
Et annet spørsmål er om flyvaner som nå endres i takt med
korona-virusets spredning «setter seg» og gir en varig atferdsendring. Hvis
videomøter gikk bra og sparte tid og penger under korona-krisen – kanskje det
kan fungere i normale tider også.
En ytterligere dimensjon er sårbarhet knyttet til lange og
komplekse verdikjeder, enten det er i industri eller matproduksjon.
Korona-viruset kan gi en dytt i retning av kortere og mer oversiktlige
verdikjeder.
Hva skjer fremover? Det er stor usikkerhet om hva de
økonomiske og politiske konsekvensene av korona-viruset vil være. Også
internasjonalt diplomati og muligheten til å drive klimaforhandlinger rammes.
Dette drøftes i denne saken i Time.
Vil du gå dypere? Her er en e-bok fra Vox – Centre for economic policy
research (CEPR) – om de økonomiske virkningene av korona-viruset.
Les også kollega Lars Ursins gode intervju med NUPI-forsker Indra Øverland – om
oljepriser, klima og geopolitikk.
EUs grønne giv: Strategier for industri og sirkulærøkonomi
Nyheten: EU-kommisjonen har denne uken lansert
strategier for lavutslippsindustri og sirkulærøkonomi. Her har Edie en grundig presentasjon av begge strategiene.
Bakgrunn: Som en del av EUs grønne giv presenterer
EU-kommisjonen nå nye initiativ på løpende bånd. For å nå netto nullutslipp i
2050, trenger EU ny og forsterket politikk på alle områder.
Industristrategien beskrives som lite konkret, men et element er
at det kommer en egen plan – Clean
Hydrogen Strategy – for hvordan hydrogen kan produseres og brukes. Euractiv skriver om disse planene.
Denne kommentaren fraE3G går kritisk igjennom industristrategien.
Strategien for sirkulærøkonomi varsler tiltak for blant
annet for reduksjon av søppelmengdene, en «rett til reparasjon» – og et krav
til alle elektronikkprodusenter om at alle ladere skal kunne brukes om
hverandre, skriver Euractiv. Den konkrete politikken innen
sirkulærøkonomi vil ganske sikkert være EØS-relevant.
Vil du gå dypere? Energi og Klima lanserte forrige
uke nyhetsbrevet #EUs grønne giv. Her er lenker til industristrategien og strategien for sirkulærøkonomi.
Grønne satsinger i britisk budsjett
Nyheten: Boris Johnsons regjering har levert sitt nye
statsbudsjett som innevarsler større offentlig pengebruk. Finansminister
Rishi Sunaks budsjett har omfattende grønne satsinger. Det bevilges penger til
blant annet karbonfangst og -lagring, elbil-infrastruktur og flomvern.
Avgiftene legges om, men de generelle drivstoffavgiftene økes ikke. Dette kritiseres sterkt. Mer detaljer om budsjettet
hos Business Green.
Bakgrunn: Storbritannia har satt mål om å nå netto nullutslipp i 2050. Dette er lovfestet og
setter en langsiktig retning for politikken. Denne uken kom en ny studie som viser at netto null er fullt mulig
å oppnå, men det trengs lavkarbon-innovasjon i et omfang som aldri tidligere
har vært vist.
Statusrapport fra FN og Verdens Meteorologiske Organisasjon
Nyheten: Verdens meteorologiske organisasjon (WMO) og
FN presenterte denne uken årets utgave av statusrapporten om det globale klima. Vi er
«way off track» i forhold til klimamålene, sier FNs generalsekretær Antonio Guterres.
Bakgrunn: FN og WMO har gitt ut slike rapporter i mer
enn 25 år. Rapporten inneholder oppdatert informasjon om klimautviklingen i
verden – om hvordan klimaendringene blir mer og mer synlige. Her er hovedpunktene.
Trussel om kollaps i økosystemer
Nyheten: Store og verdifulle økosystemer kan kollapse
innen noen tiår, viser en ny studie publisert i Nature.
Bakgrunn: Dersom vippepunkter nås kan store
økosystemer bryte sammen. I omtalen i The Guardian vises det til at store og
komplekse økosystemer kan være svært sårbare. Når vippepunktene nås, kan
endringene skje svært fort. Forskerne bygger blant annet på erfaringer fra
kollaps i økosystemer som fiskerier rundt Newfoundland og sammenbrudd i
vegetasjonen i Sahel-området i Afrika.
