Korona-krisen rammer knallhardt – varige utslippskutt forutsetter «grønn» respons
Spredningen av korona-viruset rammer økonomien over hele verden. Etter tidligere kriser har nedgang i klimagassutslipp kommet raskt tilbake til «normalen».
Hver fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem viktige saker fra uken som har gått. Her er mine utvalgte.
Korona-krisen og klima
Nyheten: Korona-spredningen rammer hardt over hele verden.
Bakgrunn: Det skrives mye om koblingen mellom korona og klima. Tidligere i vinter viste beregninger, gjengitt i FT, at nedstengninger på grunn av korona-viruset førte til en reduksjon på 200 millioner tonn CO₂ – eller omkring fire ganger Norges årlige utslipp – i Kina i februar. Carbon Brief har alle detaljer i en veldig grundig gjennomgang. Lauri Myllyvirta, som har gjort beregningene, sier utslippene kan komme raskt tilbake til «gammelt» nivå – dersom ren energi og andre grønne investeringer ikke prioriteres når stimuleringspakkene nå iverksettes.
Dette er det store spørsmålet når effektene av korona-viruset før eller siden «bunner ut». Erfaringene fra finanskrisen viser at utslippsbanen raskt kom tilbake til gamle høyder da den akutte krisen gled over.
Til The Guardian sier IEA-sjefen, Fatih Birol, at regjeringer bør innrette pakker for å stimulere økonomien slik at energiomstillingen forseres. Hvis ikke, kan korona-viruset gi et tilbakeslag for kampen mot klimaendringene, mener han.
Se også denne saken i Washington Post som viser hvordan tidligere kriser i verdensøkonomien har virket inn på utslippene.
Spørsmålet er om dette kan være annerledes nå. I denne saken i New York Times drøftes hva som vil være effektene når oljeprisen faller. Det samme er tema i denne saken fra Bloomberg.
Hva er konflikten? Billig olje har tradisjonelt vært sett som en trussel mot fornybar energi og utvikling av alternativer. Om dette fortsatt er gyldig vil vise seg de kommende årene. For investorer vil en oljepris på $30-40 dollar gjøre oljeinvesteringer mindre attraktive mot investeringer i fornybar energi.
Reaksjonen på oljeprisfallet i mange importland vil også være viktig. Hvis subsidier kuttes og avgifter økes, kan pengene brukes på nyttigere ting.
Et annet spørsmål er om flyvaner som nå endres i takt med korona-virusets spredning «setter seg» og gir en varig atferdsendring. Hvis videomøter gikk bra og sparte tid og penger under korona-krisen – kanskje det kan fungere i normale tider også.
En ytterligere dimensjon er sårbarhet knyttet til lange og komplekse verdikjeder, enten det er i industri eller matproduksjon. Korona-viruset kan gi en dytt i retning av kortere og mer oversiktlige verdikjeder.
Hva skjer fremover? Det er stor usikkerhet om hva de økonomiske og politiske konsekvensene av korona-viruset vil være. Også internasjonalt diplomati og muligheten til å drive klimaforhandlinger rammes. Dette drøftes i denne saken i Time.
Vil du gå dypere? Her er en e-bok fra Vox – Centre for economic policy research (CEPR) – om de økonomiske virkningene av korona-viruset.
Les også kollega Lars Ursins gode intervju med NUPI-forsker Indra Øverland – om oljepriser, klima og geopolitikk.
EUs grønne giv: Strategier for industri og sirkulærøkonomi
Nyheten: EU-kommisjonen har denne uken lansert strategier for lavutslippsindustri og sirkulærøkonomi. Her har Edie en grundig presentasjon av begge strategiene.
Bakgrunn: Som en del av EUs grønne giv presenterer EU-kommisjonen nå nye initiativ på løpende bånd. For å nå netto nullutslipp i 2050, trenger EU ny og forsterket politikk på alle områder.
Industristrategien beskrives som lite konkret, men et element er at det kommer en egen plan – Clean Hydrogen Strategy – for hvordan hydrogen kan produseres og brukes. Euractiv skriver om disse planene.
Denne kommentaren fraE3G går kritisk igjennom industristrategien.
Strategien for sirkulærøkonomi varsler tiltak for blant annet for reduksjon av søppelmengdene, en «rett til reparasjon» – og et krav til alle elektronikkprodusenter om at alle ladere skal kunne brukes om hverandre, skriver Euractiv. Den konkrete politikken innen sirkulærøkonomi vil ganske sikkert være EØS-relevant.
Vil du gå dypere? Energi og Klima lanserte forrige uke nyhetsbrevet #EUs grønne giv. Her er lenker til industristrategien og strategien for sirkulærøkonomi.
Grønne satsinger i britisk budsjett
Nyheten: Boris Johnsons regjering har levert sitt nye statsbudsjett som innevarsler større offentlig pengebruk. Finansminister Rishi Sunaks budsjett har omfattende grønne satsinger. Det bevilges penger til blant annet karbonfangst og -lagring, elbil-infrastruktur og flomvern. Avgiftene legges om, men de generelle drivstoffavgiftene økes ikke. Dette kritiseres sterkt. Mer detaljer om budsjettet hos Business Green.
Bakgrunn: Storbritannia har satt mål om å nå netto nullutslipp i 2050. Dette er lovfestet og setter en langsiktig retning for politikken. Denne uken kom en ny studie som viser at netto null er fullt mulig å oppnå, men det trengs lavkarbon-innovasjon i et omfang som aldri tidligere har vært vist.
Statusrapport fra FN og Verdens Meteorologiske Organisasjon
Nyheten: Verdens meteorologiske organisasjon (WMO) og FN presenterte denne uken årets utgave av statusrapporten om det globale klima. Vi er «way off track» i forhold til klimamålene, sier FNs generalsekretær Antonio Guterres.
Bakgrunn: FN og WMO har gitt ut slike rapporter i mer enn 25 år. Rapporten inneholder oppdatert informasjon om klimautviklingen i verden – om hvordan klimaendringene blir mer og mer synlige. Her er hovedpunktene.
Trussel om kollaps i økosystemer
Nyheten: Store og verdifulle økosystemer kan kollapse innen noen tiår, viser en ny studie publisert i Nature.
Bakgrunn: Dersom vippepunkter nås kan store økosystemer bryte sammen. I omtalen i The Guardian vises det til at store og komplekse økosystemer kan være svært sårbare. Når vippepunktene nås, kan endringene skje svært fort. Forskerne bygger blant annet på erfaringer fra kollaps i økosystemer som fiskerier rundt Newfoundland og sammenbrudd i vegetasjonen i Sahel-området i Afrika.