Kunstig energiøy i Nordsjøen skal forsyne Europa med havvind

Danmark vil bygge to energiøyer for havvind innan 2030. Les også: Merkel og Macron med historisk initiativ for grøn gjenoppbygging av Europa. Sverige lanserer nytt grønt skattefrådrag for privatpersonar.

NY RETNING FOR DANSK HAVVIND: Innan 2030 skal Danmark bygge to energiøyer for havvind. Øyene skal kunne kople fleire havvindparkar saman. Energiøyene som skal byggast i Nordsjøen skal ha ein kapasitet på10 GW. llustrasjon: EUDP/DTU

Kvar fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem internasjonale nyheitssaker frå veka som har gått. Her er mine utvalde.

Danmark tenker nytt om havvind

Nyheita:Danmark skal fram mot 2030 bygge to energiøyer for havvind med samla kapasitet på 4 GW. Eksport av rein straum til Europa, samt produksjon av grøn hydrogen, står sentralt i planane som blei kunngjort denne veka.

Bakgrunn: Den danske regjeringa skapte overskrifter då dei tysdag lanserte første del av den nye klimahandlingsplanen som skal bidra til at landet når målet om 70 prosent lågare utslepp i 2030 samanlikna med 1990. Ei av satsingane som Mette Frederiksens regjering foreslår er å gå frå einskildvise havvindprosjekt til bygging av to energiøyer som kan kople fleire prosjekt saman. Innan 2030 skal det byggast ei kunstig energiøy i Nordsjøen med 2GW havvind (med potensiale for 10 GW på sikt), i tillegg skal det byggast ut 2GW havvind i tilknyting til Bornholm i Østersjøen. Dei 4 GW med ny havvindkapasitet vil gi meir rein straum enn det danskane treng sjølv. Difor er krafteksport og hydrogenproduksjon ein viktig del av den nye havvindsatsinga, skriv regjeringa. Financial Times kallar prosjektet «the world’s most ambitious offshore wind project». Prislappen er ifølgje FT 37 milliardar euro og vil bli den største infrastrukturinvesteringa i dansk historie. Mens forslaget til energiøyer blir teke godt imot, er opposisjonen i Danmark kritisk til den samla effekten av regjeringas handlingsplan. Planen, som inneheld i alt seks satsingar inkludert havvind, vil kutte 2 millionar tonn CO₂ innan 2030, mens behovet er 19 millionar tonn CO₂ om klimamålet skal blir nådd. Eit av tiltaka som Frederiksen-regjeringa har avvist, er Klimarådets forslag til CO₂-avgift.

Kva skjer framover:Forhandlingane om klimahandlingsplanen mellom regjeringa og samarbeidspartia i Folketinget er venta å starte i neste veke. Ytterlegare klimatiltak er venta å bli presentert over sommaren.

Vil du gå djupare? På Klimaministeriet sine heimesider finn du både pressemelding og om energiøy-prosjektet.

Sverige introduserer nytt grønt skattefrådrag for privatpersonar

Nyheita:Den svenske regjeringa foreslår eit nytt grønt skattefrådrag for privatpersonar som installerer solceller, energilagringssystem og ladepunkt for elbilar. Forslaget skal etter planen tre i kraft frå 1.januar 2021.

Bakgrunn: I dag kan svenskane gjennom tre ulike ordningar få støtte til installasjon av solceller, lagringssystem for eigenprodusert straum og ladepunkt for elbil. Støtteordningane vert finansiert over statsbudsjettet. Det nye forslaget, som den svenske regjeringa har sendt på høyring med svarfrist 11. juni, inneber at dei tre støtteordningane vert erstatta av eit felles grønt skattefrådrag. Frådraget vil gi skattereduksjon på 15 prosent for solceller (mot 20 prosent i dag), 50 prosent for lagringssystem for eigenprodusert straum (mot 60 prosent i dag) og 50 prosent for elbilladarar (som i dag).

Skattefrådraget gjer at svenskane ikkje lenger treng å fylle ut søknadsskjema og stå i behandlingskø for å få utbetalt støtte til grøne energitiltak i heimane sine. Frådraget blir trekt direkte frå fakturaen som kunden betaler, medan bedrifta som utfører arbeidet får frådraget tilbakebetalt av skatteetaten etter at jobben er gjort og kunden har betalt sin del. Støtta dekker både material- og arbeidskostnader, men avgrensar seg til 50 000 kroner per person og skatteår. Bransjeorganisasjonen Svensk solenergi seier forenklinga med det nye systemet meir enn kompenserer reduksjonen i støtte for solceller. Sverige har erfaring med tilsvarande skattefrådrag for handverkarhjelp i heimen (ROT-frådrag) og for reingjering, barnepass og hagearbeid (RUT-frådrag). Seinast i 2015 avviste den norske regjeringa tilsvarande ordning her.

Elbilprognosar i koronaens tid

Nyheita: Også bilsalet i verda er sterkt ramma av korona. Salet av elbilar vil i 2020 gå ned heile 18 prosent samanlikna med 2019, mens nedgangen for bensin- og dieselbilar blir endå større. Det skriv Bloomberg New Energy Finance (BloombergNEF) i ein ny rapport.

Bakgrunn:Kvart år gir konsulentselskapet BloombergNEF ut ei framskriving av den globale elbilmarknaden. I årets utgåve av Long-Term Electric Vehicle Outlook kan ein lese at på grunn av koronakrisa blir det i 2020 slutt på ein ti år lang samanhengande periode med årleg elbilvekst. BloombergNEF spår at bransjen har nokre turbulente år framfor seg, men at dei langsiktige elbil-prognosane ikkje er forandra i negativ retning som følgje av covid-19. Her er nokre av det ein kan lese i samandraget som er tilgjengeleg for alle:

Varmare klima gir kraftigare orkanar

Nyheita: Ei ny studie viser at tropiske syklonar har blitt meir intense dei siste 40 åra.

Bakgrunn:Tropiske syklonar (også kjend som orkanar og tyfonar) er eit kostbart problem i mange regionar, og verre kan det bli: I ein ny artikkel publisert 18. mai i tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS)har forskarar ved hjelp av satellittobservasjonar frå perioden 1979-2017 kome fram til at sannsynet for at ein orkan utviklar seg til ein kategori 3-orkan eller sterkare ( 185 km/t eller meir...) har auka med åtte prosent per tiår dei siste 40 åra. Regionen som har hatt sterkast vekst i syklonintensitet er Nord-Atlanteren. Her har sjansane for ein orkan på styrke 3 eller høgare gått opp 49 prosent per tiår. Les meir om studien i New York Times og i CarbonBrief.

Kunstig energiøy i Nordsjøen skal forsyne Europa med havvind

Danmark tenker nytt om havvind

EU vil bruke krisepakkar til å akselerere grøn giv

Sverige introduserer nytt grønt skattefrådrag for privatpersonar

Elbilprognosar i koronaens tid

Varmare klima gir kraftigare orkanar