Må ha store mengder ny vindkraft, mener Naturvernforbundet i Sverige
Naturskyddsföreningen i Sverige – svenskenes Naturvernforbund – mener landet kan nå egne klimamål ikke minst ved en kombinasjon av energieffektivisering og ved å bygge ut vindkraft tilsvarende 126 Twh. Til sammenlikning produseres det drøyt 135 Twh vannkraft i Norge i et normalår.
Foto: Frank May / NTB
Hver fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem internasjonale nyheter fra uken som har gått. Denne uken holder jeg meg stort sett i Europa og starter med to saker fra Sverige:
Én prosent av Sverige bør brukes til vindkraft
Massiv energieffektivisering er ikke nok. Vi trenger store mengder ny vindkraft – ikke minst på land – for å nå klimamålene. Det mener Naturskyddsföreningen – Naturvernforbundets svenske søster. I den nye rapporten Vindkraft – en viktig del av framtidens energisystem forklarer Naturskyddsföreningen at Sverige kan bygge ut hele 126 TWh vindkraft og samtidig ivareta hensynet til natur og biologisk mangfold. Foreningen har kartlagt hvilke arealer som egner seg til vindkraft og hvor man må skygge unna, og anslår at snaut 1 prosent av Sveriges areal – eller 3600 kvadratkilometer – trengs til dette formålet. Ved årsskiftet 2019/2020 var det 4120 vindkraftverk i Sverige. I 2019 produserte disse 20 TWh elektrisitet, omlag 12 prosent av den totale kraftproduksjonen.
– Dette er en veldig konstruktiv tilnærming, kommenterer leder i ZERO, Marius Holm på Facebook.
Opposisjonen i Sverige vil bygge atomkraft
Moderaterna, Sverigedemokraterna, Kristendemokraterna og Liberalerna vil bygge ny atomkraft om de overtar makten fra Socialdemokraterna og Miljöpartiet i 2022. Det sa leder i Moderaterna, Ulf Kristersson, under en partilederdebatt i SVT denne uken. Svenskenes forbruk av strøm forventes å øke på samme tid som CO₂-utslippene skal ned. Kristersson avviser imidlertid bruk av subsidier som virkemiddel for å bygge mer atomkraft. Statsminister Stefan Löfven fra Socialdemokratenre fnyser av utspillet. Han mener dette er «toppen av naivitet» og slår fast: «Tro inte att man kan ändra ett ord i en överenskommelse och sedan blir det ny kärnkraft. Det byggs inte ny kärnkraft av den enkla anledningen att det inte är lönsamt». Euractiv har plukket opp saken og skriver at svenskene i en folkeavstemning i 1980 sa nei til bruk av atomkraft og at kraftverkene skulle stenges ned innen 2010. Men fremdeles kommer godt over 40 prosent av svenskenes strøm fra atomkraft.