Med Biden kan USA ta viktig rolle i den globale klimakampen
Klimaeffekter av USA-valget: Både hjemme – og ikke minst på den globale scenen – vil Joe Biden levere ganske andre varer enn Donald Trump.
Med Jo Biden som president vil USA kunne ta en helt annen rolle i det internasjonale klimadiplomatiet.
Hver uke plukker redaksjonen i Energi og Klima ut viktige internasjonale nyheter fra uken som er gått. Det måtte bli USA-valget på topp. Denne teksten er skrevet sent torsdag kveld, på et tidspunkt da det så ut til at Joe Biden nærmet seg 270 valgmenn, men uten at seieren var bekreftet.
Hvis Trump likevel skulle vinne, blir fortellingen om USAs rolle i global klimapolitikk en helt annen.
Nytt klima i USA
Nyheten:Joe Biden kommer, hvis han blir president, til å ta USA inn igjen i Paris-avtalen.
Det store bildet: Hva kan vi vente av Joe Biden i klimapolitikken? Det kommer helt sikkert til å bli vanskelig for Demokratene å få gjennomført en god «innenriks» klimapolitikk, men på den internasjonale arenaen kan vi vente et helt annet Amerika enn vi har sett under Trump.
Se denne gjennomgangen i FT om problemene Biden vil møte med tanke på å skjerpe klima- og energipolitikken internt i USA.
Bakgrunn: I Foreign Policy skrev John Podesta og Todd Stern i sommer en en bredt anlagt og meget lesverdig artikkel – "A foreign Policy for the Climate – How American Leadership Can Avert Catastrophe" – der de streker opp hva som bør være det viktigste innholdet i en «klimadrevet» amerikansk utenrikspolitikk. Dette er to politiske ringrever. Podesta var stabssjef for Bill Clinton og Hillary Clintons kampanjeleder, Todd Stern var USAs fremste klimadiplomat under Obama.
Det er grunn til å tro at tankegodset i Stern og Podestas anbefalinger vil være gjenkjennelig når Biden-administrasjonen skal meisle ut sin klimapolitikk og forberede sitt klimadiplomati.
Stern skriver at USA må få til en troverdig plan for å få til «net zero» hjemme, slik Demokratene har foreskrevet. For uten troverdig handling på hjemmebane, så vil ikke USA kunne oppnå helt nødvendig tillit ute. USA kan ikke regne med å bli lyttet til av andre hvis de ikke kutter utslipp hjemme.
Dette kan bli vanskelig. Se denne i Mother Jones. USA har ikke vist seg veldig pålitelig i global klimapolitikk.
John Podesta og Todd Stern mener at USA må legge seg på en stikk motsatt linje enn det Trump har stått for.
Samarbeid med «europeiske venner og allierte» – EU og Storbritannia – om net zero-mål, toppmøte med Xi Jinping om klima, vending av innsatsen i Verdensbanken og IMF i klimaretning, mer bevilgninger til utviklingsland, karbontoll på grensen, men samtidig frihandel for grønne produkter, stopp i kullfinansiering, press mot Brasil og andre land som skrubber – altså tydelig og konstruktivt amerikansk lederskap i alle tenkelige bilaterale og multilaterale fora der klimaspørsmål håndteres.
Dette er en linje som vil passe norske prioriteringer svært godt.
Hvis Biden gjennomfører programmet Stern og Podesta anviser, så øker sjansen for å begrense klimaendringene. De konkluderer artikkelen slik:
Pull the United States out of the equation, and the energy and focus dedicated to fighting climate change dwindles from Beijing to New Delhi to Brasília. In spite of the recent lull, however, the United States’ policy toward climate change could be rapidly transformed, especially with a new president in the White House.
Nå er vi etter alt å dømme der, selv om vi må ta et forbehold om at ting fortsatt kan vippe i Donald Trumps favør.
Vil du gå dypere?
USA er et mangfoldig land når det gjelder energimiks, og her har New York Times laget en fin visualisering av hvordan kildene til kraftproduksjon har endret seg over den siste 20-årsperioden. Gass og fornybar energi har gjort store innhogg i kullets markedsandeler.
Når det gjelder tiltak til fordel for fornybar energi internt i USA, har Inside Climate News en oppsummering av valgets effekter. De ser positive tegn, men ingen gigantiske steg.
Valget i 2020 var det første klimavalget, skriver samme John Podesta og Lori Lodes i kampanjen «Climate Power 2020».
Inside Climate News har også en sak om hvordan klima- og miljøspørsmål bidro til å prege valgkampen landet over.
Storkapitalen ønsker USAtilbake igjen i Paris-avtalen.
Lytt også på Energi og Klimas podcast, der USA-valget diskuteres.
Klimasøksmål mot pensjonsfond i Australia
Nyheten: 25 år gamle Mark McVeigh saksøkte i 2018 et australsk pensjonsfond fordi han mener selskapet ikke har tatt klimarisiko tilstrekkelig alvorlig. Nå kommer saken for retten.
Bakgrunn: Det ruller og går en lang rekke klimasøksmål verden over. I Høyesterett behandles som kjent miljøorganisasjonenes §112-søksmål mot staten denne uken. Søksmålet i Australia er annerledes, fordi det retter seg mot et selskap som anklages for ikke å ha gjort tilstrekkelige tiltak for å beskytte investeringene sine mot effektene av klimaendringer. Ifølge Bloomberg er dette en sak som kan kaste lys på pensjonsfonds ansvar for å ta klimarisiko på alvor.
Russland vil selge hydrogen
Nyheten: Russland ønsker å utvide produksjonen av hydrogen – med sikte på asiatiske eksportmarkeder, sier Russlands viseminister for energispørsmål, Pavel Sorokin.
Bakgrunn:Russland er en energistormakt, med store inntekter fra olje- og gasseksport. For å diversifisere eksporten, ønsker russerne å satse på hydrogen. Russland produserer nå hydrogen for innenlandsk bruk, men ønsker å eksportere både til Asia og Europa. I 2024 er målet å selge 200.000 tonn, mens dette skal tidobles det neste tiåret. Russerne ser for seg å selge både grått (altså urenset), blått (basert på gass med karbonfangst) og grønt hydrogen (produsert med elektrolyse). Grått hydrogen representerer ikke CO₂-reduksjon. Når det gjelder grønt hydrogen, sier Sorokin at Russland vurderer bruk av kjernekraft som kraftkilde til den energikrevende produksjonen.
Russlands energiminister Alexander Novak vil imidlertid ikke kutte gassproduksjonen – tvert imot sier han til the Guardian at Russland ser for seg en produksjonsvekst på 50 prosent. En del av dette er tenkt brukt til hydrogenproduksjon med karbonfangst.
Petronas med netto null-løfte
Nyheten: Malaysias statsoljeselskap Petronas er det foreløpig siste oljeselskapet til åmelde mål om «net zero». Brasils statskontrollerte oljeselskap Petrobras nøyer seg med å opprette en klimaavdeling.
Bakgrunn: Store oljeselskaper opplever et tiltakende press for å gjøre noe med klimagassutslippene sine. Det kommer nyheter nesten daglig om at selskaper skjerper mål når det gjelder egne utslipp, utvider investeringene i fornybar energi – og for noens del også inkludering av utslipp knyttet til forbrenning av varene de produserer. Equinor kom som kjent med et slikt netto null-løfte mandag.
Petronas er verdens fjerde største LNG-eksportør, og ifølge meldingen fra selskapet er utslippskutt i egen produksjon et viktig mål. Selskapet har også varslet opptrapping i fornybarinvesteringer. Petrobras ser tilsynelatende ut til å ha lavere ambisjoner på klimaområdet, men skal være klare med et nytt biodieselprodukt som reduserer utslippene målt mot tradisjonell biodiesel.
Vil du gå dypere? I avdelingen «big oil vil bli grønn» tar vi også med at spanske Repsol nå investerer mer i fornybar energi enn i oljeleting, og detteintervjuet i Recharge med Philippe Sauquet.
Oljeselskapene må holde høyt tempo hvis de skal holde følge med de største fornybarselskapene. Spanske Iberdrola vil øke sinkapasitet fra 26 GW nå til 50 GW i 2025.
Kjøttskatt i Storbritannia?
Nyheten: Britiske helseeksperter mener det må innføres skatt på kjøtt og andre matvarer med høyt klimaavtrykk i 2025 om ikke matvarenæringen tar tak på egenhånd, skriver The Guardian.
Bakgrunn: Spørsmålet om hvordan matsystemets klimaavtrykk kan dempes er et tema som skaper mye debatt. Fagkunnskapen, både på klima- og helsefeltet, er enige om at det er riktig å redusere inntaket av kjøtt og melkeprodukter for å ta ned klimaavtrykket. De oppfordrer til mer forbruk av plantebasert mat, som stort sett har lavere klima- og arealavtrykk. De britiske ekspertene mener en «kjøttskatt» kan være ris bak speilet.
Vi styrer fortsatt mot 2,6 graders oppvarming, men endelig er det noen som skryter av Norges klimamål: Climate Action Tracker gir oss pluss i margen. Les også om oljeboom i Sør-Amerika, sikkerhetstrusler på Island, ekstremvær i Asia og metanpolitikk i trøbbel.
Denne ukens fem utvalgte: Kinas klimamål skuffer, Sverige bommer helt på sine, Brasil tar initiativ, kloden er i dårlig form og klimatilpasset sopp blir farligere for helsen.
