Hver fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem nyhetssaker fra uken som har gått. Denne uken har jeg valgt ut disse:

Europeisk solenergi på rekordsporet

Det ble installert rundt 25,9 GW ny solenergi (solceller) i EUs medlemsland i 2021, melder PV-Tech, med en markedsrapport fra interesseorganisasjonen SolarPower Europe som kilde. Dermed blir endelig den ti år gamle rekorden på 21,4 GW slått. Tyskland var igjen det største markedet med 5,3 GW, fulgt av Spania, Nederland, Polen og Frankrike. Danmark utmerker seg med 1,2 GW, oppnådd nesten utelukkende gjennom storskala usubsidierte prosjekter som leverer strøm til bedriftskunder.

Rekorden kommer til tross for økte priser på solcellepaneler og leveringsproblemer. Årsrekorden vil etter all sannsynlighet bli slått allerede i 2022, da det ventes over 30 GW ny kapasitet. Nesten 50 GW vil nås i 2025, ifølge rapporten. SolarPower Europe anslår at EUs totale kapasitet i solenergi vil øke fra dagens 165 GW til 672 GW i 2030. Flere land vil allerede i 2021-22 nå målene for solenergi som de har satt i de nasjonale energi- og klimaplanene de har levert til EU-kommisjonen.

Kina er større enn EU også i solenergi, men vil trolig ikke nå målet det hadde satt på 55-65 GW ny kapasitet i 2021. Årsaken er økte priser på råmaterialene, skriver Reuters. Kina ser ut til å ende på 45-55 GW i 2021, men ifølge en prognose kan farten øke igjen i 2022 til 75 GW.

Israel stopper gassleting, satser på fornybar

Israel setter leting etter nye gassfelter offshore på pause i 2022, sier landets energiminister Karin Elharrar, ifølge Jerusalem Post. Nye letelisenser vil ikke bli utlyst. «Det kommende året vil vi fokusere på fremtiden, på grønn energi, energioptimering og fornybar energi, og sette til side utviklingen av naturgass, som vi vet er en kortsiktig løsning,» sier Elharrar. Gassbransjens interesseorganisasjon protesterer, og viser blant annet til at Norge og USA vil øke leteinnsatsen etter gass.

Et eksempel på Israels fornybar-satsing er et samarbeid med Jordan der nabolandet bygger en solenergipark på 600 MW for eksport av kraft til Israel. Israel undersøker muligheten for å eksportere 200 millioner kubikkmeter vann i retur fra et avsaltingsanlegg.

– Offentlige kjøkkener bør servere klimavennlig mat

Kjøkkener i staten, regioner og kommunene i Danmark serverer hver dag 650000 måltider. Som et skritt mot mer klimavennlig kosthold bør offentlige kjøkkener gå foran og servere klimavennlig mat, anbefaler det uavhengige Klimarådet i en ny rapport. En slik omlegging vil ha klimaeffekt i seg selv, men like viktig er det at flere blir introdusert for klimavennlig mat. Kantinene bør følge de offentlige kostholdsrådene, mener Klimarådet, og ikke for eksempel bli pålagt å ha vegetardager.

Danmark har ifølge Klimarådet et av de største klimaavtrykk fra matforbruk per innbygger i verden, og ligger over snittet i Europa på kjøttkonsum. Hvis alle dansker følger kostholdsrådene, vil det kutte 2,5-4 millioner tonn CO₂ i året.

Nederland vil kutte mer utslipp – og bygge atomkraft

Nederlands nye koalisjonsregjering vil skjerpe landets klimamål fra 49 prosent utslippskutt til «minst 55 prosent» (i forhold til 1990), skriver Politico. En ny minister for klima og energi får ansvaret for et klima- og omstillingsfond på 35 milliarder euro. Fondet skal investere i kraft, varme, hydrogen og i omstillingen innen industri, bygg og transport. I koalisjonsavtalen er de fire regjeringspartiene, ledet av statsminister Mark Rutte, også enige om å forlenge levetiden til landets ene atomkraftverk i Borssele og innlede arbeidet med å bygge to nye atomkraftverk.

Tysk analyse: Elbiler allerede konkurransedyktig med bensin- og diesel-modeller

En analyse av alle bilmodeller på det tyske markedet viser lovende resultater for elbiler. Ser en på innkjøpsprisen, er helelektriske biler nå et attraktivt alternativ til biler med forbrenningsmotor, ifølge tankesmien Agora Verkehrswende. Hvis en sammenligner totalkostnader over fem år, er store og middels store elbiler rimeligere enn tilsvarende bensin- og dieselbiler, selv uten å regne med den tyske støtteordningen. Mindre elbil-modeller er ennå noe dyrere enn konkurrenter med forbrenningsmotor. Tankesmien anbefaler at støtteordninger rettes mer inn mot små og middels store biler. Dessuten bør kunder informeres bedre om totalkostnadene ved bilhold.