Elbiler fosser frem:Massivt salg av nye Nissan Leaf dytter ladebilsalget i Europa mot nye høyder.I april bikket antall nyregistrerte ladbare biler 40.000. Dermed er den forrige rekorden – 34.000 nyregistrerte, fra desember 2015 – ganske ettertrykkelig slått. I Norge kom den første Leaf-leveransen i mars, og tallene for den måneden ble derfor ny rekord her: 5366 nye, helelektriske personbiler. Av dette var 2172 Nissan Leaf, ifølge OFV. I april var det noe lavere: 3566 personbiler med nullutslipp.
Statistikken for Europa inkluderer altså både rene elbiler og ladbare hybrider. I Europa er likevel nå altså seks av de syv mestselgende ladbare faktisk helelektriske. Blir mai måneden da helelektrisk passerer ladbar hybrid i volum? Følg med.
Også i USA går salget av ladbare biler så det griner, men der er det Teslas Model 3 som leder an. Det er forresten ikke bare på personbilmarkedet elektrifiseringen brer om seg: Flere virksomheter faser nå ut fossile varebiler. Logisitkkselskapet Chronopost i Frankrike kjøpte for eksempel nylig 100 elektriske varebiler fra Slovakiske Voltia (pdf) – en bil som er bygget på Nissans eNV2000. IKEA, som har som mål å helelektrifisere flåten av leievarebiler innen 2020, har i Frankrike inngått samarbeid med Renault.
Hydrogenbiler selger ikke like bra i verken Europa eller USA – i alle fall ikke i person- og varebilklassen. Men på tyngre kjøretøyer er batterier kronglete, og hydrogen fortsatt det mest levedyktige alternativet. Problemet med hydrogen er først og fremst knyttet til produksjon og infrastruktur. Nå skal flere europeiske energiselskaper samarbeide for å lansere en løsning: Pumpestasjoner som produserer egen hydrogen ved elektrolyse av vann. Strømmen skal de få fra sol- og vindkraft. Det skal gi kraftselskapene en ekstra inntektskilde når subsidiene forsvinner. Apropos hydrogen: I USA har bryggerigiganten Anheuser-Busch (de med Budweiser) bestilt 800 hydrogentrekkvogner fra Nikola.
Grønnere generalforsamlinger: Det er sesong for generalforsamlinger, og i år er det ventet at mange store konsern med høye utslipp vil oppleve sterkt press fra aksjonærer for strengere klimatiltak, melder Bloomberg. Sentralt i dette står gruppen Climate Action 100+, 279 investeringsselskaper som til sammen kontrollerer over 240 billioner kroner i verdier. Gruppen ble dannet i september i fjor, og jobber både mot myndigheter og selskaper de har eierinteresser i.
En annen, mindre aksjonærgruppe har lagt press på Shell, ledet av aktivistselskapet Follow This. Shell er under press fra flere hold om dagen, de har et klimasøksmål hengende over seg i hjemlandet Nederland, de møtte kritikk da deres egen bærekraftrapport viste økende utslipp i 2017, og nå er de altså i ferd med å gå i clinch med aktivistiske aksjonærer.
Follow This er en gruppefinansiert organisasjon som kjøper Shell-aksjer med det eksplisitte målet å gjøre konsernet mer klimavennlig. De har fremmet forslag om at styret skal utarbeide bindende mål for kutt i klimagasser i årene fremover. Styret har frarådet generalforsamlingen å vedta forslaget, blant annet fordi de frykter at slike konkrete mål kan hemme handlefriheten. For eksempel hvis ny politikk endrer rammebetingelsene for grønn teknologi eller noe annet uforutsett skulle skje. Noe som jo har hendt fra tid til annen i energibransjen.
Jordskjelv i New York: Nok en amerikansk samfunnstopp ble denne uken felt for utilbørlig adferd mot kvinner. Denne gangen kan det få følger for klimaet. Det er nemlig New Yorks statsadvokat Eric Schneiderman som måtte gå tirsdag, etter avsløringer om mishandling, vold og trusler mot minst fire kvinner. Schneiderman har vært en stein i skoen for Donald Trump, miljøvernminister Scott Pruitt og ikke minst ExxonMobil. Oljeselskapet er under etterforskning for å ha villedet aksjonærer med falske fremskrivinger for utgifter knyttet til klimautslipp, en prosess Schneiderman har vært helt sentral i.
Det er uenighet blant ekspertene om hvor store konsekvenser Schneidermans avgang kan få for klimasakene han har vært involvert i. Enkelte hevder at etaten Schneiderman ledet er et såpass velsmurt maskineri at det vil fortsette å kverne selv om de bytter ut lederen. Fungerende statsadvokat Barbara Underwood forsikret også i en pressemelding onsdag at hun ville fortsette klimaarbeidet. Samtidig spår børsanalytikere at Exxons aksjonærer nå kan ha mindre å frykte fra et søksmål også på lang sikt.
Turistproblemer og en løsning: Du har kanskje fått med deg at en ny artikkel i tidsskriftet Nature Climate Change beregner at turisme står bak 8 prosent av verdens totale klimagassutslipp. Et anslag som er omlag fire ganger høyere enn tidligere tilsvarende undersøkelser. Årsaken er at forskerne i større grad har tatt høyde for klimakostnader forbundet med kjøp og salg av varer og tjenester. Klimaanlegget på hotellet, turbussen, fancy frokoster, lange restaurantbesøk og alt nipset turistene holder seg med koster også karbon.
Undersøkelsen er riktignok ikke helt uttømmende, og har også sider som kan diskuteres. For eksempel har forskerne ikke tatt med klimaeffekten av kondensstriper fra fly, såkalte contrails. Siden vann er en klimagass, kan klimaavtrykket i virkeligheten derfor være høyere. Samtidig har forskerne heller ikke tatt høyde for forskjellen mellom netto- og bruttoutslipp. Altså: Dersom du reiser på ferie til Kanariøyene, tar forskerne med utslipp forbundet med all aktiviteten din der. De trekker imidlertid ikke fra avtrykket fra utslipp du ville hatt hjemme i samme periode. Hensikten er, ifølge forskerne, å finne det faktiske avtrykket turistbransjen har i et gitt land. Bildet blir likevel noe misvisende fordi den relative kostnaden av selve reisen blir regnet for lavt.
Det kan endre seg i fremtiden, for en del av reisemiksen da vil nødvendigvis handle om elfly. Og de første kan komme raskere enn du tror. Israelske Eviation har planer om å lansere et helelektrisk fly som tar ni passasjerer og med en teoretisk rekkevidde på 1000 km i 2021. Dette er vel å merke et selskap som begynte å jobbe med sitt første fly i fjor. Men Siemens, som selv satser på elfly, har innledet samarbeid med de israelske gründerne, noe som kan tyde på at de har noe å fare med. I Europa satser tyske Volocopter på autonome drosjehelikoptere. Airbus skal teste et liknende konsept med prototyper senere i år, og planlegger å sette dem i kommersiell trafikk i 2023. Og Uber, det kontroversielle selskapet bak taxi-appen, har lansert en visjon om elektriske drosjefly. De håper noen vil bygge disse, slik at Uber kan drifte dem.
PS: Nye boliger i solrike California pålegges å anlegge solcelleanlegg. Og det holder ikke med en liten laptop-lader i kjøkkenvinduet: Anlegget skal produsere strøm årlig tilsvarende boligens forventede årlige forbruk. Det vedtok delstatens energikommisjon onsdag. Nok en gang er altså delstaten i vest en pådriver for grønn teknologi.
