Polen blokkerte klimanøytralt EU

Prosjektet Climate Action Tracker måler fortløpende klimapolitikk og -tiltak i 32 land opp mot klimamålene, og publiserte onsdag en oppdatert utgave av sin rapport. Bare to av landene – Marokko og Gambia – har en politikk i tråd med målet fra Paris-avtalen om å begrense global oppvarming til 1,5 grader. Norge havner sammen med bl.a. EU, Australia og Brasil i kurven "utilstrekkelig", med klimapolitikk som vil lede verden mot 3 grader oppvarming. Russland, Saudi-Arabia, Tyrkia, Ukraina og USA fører en "kritisk utilstrekkelig" politikk som er i tråd med en oppvarming på over 4 grader.

I 2020 har landene sjansen til oppdatere sine klimamål. Opptil 80 land kan komme til å annonsere nye mål ved FN-møtet i september i år. "Men de fleste regjeringer er ikke i nærheten av å ta de radikale grepene som trengs, særlig siden globale utslipp må halveres innen 2030 for å holde 1,5-gradersmålet levende," skriver Climate Action Tracker. Tre forskningsinstitutter står bak prosjektet.

Climate Home har en side med oversikt over stater/delstater som har vedtatt målsettinger om netto null klimagassutslipp. Delstaten New York vedtok denne uken en av de mest ambisiøse klimaplanene i USA, med mål om å redusere utslipp til netto null i 2050.

Milliardregning for diker mot havstigning

Florida alene kan se frem til en klimaregning på 76 milliarder dollar til bygging av diker – og det bare de neste 20 årene, ifølge en ny rapport omtalt i The Guardian. 14 delstater med kystlinje vil til sammen måtte ut med 416 milliarder dollar til å forsvare seg mot havet innen 2040. Prognoser for kostnader ved havstigning konsentrerer seg gjerne om 2100, men kostnadene blir altså betydelige også på kort sikt.

Samtidig fortsatte Trump-administrasjonen denne uken demonteringen av Obamas klima- og miljøreguleringer. Hensikten denne gang er å beskytte kullkraftbransjen. Analytikere tviler imidlertid på at dette vil være nok til å snu kullets langvarige nedgangstrend i USA. En indikasjon kan være at USA satte ny rekord i installasjon av solcelleanlegg i første kvartal i år med 2,7 GW.

Shipping: Storbanker stiller klimakrav

En gruppe på 11 finansinstitusjoner med 100 milliarder dollar i utlån til skipsfartsbransjen, blant dem DNB, vil heretter stille strenge klimakrav. Poseidon-prinsippene, som initiativet er kalt, har fire hovedpunkter: Deltakerne vil måle karbonintensiteten i sin skipsfartsportefølje årlig og vurdere om den er i tråd med avkarboniseringsmål. Data skal harmonere med standarder fra Den internasjonale skipsfartsorganisasjonen (IMO). Kontrakter skal sikre tilgang til data av høy kvalitet. Og deltakerne skal publisere sine resultater årlig.

I praksis skal utlån i startfasen være i tråd med et mål om at klimagassutslipp fra internasjonal skipsfart skal nå toppen så snart som mulig og reduseres med minst 50 prosent innen 2050 i forhold til nivået i 2008. Dette målet vil trolig bli skjerpet i 2023. Forsker Tristan Smith ved University College London mener kravene vil oppmuntre til ny skipsdesign som gjør at fartøy i fremtiden kan skifte over til renere drivstoff som biodrivstoff, hydrogen eller ammoniakk.

Sol, vind og batterier leverer, men trenger selskap

Analysebyrået Bloomberg New Energy Finance presenterte sin fremtidsanalyse i Oslo denne uken. De fikk god mediedekning, men jeg tar med hovedpunktene: