Hver fredag presenterer redaksjonen fem nyhetssaker fra uken som er
gått. Her er mine utvalgte:

Håp om klimagjennombrudd endte i fotnote

På
kort tid hadde Frankrike samlet stadig mer støtte til ideen om å
spikre EUs langsiktige klimamål på toppmøtet torsdag. De 28 stats-
og regjeringssjefene i Det europeiske råd forhandlet i flere timer,
men statsministrene fra Polen, Tsjekkia, Ungarn og Estland sto imot
presset
om å forplikte seg på et tidspunkt. Istedenfor at toppmøtet
enstemmig gikk inn for et klimanøytralt EU i 2050, ble henvisningen
til årstallet flyttet ned i en fotnote
i toppmøtevedtaket:
"En stor majoritet av medlemsland mener at klimanøytralitet må
oppnås innen 2050." Målet om et "klimanøytralt EU i tråd
med Paris-avtalen" sluttet alle landene seg til, men altså uten
dato.

Nå
blir det vanskelig for EU å reise til FN-møtet i september og
presentere seg som global klimaleder. Samtalene vil fortsette med
sikte på å nå enighet innen utgangen av 2019 og meddele EUs
langsiktige strategi til FNs klimakonvensjon tidlig i 2020. Dette
betyr også at klimasamtalene vil sammenfalle i tid med
forhandlingene om EUs neste langtidsbudsjett for 2021–27,
skriver Euractiv. Polen og andre land vil prøve å sikre seg mer støtte
til omstillingstiltak.

Det er nok å drive på med i mellomtiden. Klimamålet for 2030 er for lengst vedtatt, men det blir hardt arbeid å sette det ut i livet. EU-kommisjonen har analysert planene medlemslandene har levert for 2021-2030, og er ikke fornøyd. Slik planene ser ut nå, vil verken målet for andel fornybar energi eller energieffektivisering bli nådd i 2030. Nå har medlemslandene et halvt år på seg til å høyne ambisjonene i den endelige versjonen av sine nasjonale planer.