Hver uke presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem viktige saker fra uken som er gått. Her er mine utvalgte.

VERDENSARVEN OG KLIMAENDRINGENE: Over 1000 steder står på FN-organisasjonen Unescos liste over verdens kultur- og naturarv. En ny rapport fra Unesco og Unep presenterer case-studier av hvordan klimaendringer vil påvirke noen av de mest kjente verdensarvstedene og betingelsene for turisme. Havstigning, høyere temperaturer og mer ekstremvær kan gjøre rask og permanent skade på det som gjør verdensarvstedene unike og attraktive å besøke, advarer rapporten. En av studiene tar for seg Frihetsgudinnen i New York: Etter orkanen Sandy i 2012 er 100 millioner dollar brukt for å reparere skader på anlegget (samt Ellis Island ved siden av) og forberede verdensarvstedet på forventet ekstremvær i kommende år. Rapporten kommer med en rekke anbefalinger til myndigheter og turistindustrien om hvordan de kan takle utfordringene.

MÅ GI VEKK SOLSTRØM: Chile har de siste årene bygd ut solenergi i høyt tempo, særlig i nord der solforholdene er gode og gruveindustrien trenger kraft. Nå leverer landet viktig lærdom til andre med grønne energiambisjoner. Fra januar til april i år var det 113 dager hvor strømmen i deler av landet måtte gis bort gratis – spotprisen gikk i null. Hovedårsaken er dårlig kraftnett. Blant annet er sentralnettet i nord ikke koblet til nettet lenger sør. Lavere aktivitet i gruveindustrien spiller også inn. Gratis-strømmen skaper store problemer for solkraftselskaper og gir hodebry for investorer som vurderer nye prosjekter. Regjeringen planlegger å bygge 3000 km høyspentnett for å knytte de to sentralnettene sammen i 2017. Dette kommer lovlig sent: Markedsaktører sier situasjonen var ventet, men beslutningene om nettutbygging ble ikke tatt i rett tid.

UTSLIPPSFRITT NEW YORK: Delstatsforsamlingen i New York vedtok denne uken USAs mest ambisiøse klimalov, ifølge Think Progress. Klimagassutslipp fra store virksomheter og kraftsektoren skal ned til null innen 2050. I 2030 skal halvparten av New Yorks strøm komme fra fornybar energi. California var først ute av delstatene med en egen klimalov i 2006. Oregon vedtok i år en lov som krever at statens to største kraftselskaper slutter med kull innen 2030. Hvis president Obamas «Clean Power Plan» ikke stoppes i domstolene, må alle USAs delstater legge planer for å redusere klimagassutslipp.

VIL HA NY EU-GIV: EU bør øke ambisjonsnivået i klimapolitikken, mener Ian Duncan, saksordfører for reformen av EUs kvotemarked i Europaparlamentet. EUs stats- og regjeringssjefer har vedtatt at kvotetaket skal senkes med 2,2 prosent i året fra 2020. Duncan vil nå ha inn en mulighet for raskere kutt i CO2-kvoter – altså hurtigere senking av taket – fra 2023. Han vil også la medlemsland kansellere utslippskvoter når kraftverk stenges, og gi EU-kommisjonen lov til å gripe inn hvis unionens politikk for utslippskutt, fornybar-utbygging og energieffektivisering viser seg å være innbyrdes motstridende. Målet er å gjøre noe med overskuddet av kvoter i markedet, som har gitt vedvarende lav CO₂-pris i flere år.

Parlamentet skal nå behandle reformpakken og ventes å stemme over den i desember i år. Duncans forslag kan strande både på motstand blant medlemslandene og i parlamentet. Det gjenstår altså å se om EU kan gjenerobre initiativet i klimapolitikken, eller om kritikerne får rett i at unionens oppfølging av Paris-avtalen er for slapp. En annen indikasjon på at Europa sakker akterut er tallene over investeringer i ny fornybar energi, der veksten skjer andre steder i verden.

NABOSTRØM ER BEST: Energiewende har gitt de fire store tyske kraftselskapene som tradisjonelt har dominert markedet store vanskeligheter. EnBW regnes som det av de fire som er best posisjonert for omstillingen. Selskapet har satt av 100 millioner euro til å investere i grønne oppstartsprosjekter. Et av dem er Berlin-bedriften Lumenaza, som har utviklet en digital plattform som skal sørge for at lokalt produsert strøm også brukes lokalt (artikkel på tysk). Plattformen knytter sammen kraftprodusenter, forbrukere, batteri- og elbil-eiere på en markedsplass. Rundt 100 megawatt kapasitet forvaltes på plattformen, fra små solcelleanlegg til et biogassanlegg på 5 MW. Lumenaza hevder de kan levere strøm billigere til forbrukerne enn det de etablerte kraftselskapene klarer.

Et lignende norsk prosjekt som er i gang på Hvaler ble presentert under Norsk Klimastiftelses frokostmøte om desentralisering av kraftproduksjon denne uken.

Til slutt UKENS TRUMP: «Det er ingen tørke» i California.