Hver uke finner redaksjonen fem nyhetssaker i internasjonale medier og som presenteres tidlig fredag morgen. Her er mine utvalgte:

SOLMARKEDET KAN ØKE 11 PROSENT: 105 nye gigawatt sol på markedet. Det er IHS Markits forventning til solenergimarkedet for 2018, skriver cleantechnica.com. Dette til tross for at Kina rett før jul overrasket med å varsle brems for installering av ny sol ved å begrense tilgangen til den gunstige feed-in-tariff på ny solenergi. Og i april i år kom nye meldinger om kutt i solsubsidier i Kina, unntaket var prosjekter som skal gi strøm til fattige områder på landet. Bloomberg New Energy Finance spår ifølge Cleantechnica at Kinas solbrems kan føre til prisfall på hele 35 prosent på solmoduler verden over i 2018. Dermed blir et direkte resultat av Kinas subsidiekutt at sol blir mer konkurransedyktig og at investeringer i sol øker andre steder i verden. IHS Markit viser til at Solar Power Europe har beregnet at 2018 blir nok et sterkt år for solenergien og altså med 105 gigawatt sol – det vil si 11 prosent høyere enn samlet global ny solkapasitet i 2017. Dermed kan 2018 bli det året der verden installerer mer enn 100 gigawatt sol på ett år.

Kina har hatt et enormt tempo i utbyggingen av solenergi de siste årene. Ifølge en ny artikkel på vår faktaside Klimavakten ble det i 2017 installert hele 53 gigawatt solenergi i landet som nå har nådd godt og vel 1,4 milliarder innbyggere. Kineserne har også fått på plass nesten ti gigawatt i løpet av første kvartal i år.

En liten "på tampen" solsak fra reneweconomy - denne uken signerte Warren Buffett-eide Nevada Power en solenergi-kontrakt i USA – ned mot 2 dollarcent per kWh. Da kan vi vel trygt si at det svinger, selv om det hører med til historien at det ligger inne en subsidie her.

EU ØKER FORNYBARMÅLET TIL 32 PROSENT: EU øker klimaambisjonene og setter seg mål om minst 32 prosent andel fornybar energi innen 2030. Det skriver blant andreReuters. Målet er noe lavere enn det flere av EU-landenes regjeringer og EU-parlamentet ønsket, men høyere enn det opprinnelige forhandlingsutkastet. EU vil også at bruk av palmeolje skal fases ut og at enkelte barrierer for små produsenter av fornybar energi skal fjernes. De nye målene skal bidra til at EU innen 2030 når sitt overordnede mål om å redusere klimagassutslipp med minst 40 prosent målt ut fra unionens 1990-nivå. Det er EU-parlamentet som skal fatte det endelige vedtaket om skjerpede målsettinger. Fra Norges ståsted kan vi se for oss at jo høyere kravet om fornybarandelen i EU blir – jo mer spøker det for dem som planlegger å selge fossil gass til Europa inn i de neste tiårene.