Hver fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Her er mine utvalgte.

E.ON bokfører giganttap på kull og gass: Den tyske energigiganten E.ON har denne uken bokført et tap på 60 milliarder kroner på grunn av elendige resultater for sine kull- og gasskraftverk. Selskapet sier nedskrivingen særlig skyldes fortsatt fall i energiprisene og gassprisene. Tysklands radikale omlegging til fornybar energi, Energiewende, har de siste årene presset marginene på kull- og gassfyrte kraftverk. E.ONs kostbare nedskriving bør være et varsku for dem som salter ned store verdier i fossile energiprosjekter som er avhengig av høye energipriser eller – for Norges del – drøy oppgang i oljeprisen. E.ON vil fremover konsentrere seg mest om fornybar energiproduksjon, ifølge selskapet. Men på veien dit skal det tydeligvis tapes en god del titalls milliarder på fossile investeringer.

Spår drastisk nedgang i Kinas oljeforbruk: Veksten i Kinas oljeforbruk kan komme til å bli halvert innen 2020. Forbruket blir så fall langt mindre enn det IEA (International Energy Agency) og EIA (US Energy Information Administration) legger til grunn i sine analyser, ifølge Deutsche Bank. Vi har lenge hørt at Kinas etterspørsel etter kull flater ut, men nå mener altså Deutsche Bank at også prognosene for Kinas fremtidige oljeforbruk bør nedjusteres kraftig. Kina står i dag for over en tredel av veksten i det globale oljeforbruket. Siden 2010 har personbiltrafikken i verdens mest folkerike land stått for 66 prosent av veksten i landets oljeforbruk. Det er i denne sektoren Deutsche Bank ser for seg en flatere vekstkurve framover – toppen kan være nådd i 2024. Kineserne har rett og slett ikke råd til å kjøpe like mange biler som tidligere prognoser har tatt høyde for. Dette vil gi seg store utslag for Kinas samlede oljeforbruk, skiver Bloomberg.

Prisen på solceller stuper i India: Indias massive satsing på solenergi lønner seg økonomisk langt tidligere enn forventet, melder CNN. De siste månedene har prisen på solceller stupt og gjort at den rene energien nå kan konkurrere med kullet på pris. Statsminister Narendra Modi har gjort tilgang til elektrisitet til sin kampsak nummer en og har som mål å sørge for døgnkontinuerlig strømtilførsel til alle landets 1,3 milliarder innbyggere. Fremdeles lever 300 millioner indere uten elektrisitet. Modis plan er å få på plass 100 gigawatt solcellebasert kraft innen 2022. Aftenposten Innsikt hadde i fjor en god oversikt over verdens kullforbruk, der kan du blant mye annet lese at grovt regnet tre fjerdedeler av Indias energibehov dekkes av kullkraftverk. India har 10 prosent av verdens kullforekomster, men er samtidig den tredje største kullimportøren i verden.

Rekordvekst i salg av batterilagre i USA: I 2015 steg det amerikanske markedet for batterilagre med hele 243 prosent. Ifølge det danske nettstedet Ingeniøren regner analytikere med at salget i 2020 vil utgjøre en lagringskapasitet på svimlende 1,7 GW og en årlig markedsverdi på 17 milliarder danske kroner. Det er særlig forsyningsselskapene som står for den store veksten, muligheten til å lagre energien skyldes ønsket om å sikre kundene en bedre forsyningssikkerhet, i tillegg sørger store batterier for at selskapene kan optimere driften og spare penger ved at behovet for nettutbygging minsker. Også salget av husholdningsbatterier har økt kraftig, særlig i solrike California.

I den danske artikkelen heter det også at danskene selv er på god vei til å få øynene opp for fordelene av å ta i bruk husholdningsbatterier. Høye energiavgifter gjør det økonomisk attraktivt å legge til rette for å kunne bruke mest mulig av egenprodusert strøm. Langt flere dansker enn nordmenn produserer strøm ved hjelp av solcellepanel på egne tak.

Mer solenergi i Sverige: På tampen tar jeg med at også svenskene nå for alvor har fått øynene opp for solenergien. Det melder Dagens Nyheter. Broderfolket har vært kløktigere enn oss nordmenn til å utnytte den svenske-norske ordningen «Grønne sertifikater» og benyttet i fjor den tidsavgrensede incentivordningen til å fordoble installeringen av solenergi sammenliknet med året før. Riktignok snakker vi ikke om de store andelene av strømforsyningen her, foreløpig står solenergien for bare 0,1 prosent av Sveriges totale strømproduksjon. (Til sammenlikning kan Tyskland og Italia skilte med 8 prosent.) Men også her er det trenden – retningen – som er interessant. Det er særlig noen kommuner som utmerker seg og initiativene til å installere store mengder solpanel kommer ofte fra mindre lokale energiselskaper.