Hver fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som har gått. Her er mine utvalgte:

Sterk advarsel om finansiell risiko i fossiløkonomien

Nyheten: De enorme økonomiske verdiene som er basert på fossil energi er i ferd med å undergraves av energiomstillingen, skriver tankesmien Carbon Tracker i rapporten «Decline and Fall.»

Bakgrunn: Carbon Tracker har gjort mer enn de fleste for å sette finansiell klimarisiko på dagsordenen internasjonalt, og analysene deres blir lyttet til. I den nye rapporten som ble publisert 4. juni, analyseres verdikjedene, infrastrukturen og finanseksponeringen knyttet til kull, olje og gass:

• I sektor etter sektor fører billigere fornybar teknologi og mer aggressiv klimapolitikk til at etterspørselstoppen for fossil energi nås. Det leder til lavere priser, mindre profitt og tapte investeringer. Koronakrisen har akselerert utviklingen.
• Finansmarkedene er fortsatt tett sammenvevd med fossil energi: Selskapene som produserer og bruker kull, olje og gass utgjør en fjerdedel av aksjemarkedet og halvparten av obligasjonsmarkedet globalt.
• Myndighetenes oppgave nå er å sørge for en styrt avvikling istedenfor å gjenoppbygge virksomhet som ikke er økonomisk bærekraftig.

Carbon Tracker anbefaler at selskaper pålegges å rapportere mye mer omfattende om klimarisiko slik at investorer kan beregne risiko på en bedre måte. Analysen bør basere seg på en utvikling i tråd med målene i Paris-avtalen, som innebærer reduksjon i tilbud og etterspørsel etter fossil energi.

Vil du gå dypere? Last ned hele rapporten fra Carbon Tracker. Vår spesialside om klimarisiko inneholder mye bakgrunnskunnskap om temaet.

– Rasisme gjør det tyngre å stoppe klimaendringene

Nyheten: Samtidig med protestene mot politivold og rasisme i USA peker debattanter på hvordan klimaendringene rammer sosialt ulikt – og hvordan rasisme hindrer klimaløsninger.

Bakgrunn: Afroamerikanere og folk med latinamerikansk bakgrunn (latinos/hispanics) er mer bekymret for global oppvarming enn hvite amerikanere, viser undersøkelser. De to minoritetsgruppene setter også klima høyere opp på listen over saker de mener er viktige i presidentvalgkampen.

Fargede må med hvis vi skal håndtere klimaendringer, konkluderer klimaforsker Ayana Elizabeth Johnson, selv afroamerikaner, i en kommentar i Washington Post – men rasisme og ulikhet tapper dem for tid og krefter til å engasjere seg.

Vil du gå dypere? Inside Climate News og New York Times har snakket med mange representanter for ulike klimaorganisasjoner om rasisme, diskriminering og klimaaktivisme.

Politisk gjennombrudd mot bil-lobbyen i Tyskland

Nyheten: Den nye, store tyske koronakrisepakken inneholder økte subsidier til elbiler, men ikke til kjøp av biler med forbrenningsmotor eller ekstra vrakpant, slik den mektige bilbransjen ønsket.

Bakgrunn: Bilbransjen er Tysklands viktigste, med 800-900.000 arbeidsplasser. I den nye krisepakken ville de ha en reprise på støtten de fikk i finanskrisen for et tiår siden: Subsidier til kjøp av nye bensin- og dieselbiler. Men regjeringen, støttet av en rekke økonomer, landet på en helt annen modell. Statsstøtten ved kjøp av elbil dobles fra 3000 til 6000 euro (ut 2021) for biler med innkjøpspris under 40000 euro. Det skal også brukes 2,5 milliarder euro ekstra til lade-infrastruktur og forskning og utvikling innen elektrisk transport og batteriproduksjon. Et tidsskille, skriver en aviskommentator.

Krisepakken på i alt 130 milliarder euro inneholder også nye bevilgninger til grønn industri og klimatiltak for øvrig. Blant dette er 7 milliarder euro til hydrogensatsing som skal gjøre Tyskland til ledende på feltet; økt utbygging av fornybar energi, særlig havvind; det settes også av to ekstra milliarder euro til renovering av bygninger i 2020-21.

Vil du gå dypere? Last ned regjeringens dokument om krisepakken (på tysk).

Danmarks klimaråd: Ikke lys ut flere olje- og gassfelt

Nyheten: Det er klare klimamessige argumenter for å avlyse konsesjonsrunder for olje- og gassfelt for godt, konkluderer Danmarks uavhengige klimaråd i en ny analyse.

Bakgrunn: Den danske regjeringen lyste i 2018 ut den 8. konsesjonsrunden på dansk sokkel i Nordsjøen. Beslutningen om tildeling er utsatt, og Klimarådet fikk i oppdrag å vurdere klimakonsekvensene av å gjennomføre runden og eventuelt fremtidige konsesjonsrunder.

En stopp i leting etter olje og gass vil styrke Danmarks troverdighet som internasjonalt foregangsland på klimafeltet, mener rådet. Bortfall av dansk produksjon vil bare delvis oppheves av ny produksjon i andre land, ifølge Klimarådets analyse. Hvis Danmark kutter produksjon tilsvarende 1 tonn CO₂, vil produksjon andre steder gi utslipp på 0,8 tonn. «En gevinst, der kan blive større, hvis Danmark gennem et stop for nye licenser inspirerer andre lande til at følge efter,» skriver rådet.

Regnskog: Brasil står for en tredjedel av avskogingen

Nyheten: 3,8 millioner hektar tropisk regnskog gikk tapt i 2019. Eller i lettere forståelig oppmåling: En fotballbane hvert sjette sekund.

Bakgrunn: Statistikken fra Global Forest Watch er dyster lesning hvert eneste år. I 2019 sto Brasil alene for en tredjedel av den tapte regnskogen. 2019 var bedre enn toppårene 2016 og 2017, men likevel det tredje verste året på denne siden av år 2000. Situasjonen i Bolivia pekte seg også negativt ut med mange skogbranner i fjor. På den positive siden er Indonesia, som klarte å redusere avskogingen for tredje år på rad.