Hver fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem internasjonale nyheter fra uken som har gått. Her er ukens utvalgte saker:

Beksvart onsdag for oljegiganter

De fleste har nok fått med seg Shells tap i en nederlandsk domstol onsdag 26. mai. Den mest profilerte blant de over 17.000 saksøkerne, Milieudefensie, kaller dommen en «monumental seier». De håper den vil utløse «en bølge av klimasøksmål» mot andre store utslippere. – En skuffende avgjørelse, sier Shell, som anker dommen. Les også vårt intervju med jussprofessor Christina Voigt.

To andre oljegiganter gikk imidlertid også på bitre tap samme dag. På Exxon Mobils generalforsamling fikk aktivistfondet Engine No.1 støtte for å velge inn to styremedlemmer og styre selskapet i mer fornybar retning. På Chevrons generalforsamling samme dag fikk også aktivistaksjonærer støtte for å vedta at selskapet skal kutte i egne utslipp. Inkludert sluttbruken av brenslene. Denne gangen var det nederlandske Follow This som sto bak.

En kataklysmisk dag for oljebransjen, skriver Bill McKibben i The New Yorker. At verdens tre største oljeselskaper skulle få slike nedturer på en og samme dag, er selvsagt et produkt av tilfeldigheter. Men det er også resultat av et trykk, og frustrasjon, som har bygget seg opp over tid. En grei oppsummering av hvor lite de største oljeselskapene har gjort for å gjøre virksomheten sin Paris-kompatibel finner man i CarbonTrackers ferske Absolute Impact-rapport. Her befinner riktignok Shell seg i mellomklassen, sammen med blant annet Equinor. Men Exxon er på jumboplass og Chevron klorer seg inn så vidt over dem. Vil onsdagen da utgjøre et vendepunkt? Les mer i Financial Times og Huffington Post om dette.

Og et lite PS fra Australia: The Guardian melder om at en føderal domstol har slått fast at myndighetene har ansvar for å beskytte oppvoksende generasjoner fra klimakrisen. Som får konsekvenser i første omgang for en planlagt utvidelse av Vickery-gruven i New South Wales. En dårlig dag for kullet også, altså.

• Les også Jenny Sandvig, fagdirektør ved Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) som vurderer Shell-dommen og kommenterer en rekke andre klimarettssaker, også den ferske dommen fra Australia.

Fra svart til grønt i Nordsjøen

I 2030 kan flertallet av jobber på britisk sokkel være i grønne industrier, ifølge en ny rapport fra Robert Gordon-universitetet i Aberdeen. Oljeindustriveteran og professor Paul de Leeuw står bak studien (kan leses her som pdf). Den viser at antallet jobber på britisk sokkel totalt ventes å øke fra 160.000 i dag til 200.000 i 2030. Antallet jobber i olje og gass ventes å synke i absolutte tall, men enda flere kommer til i grønn offshore-energi. Offshore vind ventes alene å ha like stor sysselsetting i 2030 som olje og gass har i dag. Også grønt hydrogen, karbonfangst, -lagring og -bruk og annet ventes å øke. Og omstillingsevnen til britiske olje- og gassarbeidere bør være tilstrekkelig til å dekke mye av behovet for ny arbeidskraft, ifølge studien. Mer om dette fra The Guardian og BBC.

870 millioner til svensk grønt stål

I første finansieringsrunde har gründerne bak svenske H2 Green Steel (H2GS) fått inn over 105 millioner dollar (870 millioner kroner), til det som skal bli verdens første storskalaanlegg for fossilfritt stål, ifølge Financial Times. Fra 2024 skal den første fabrikken i Boden i Norrbotten etter planen starte produksjon. Mot slutten av tiåret skal den levere 5 millioner tonn stål i året. Til sammenlikning var Sveriges totale produksjon av stål i 2019 4,7 millioner tonn, ifølge Eurofer. H2GS har fått med seg alt fra Wallenberg-familien til Daimler Benz, som allerede har sagt at de vil bruke stål fra fabrikken i Mercedes-modeller fra og med 2025.

Advarer om «uryddig» energiovergang

Samtlige G20-land ligger etter skjema til å nå egne klimamål, og alt tyder på at energiovergangen kan bli uryddig samtidig som Paris-målene blir stadig vanskeligere å nå, ifølge en ny analyse fra risikoanalytikerne i Verisk Maplecroft. G20-landene står for til sammen 80 prosent av globale utslipp, men samtidig ligger de langt unna å nå sine nåværende innmeldte forpliktelser under Paris-avtalen. Og verre skal det antakelig bli når de forhåpentligvis melder inn enda mer ambisiøse mål til høsten. Det borger for en rykkvis og smertefull omstilling, spesielt for karbon-intensive sektorer, advarer Will Nichols fra Verisk Maplecroft. Rapporten kan lastes ned herfra (krever registrering).

Klimaendringer gir kostbare psykiske helseplager

Klimaendringer og spesielt traumer fra katastrofer som følger av dem gir økt forekomst av angst, depresjon og alvorlige psykiske lidelser som igjen gir økt dødelighet og økte kostnader for helsevesenet, ifølge en ny rapport fra forskere ved Imperial College London (pdf kan lastes ned her). Forskerne peker på en rekke sammenhenger mellom psykisk helse og klima, blant annet:

• Antallet selvmord øker med ett prosentpoeng per grad økt gjennomsnittstemperatur lokalt.
• Folk med psykiske helseplager har økt risiko for å dø under hetebølger.
• Det er 40 ganger flere folk som opplever psykiske helseplager enn de som får fysiske skader som direkte følge av klimadrevne naturkatastrofer.
• Det er en klar sammenheng mellom ekstremvær og post-traumatisk stress, angst og depresjon.

Kostnadene dette medfører er for en stor del skjulte, og tas ikke med i beregningen i verken klimapolitikk eller planlegging, heter det i rapporten ifølge The Guardian. Mer om rapporten også på hjemmesiden til Imperial College.