Hver fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem viktige nyheter fra uka som har gått. Her er mine utvalgte:

ENDELIG SLUTT FOR KULLET I UK: Alt kull skal fases ut av den britiske strømforsyningen. Om ti år skal alle kullkraft stenges ned. Det er den nye politikken som ble presentert av energiminister Amber Rudd denne uken og som du kan lese mer om blant annet i The Guardian. Begrunnelsen liker vi, Amber Rudd mener at det ikke kan være tilfredsstillende for en moderne økonomi som Storbritannia å være avhengig av gamle, karbonintensive kullfyrte kraftverk. Å gå i bresjen for å fjerne kullkraftverk over en periode på ti år, bør kunne fungere som et forbildeprosjekt for andre mer eller mindre kulldrevne nasjoner. Men for klimaet er kunngjøringen fra Rudd likevel ikke en hel seier, ifølge britiske miljøvernere erstattes for mye av kullet med fossil gass og kjernekraft, mens fornybar energi vil utgjøre en for liten andel av den britiske kraftproduksjonen. At nyheten er godt nytt for norske gasslobbyister, hersker det liten tvil om.

KULLET KRYMPER I KINA OG VERDEN: Nettstedet MINING.com melder denne uken at etterspørselen etter klimaverstingen kull avtar ytterligere. Nettstedet skriver at verdens forbruk av kull har falt dramatisk de siste to årene, etter toppen i 2013. Man henviser til Institutt for energiøkonomi og finansiell analyse (IEEFA), som mener at kulletterspørselen vil avta med 2-4 prosent innen utgangen av året i forhold til året før. I denne nettsaken kan du se prognosene for kulletterspørselen frem til 2021, estimatene tilsier et fall på grovt regnet 20 prosentpoeng. Det er særlig storforbrukeren Kina som ifølge nettstedet forårsaker nedgangen. Seniorforsker Per Ove Eikeland ved Fridtjof Nansens Institutt, ga denne uken ut en utførlig rapport om hvilke drivere og utfordringer som påvirker Kina som kullnasjon og økonomien knyttet til dette. Den har han skrevet sammen med sin kinesiske kollega Han Cheng. Last ned rapporten «China’s political economy of coal Drivers and challenges to restructuring China’s energy system» (pdf).

KULLET MØTER MOTSTAND I INDIA: Vi gir oss ikke med kullet ennå, for nettstedet reneweconomy.com omtalte denne uken en fersk rapport som viser at kombinasjonen solenergi på taket og batteri vil endre Indias energilandskap. Beregningene viser at denne kraftfulle kombinasjonen kan levere strøm til husholdninger billigere enn kullkraft fra nettet allerede om åtte år, i 2023. Dessuten kan produksjon av solenergi fra taket bli så mye som ti prosent billigere enn kullkraft allerede innen fem år, i 2020. Når et land med godt over en milliard innbyggere gjør prismessige kvantesprang i favør av fornybar energi, er det grunn til å håpe på bedre fart for energiomstillingen. Money talks, også når det gjelder energi.

NY ERKJENNELSE FRA NORSK OLJE OG GASS: Statsminister Erna Solberg fikk ettertrykkelig på pukkelen av oljelobbyen da hun i årets nyttårstale kom i skade for å si at «oljeaktiviteten en dag ville passere toppen. Mye tyder på at det nå har skjedd». Gro Brækken, daværende toppsjef i Norsk olje og gass – interesse- og arbeidsgiverorganisasjonen for oljebransjen – var rystet og mente Norge var det eneste oljelandet som prater ned sin viktigste industri på denne måten og spurte: «Hva er det Erna Solberg og regjeringen holder på med?». «Statsminister Erna Solberg framstiller gang på gang oljenæringen som en bransje i nedgang, og fornærmer med det alle som jobber der», sa lederen for næringskomiteen på Stortinget, senterpartisten Geir Pollestad fra oljefylket Rogaland i et intervju med Nationen noen uker etterpå. Men nå har Erna fått knivskarp konkurranse. Den nye toppsjefen i Norsk olje og gass, tidligere AP-statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, sa denne uken til DN at han tror «oljen har passert toppen» og at «oljeinvesteringene vil falle kraftig i flere år og aldri komme tilbake til gamle høyder.» Hvem som heretter skal fornærme oljebransjen skal være usagt, men det kan kanskje Geir Pollestad svare på?

MOE OM MOTKREFTENE: Mange fortviler over at energiomstillingen og arbeidet med å kutte klimagassutslippene går så altfor sakte. Motkreftene er mange og sterke og ikke alltid verken tydelige eller logiske. I magasinet 2°C, som denne uken ble gitt ut i et samarbeid mellom NTNU, Universitetet i Bergen og Norsk Klimastiftelse, forklarer NTNU-forsker Espen Moe om hindre og bremseklosser for omstilling, med vekt på fire viktige land: Japan, Tyskland, USA og Kina. Moe mener at overgangen til lavutslippssamfunnet er en av verdenshistorien største omlegginger. Magasinet inneholder for øvrig aller siste nytt om klimaforskning og utviklingen innen fornybar energi. Last ned hele 2°C (pdf).