Nyheten: - For å si det mildt, det er over for gassen, sa president Werner Hoyer i Den europeiske investeringsbanken (EIB) da han presenterte resultatene fra 2020, skriver Euractiv.
Bakgrunn:Vekststrategien EU Green Deal som ble lansert i 2019, skal transformere EUs økonomi og bidra til å nå målet om netto nullutslipp i 2050. Rådet og EU-kommisjonen har stilt seg bak strategien. Denne uka slo toppsjefen i EUs investeringsbank fast at gass ikke har noen plass i bankens portefølje. EIB eies av de 27 medlemslandene. Gass har ifølge artikkelen vært ansett for å være i en «mellomstilling» og en mulig erstatter for kull. Uttalelsene er verd å merke seg for Norge som verdens tredje største gasseksportør. Per i dag dekker Norge ca. 22 prosent av det totale gassforbruket i EU. I 2019 solgte vi gass til Tyskland til en verdi av 71 milliarder kroner, ifølge SSB.
Finans er på klimaballen som aldri før og denne uken kunngjorde også den franske sentralbanken at den innen 2024 vil ekskludere selskaper som har mer enn 10 prosent av inntektene fra olje og 50 prosent fra gass, noe som kan bety at sentralbanken vil måtte unngå for eksempel franske Total. Det skriver Daily Mail.
Enorme 120 nye GW vind og sol i Kina i 2020
Nyheten: I 2020 installerte Kina en gigantisk mengde ny vind- og solenergi – til sammen nesten 120 GW. Av dette var 48,2 GW sol og 72 GW vind, skriver pv-magazine.
Bakgrunn: Kina skal bli karbonnøytralt i 2060 og ha nådd utslippstoppen i 2030. For å klare målene og samtidig oppnå økonomisk vekst, trengs mye ny fornybar energi som også kan erstatte kullet. (Kina sto i 2019 for 51,7 prosent av verdens kullforbruk, og økte eget forbruk fra 2018, ifølge Klimavakten.) I en tråd på Twitter om fornybar-rekordene i Kina gjør Lauri Myllyvirta i Centre for Research on Energy and Clean Air et interessant regnestykke: 72 GW vind betyr at det er installert 15000-20000 nye store vindturbiner i 2020 – eller en hver halvtime – natt og dag 365 dager i året i Kina. I desember 2020 ble en stor vindturbin koblet til nettet hvert femte minutt! (Sjekk twitter-tråden til @laurimyllyvirta.)
Investeringene til energiomstilling opp 9 prosent i 2020
Nyheten:De globale investeringene i energiomstillingen oversteg i fjor 500 milliarder dollar for første gang. Det er en økning på 9 prosent – og det i et covid-19-år. Mest av alt økte «elektriske kjøretøy».
Bakgrunn: Det er BloombergNEF som har publisert rapporten Energy Transition Investment Trends. Regjeringer, selskaper og husholdninger investerte 303.5 milliarder dollar i ny fornybar energikapasitet i 2020. 139 milliarder dollar gikk til elektrisk kjøretøy og ladeinfrasstruktur – opp 28 prosent fra 2019. I kapittelet «Clean energy investment by oil and gas companies, 2015-2020» kommer det fram at Shell, Total og Repsol dunker Equinor ned i støvlene når det gjelder investering i fornybar energi. Verdiene av aksjer i fornybar energi gjorde et byks på 142 prosent i 2020, mens oljeaksjene falt med 38 prosent.
Vil du gå dypere? Les kollega Martin Hirths sak omrapporten. (Gled deg til interessante grafer!)
Karbonbudsjettet gir oss 6-11 år med dagens utslipp
Nyheten: Verden kan fortsette med dages klimagassutslipp mellom 6 og 11 år til før 1,5-gradersmålet ryker. Det viser en ny studie publisert i Nature's Communications Earth and Environment journal – omtalt i CarbonBrief.
Bakgrunn: I 2015 vedtok klimatoppmøtet i Paris å begrense oppvarmingen til «godt under» 2 grader celsius sammenlignet med førindustriell tid – og helst ned til 1,5 grader. For å holde styr på – og forklare – hvor fort og mye utslippene må reduseres, har klimaforskere tatt i bruk metoden "karbonbudsjett". I dette budsjettet beregner forskerne hvor mye CO₂ verden samlet sett kan slippe ut i atmosfæren og på samme tid ha sjanse til å nå 1,5-gradersmålet. Jo fortere utslippene faller, jo lengre "varer" karbonbudsjettet. Mange kilder til usikkerhet gjør det vanskelig å etsimere karbonbudsjettet. I den nye studien tar forskerne i bruk en ny metode der usikkerhetene vurderes, kvantifiseres og innlemmes i estimatene.
Vil du grave dypere? Her kan du laste ned forskningsartikkelen og sette deg inn i hvordan forskerne har kommet fram til svarene. CarbonBrief gir deg også en grundig analyse av hvorfor IPCC utvidet karbonbudsjettet i sin 1,5-gradersrapport som kom ut i 2018.