Tweeten er svar til Genevieve Gunther, som har skrevet denne advarselen i The New Republic. Karbonfjerning er ikke svaret, hevder hun, og går gjennom kritikken mot å støtte seg for mye til karbonfjerning. Kort fortalt: Det er uprøvd teknologi med potensielt ødeleggende høye kostnader. I tillegg kan det distrahere oss fra det som må være det overordnete målet: Å fase ut fossile brensler. Samtidig: Det er god grunn til å stille spørsmål ved realismen i forestillingen om at netto null kan nås uten å aktivt fjerne noe CO₂ fra atmosfæren. Og ingen mener vel at vi skal pøse på med karbonfjerning i stedet for utslippskutt. Eller? Diskusjonen pågår.

For ordens skyld: Karbonfjerning, også omtalt som negativ utslippsteknologi, handler om å aktivt fjerne karbondioksid fra atmosfæren. Mer her på hjemmesidene til Klimapanelet. Uansett: Når Klimapanelet fastslår at karbonfjerning er «uunngåelig», ventes det at aktører som Climeworks, som driver med sånt, får en boost i tiden fremover, melder Financial Times (betalingsmur).

Vil du gå dypere?Hele rapporten fra Klimapanelet kan lastes ned som pdf i all sin snaut 3000 sider lange prakt her. Alternativt kan du lese denne kortere gjennomgangen i CarbonBrief om hvordan rapporten viser vi kan nå klimamålene. Inkludert rollen karbonfjerning spiller i scenarioene.

Store forurensere forsinket forhandlingene, vannet ut advarslene

Hvis du har sett sammendraget for beslutningstakere til den siste rapporten fra Klimapanelet og synes det er mer kronglete å lese enn normalt, har det en naturlig forklaring.

Da Klimapanelets rapport ble lansert mandag, var det nemlig et rekordantall timer på overtid. Forhandlingene trakk ut fordi flere store utslippsland kranglet på formuleringer i sammendraget. India hadde innvendinger mot punktene om klimafinansiering, melder The Guardian. Kina og USA kranglet om hvor grensen gikk mellom utviklede og underutviklede land og fordelingen av ansvar mellom dem, melder Washington Post.

Og ikke minst: Saudi-Arabia jobbet iherdig for å få lagt inn en rekke setninger og fotnoter som spesifikt nevnte karbonfangst og -lagring som et alternativ til å fase ut fossile brensler. I tillegg ville de ha vannet ut eller regelrett fjernet referanser til tydelige funn i rapporten om oljeindustriens ofte lite produktive rolle i det internasjonale klimaarbeidet. EU gjorde sterk motstand, men Saudi-Arabia vant i stor grad frem, melder Climate Home News. Resultatet ble noe tynnere nyhetssaker enn normalt, og et vesentlig tykkere sammendrag. Det skal ha svulmet fra 41 sider i et utkast Climate Home News fikk se 16. mars, til et sluttprodukt på 63 sider.

Mer havvind, olje og gass fra Storbritannia

Britene øker havvindambisjonene nok en gang: 50 GW kapasitet skal nå være installert innen 2030, melder Downing Street, opp fra 40 GW som ble annonsert høsten 2020. Kunngjøringen kommer som del av en bredere energistrategi, som også omfatter sol, landbasert vindkraft, kjernekraft, olje og gass. Den skulle vært levert for flere uker siden, men intern diskusjon om kostnader har satt den på vent, ifølge Financial Times. Og det er fortsatt noe som mangler: Det var ventet et konkret mål for landbasert vindkraft. Der har Tory-regjeringen støtt på uventet kraftig motstand fra sitt eget parti, ifølge The Guardian. Som i mange andre land er det høy temperatur i vindkraftdebatten, og mye av motstanden koker ned til lokalsamfunn som har følt seg overkjørt. Nå må Boris Johnsons regjering løse floken i eget parti først, og nye mål for landbasert vindkraft er derfor utsatt.

Disse nyhetene har imidlertid kommet noe i skyggen av et annet punkt i kunngjøringen. Samtidig skal nemlig Storbritannia lyse ut nye konsesjoner på olje og gass. Påskuddet er å løsrive øystaten fra avhengighet av russisk gass, selv om britene langt fra er de største importørene av slikt. Uansett kolliderer planene med britiske klimamål. Britenes uavhengige klimaråd har også advart mot å åpne for nye konsesjoner, og strategien har heller ikke falt i god jord i miljøbevegelsen. Samtidig fastholder den britiske regjeringen at det ikke påvirker klimamålene om de åpner for økt olje- og gassutvinning. Uten at de går i detalj om hvordan det henger sammen.

EU-tiltak mot spesielt potente klimagasser

EU-kommisjonen foreslo tirsdag raskere utfasing av F-gasser, som typisk brukes i kuldeanlegg og varmepumper, enn tidligere planlagt. Såkalte ozonreduserende stoffer foreslås faset ut samtidig. F-gasser ble i sin tid introdusert som alternativ til KFK-gasser, siden sistnevnte skadet ozonlaget. Både F-gasser og flere ozonreduserende stoffer er imidlertid svært sterke drivhusgasser. De representerer med andre ord en stor andel CO₂-ekvivalenter i EUs totale klimagassutslipp. Fases de ut, kan det gi kutt tilsvarende 490 millioner tonn CO₂-ekvivalenter mot 2050. Det er på størrelse med Frankrikes årlige utslipp av drivhusgasser, melder Bloomberg. Samtidig har kommisjonen foreslått å stramme inn regelverket for industrielle utslipp som ikke dekkes av kvotesystemet. Mer fra EU-kommisjonen om F-gass-forslaget her, industriutslipp her.

Merk også at varmepumpeindustrien tidligere har uttrykt skepsis mot lovgivning som regulerer F-gasser strengere, mer i Euractiv.

Tyskland styrker fornybarsatsing

Den tyske regjeringen har lagt frem en omfattende reformpakke som skal få opp trykket i omleggingen av el-sektoren til fornybart. Målet er 80 prosent fornybar strømproduksjon i 2030, og at sektoren skal være karbonnøytral i 2035, melder Euractiv. Reformpakken, som har fått kjælenavnet "Påskepakken" i tyske medier, skal blant annet bidra til at det avsettes mer land til fornybar energi, forenkle saksbehandling og introdusere differansekontrakter. I beste fall kan lovgivningspakken bli behandlet i inneværende halvår, men jokeren er koalisjonspartner FDP. De tar forbehold om at delene av pakken som bryter med koalisjonspakten kan bli justert under behandlingen i Forbundsdagen, melder Clean Energy Wire. Mer om FDPs skepsis i Tagesspiegel Background(krever registrering).