Hver fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Her er mine utvalgte.

Elbiler på Autobahn: Den tyske regjeringen og bilindustrien er enige om et spleiselag for å få fart på det trege salget av elbiler. Hver kjøper av elbil får et avslag på 4000 euro, der halvparten betales av staten og halvparten av bilprodusenten. Støtten til ladbare hybrider blir på 3000 euro. Det settes et tak på 60000 euro for å forhindre statsstøtte til luksusmodeller (noe som utelukker Tesla S fra ordningen). Støtteordningen, som skal begynne å virke i mai, kommer i tillegg til satsing på bl.a. utbygging av ladestasjoner, som vi skrev om sist uke. Prinsippet er "førstemann til mølla" – ordningen opphører når potten på 1,2 milliarder euro er oppbrukt. Regjeringen har også innsett at det tidligere målet om 1 million elbiler innen 2020 er urealistisk – nå håper den på en halv million.

Det er mye skepsis i Tyskland til om støtten er stor nok til å kickstarte elbil-salget. Fortsatt vil det være et stort prisgap mellom f.eks. en bensin- eller dieseldrevet VW Up og elbil-varianten av samme bil. En grunnleggende kritikk kommer fra bl.a. deler av miljøbevegelsen, som er skeptisk til å støtte privatbilisme i det hele tatt og heller vil se mer satsing på f.eks. elektrifisering av busser.

Volkswagen vil på godt og vondt prege tyskernes forhold til elbiler. Torsdag presenterte VW sin nye strategi, der elbiler skal stå sentralt. VW-sjefen vil ha over 20 nye elbil- og hybridmodeller å selge innen 2020. Men samtidig er selskapet fortsatt med på initiativer for å motarbeide EU-satsing på elektrifisering ved å gå inn for biodrivstoff. Garderer de seg i Wolfsburg?

Kanskje kan presset mot bilindustrien likevel øke. Nylig gikk statssekretær Rainer Baake, som har særlig ansvar for Energiewende, inn for å forby alt salg av bensin- og dieselbiler innen 2030.

Fransk klimaoffensiv: Frankrike konkretiserer nå sine planer for grønn omstilling i energisektoren. Ett element vil være en egen minimumspris (prisgulv) for utslippskvoter for kraftprodusenter, lik ordningen Storbritannia har i dag. Det vil gjøre kullkraftverk ulønnsomme og favorisere gasskraft, noe som skal gi utslippskutt på 12 millioner tonn CO₂, nesten halvparten av landets kraft-relaterte utslipp. Foreløpig er det uavklart om Frankrike vil foreta seg noe for å hindre at de ubrukte utslippskvotene bare blir brukt i andre deler av det europeiske kvotemarkedet og slik eliminere klimagevinsten av tiltaket. Frankrike har også luftet forslag om reform av kvotemarkedet.

Samtidig har Europaparlamentets miljøkomite begynt å diskutere raskere senking av kvotetaket i EU etter 2020. Det er imidlertid et tiltak det skal bli vanskelig å få alle EU-land med på.

Utsetter utslippskutt til sjøs: I skyggen av signeringsseremonien for Paris-avtalen sist helg forsøkte landene i Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) å komme videre mot en avtale om kutt i maritime utslipp. Det er nødvendig, siden skipstrafikken er ventet å øke kraftig de neste par tiårene. Uten satsing på ny teknologi og andre tiltak vil utslippene fra den maritime næringen dobles innen 2050. Men møtet endte uten enighet om en kuttplan, isteden ble spørsmålet utsatt til neste møte i oktober. Lyspunktet var enighet om at skipene skal måle og rapportere drivstoff-forbruk.

Flykter fra klimaendringer: Dhaka, hovedstaden i Bangladesh, opplever allerede stor tilstrømming av mennesker fra landsbygda som flykter fra følgene av klimaendringer. Blant disse er økt elveerosjon og stormer som sender saltvann inn over dyrket mark. Problemene vil bare øke med økende havstigning, og ifølge Omar Rahman ved Independent University i Bangladesh kan Dhakas innbyggertall dobles på 15 år. Bangladesh har ikke noe annet valg enn å arbeide hardt med klimatilpasningstiltak.

Et overmodent grønt skifte: Saudi-Arabias prins Mohammed bin Salman presenterte denne uken sin store omstillingsplan for oljestormakten. Blant elementene i den er opprettelsen av verdens største investeringsfond på opp mot 3 billioner dollar.

Saudi-Arabia har nå en stor mulighet til å utvikle en solenergi-industri, skriver Jeremy Leggett. Kombinasjonen av gode solforhold og kapital kan gjøre Saudi-Arabia til et sentrum for solindustrien – som ifølge Leggett blir "verdens største industri" om noen tiår. Dette er også en vei Saudi-Arabia må slå inn på, mener Leggett. Av to grunner: Landet må omstille seg fra oljebasert kraftproduksjon, slik at olje som nå brennes lokalt kan selges internasjonalt. Den andre er klimaavtalen fra Paris, som Leggett mener vil gi en avgjørende impuls til avkarbonisering av verdensøkonomien.