Vinglete klimapolitikk svir for britiske strømkunder

Tidligere statsminister David Cameron havnet i media med sitt bråkjekke utsagn før han gikk løs på klima- og energipolitikken. (Faksimile fra The Sun 2013.) Britene må hvert år ut med om lag 30 milliarder norske kroner mer for strømmen enn de hadde trengt om det politiske flertallet i Storbritannia ikke hadde radert ut viktige deler av klima- og energipolitikken, viser en analyse fra Carbon Brief. Vindturbinen på bildet står ved Kings Langley i sørøst i England. (Foto: REUTERS/Luke MacGregor/BRITAIN ENVIRONMENT ENERGY)
I Fem på fredag finner du hver uke internasjonale nyheter fra uken som er gått. I dag har jeg plukket ut disse:
Famling i klima- og energipolitikken gir britene høyere strømregning
Energiregningene i Storbritannia er til sammen nesten 2,5 milliarder pund høyere enn de ville vært hvis ikke britiske politikere hadde skrotet virkningsfull klimapolitikk. Det var konservative David Camerons regjering som i tur og orden kastet vrak på viktige elementer i klimapolitikken. Nå gir dette merkostnader for britiske husholdninger og næringsliv, viser en ny analyse fra Carbon Brief. For å spare utgifter til politikk som skulle minske energibehovet og øke produksjonen av fornybar kraft, fikk Cameron og hans partifeller også med seg det liberaldemokratiske partiet på å "bli kvitt den grønne dritten" – som Cameron skal ha uttrykt det. Den økonomiske støtten til energieffektivisering og bedre isolering av folks tak og vegger ble tatt bort – noe som ga varig effekt fra og med 2013 (se graf under, klippet fra Carbon Brief-rapporten).

I 2015 sluttet Camerons regjering også å støtte byggingen av vindturbiner på land og innførte et regelverk som gjorde at utplassering av slike i praksis ble oppfattet som noe nær "forbudt". Alle disse avgjørelsene har gjort at behovet for import av gass er høyer enn det ellers ville vært. Ifølge Carbon Briefs analyse koster nå denne jojo-politikken en gjennomsnittlig husholdning rundt 40 pund ekstra per år, – ventet å øke til rundt 60 pund.
Grønt hydrogen kan endre globale maktforhold
De globale maktforholdene forårsaket av produksjon og kjøp av olje, kull og gass, står under press når fossil energi gradvis fases ut. Men hva får vi i stedet? Det er tema for en ny analyse fra International Renewable Energy Agency (IRENA). Den belyser hvordan grønt hydrogen kan forstyrre og endre dagens globale handel og bilaterale energirelasjoner, og dermed statusen til mang en fossilstat. IRENA anslår at grønt hydrogen kan stå for 12 prosent av globalt energibehov i et lavutslippssamfunn i 2050. Nye geopolitiske maktforhold kan oppstå når hydrogen blir en større handelsvare. For eksempel kan land med overflod av rimelig fornybar kraft bli store innen grønt hydrogen, med tilsvarende geoøkonomiske og geopolitiske konsekvenser, skriver IRENA.
