Her er mine fem utvalgte nyhetssaker fra denne uken.

Saudi uten olje: Fossil energi kan bli unødvendig før midten av dette århundret, sa ingen ringere enn Saudi-Arabias oljeminister Ali Al-Naimi under en konferanse om klima og næringsliv i Paris denne uken. Dette sitatet er verdt å notere ordrett: «In Saudi Arabia, we recognize that eventually, one of these days, we are not going to need fossil fuels, I don’t know when, in 2040, 2050… so we have embarked on a program to develop solar energy.» Forhåpentlig vil Saudi-Arabia en gang eksportere gigawatt elektrisk kraft istedenfor fossil energi, la han til.

Kina med kjappere avkarbonisering: Kinas klimagassutslipp kan nå toppen i 2025, tror analytikere. En ny tiårsplan for effektivisering av industrisektoren setter et mål om 40 prosent kutt i energi-intensitet i industrien innen 2025 (i forhold til nivået i 2015). Det betyr en raskere avkarbonisering enn industrien har klart til nå. Sammen med det bratte fallet i kullforbruk kan den kinesiske økonomien dermed være på vei mot fallende utslipp fra 2025. Målet for industrisektoren settes også i sammenheng med Kinas forhandlingsstrategi før klimatoppmøtet i Paris i desember. Kina har ennå ikke levert inn sine klimaløfter, og eksperter i Beijing regner med at kinesernes løfter vil fokusere på energi-intensitet.

Flere fornybarjobber: 7,7 millioner mennesker verden over hadde i 2014 sin arbeidsplass (direkte eller indirekte) i fornybar energi, ifølge en rapport fra International Renewable Energy Agency (IRENA). Det var en økning på 18 prosent fra året før. Flest jobber er det i solenergi, med 2,5 millioner. I Europa falt imidlertid antall fornybarjobber fra 1,25 til 1,2 millioner, etter år med vekst. Brå kutt i støtteordninger i enkelte land gis skylden. EU har fortsatt dobbelt så mange fornybarjobber per innbygger enn verdens-snittet. Tallene inkluderer ikke jobber innen stor vannkraft, men IRENA har gjort en separat beregning av dette. Den viser at stor vannkraft også er en stor arbeidsgiver med 1,5 millioner arbeidsplasser direkte knyttet til sektoren.

Tysk kull blir kansler-sak: Den tyske regjeringens planlagte ekstraavgift på gamle, spesielt forurensende kullkraftverk har møtt motbør. Fagforeninger, industri og kull-avhengige regioner protesterer. Energiminister Sigmar Gabriel senket denne uken målet om CO₂-kutt fra kraftverkene innen 2020 fra 22 til 16 millioner tonn. Forbundskansler Angela Merkel har nå sjaltet seg inn og gått ut med støtte til kullavgiften. Tyskland risikerer å bomme på sitt eget nasjonale mål om 40 prosent kutt i klimagassutslipp innen 2020 (målt mot 1990-nivået). Med mindre CO₂-kutt fra kull, må det spares mer andre steder. Kraft-varmesektoren skal isteden bygges ut raskere og fortrenge kull-utslipp.

Klimafornektere truer sikkerheten: President Barack Obama er blitt hardere i klypa med amerikanske politikere som benekter eksistensen av menneskeskapte klimaendringer. De utgjør «en alvorlig trussel mot USAs nasjonale sikkerhet», sa Obama i en tale onsdag. Å unnlate å handle mot klimaendringene er pliktforsømmelse, sa han. Obama sa også at det amerikanske militæret er svært klar over truslene klimaendringene medfører for både global og nasjonal sikkerhet. Forsvaret går nå gjennom hvor utsatt de 7000 militærbasene og -installasjonene er for følgene av global oppvarming.