I «Fem på fredag» presenterer Energi og Klima fem internasjonale nyheiter frå veka som har gått. Her er mine utvalde.

Støtte til forsterka klimahandling

Europeiske forskarar har gjennom The Global Climate Change Survey undersøkt klimahaldningar hos eit representativt utval av verdas befolkning. Undersøkinga involverer nesten 130 000 respondentar fordelt på 125 land, og viser for første gong ein solid vilje og støtte til forsterka klimahandling. Funna, som er omtalt i Nature Climate Change, kan oppsummerast kort slik:

• 69 prosent av dei spurde seier dei er villig til å bruke 1 prosent av eigen månadsinntekt på kampen mot global oppvarming.
• 86 prosent seier innbyggarane i deira eige land bør gjere meir mot global oppvarming.
• 89 prosent vil ha sterkare klimainnsats frå eigen nasjonale regjering. Dette funnet blir av forskarane omtalt som eit tilnærma universelt globalt krav.

Eit anna viktig funn, som Pilata Clark i Financial Times skriv godt om, er dette: Det er eit solid fleirtal blant dei spurde som seier ja til meir klimahandling, men dette fleirtalet trur dei er i mindretal. Mens 2 av 3 faktisk er villig til å bruke 1 prosent av eigne inntekter i kampen mot global oppheting, trur gjennomsnittspersonen at det er snakk om langt under halvparten. Denne feiloppfatninga kan bli kostbar, skriv Clark. Folk er mindre tilbøyelege til å handle på vegne av klimaet om dei trur at fleirtalet er mot.  

Les også: Sjølv om fleirtalet ønsker sterkare tiltak mot global oppvarming, finst det også ein minoritet som ikkje trur på menneskeskapte klimaendringar. I USA er nesten 15 prosent av innbyggarane klimafornektarar, konkluderer ei anna undersøking omtalt i Nature.

Amazonas-alarm!

Vi held oss til tidsskriftet Nature – som har publisert ei av vekas mest urovekkjande artiklar: Critical transitions in the Amazon forest system. Artikkelforfattarane har analysert fem drivarar for vassmangel (global oppheting, årleg nedbør, sesongbasert nedbørsintensitet, lengde på tørketid og akkumulert avskoging), og identifisert kritiske tersklar som, om dei vert kryssa, kan føre til storskala kollaps av Amazonas innan 2050. Og resultatet? Mellom 10 og 47 prosent av regnskogens areal står i fare å bli utsett for komplekse forstyrringar, som igjen kan føre til uventa økosystemendringar. Sagt på ein annan måte: Store delar av Amazonas kan gå frå frodig regnskog til tørre savannar.   

To viktige grep som kan bidra til å hindre ein kollaps av Amazonas, er ifølgje forskarane å 1) avgrense den globale oppvarminga til 1,5 gradar og 2) få slutt på avskoginga.

Les meir: Den folkelege omtalen av forskingsartikkelen finn du i The Guardian, medan Carbon Brief som alltid går litt grundigare til verks.

Cambridge og Oxford legg klimapress på finansinstitusjonar

21 britiske universitet, deriblant Cambridge, Oxford og London School of Economics, har sendt brev til leiande finansinstitusjonar med krav om å klimatilpasse sine finansielle produkt i tråd med 1,5-gradarsscenarioet til Det internasjonale energibyrået (IEA). Formålet er mellom anna å sikre at universitetas pengar ikkje går til nyinvesteringar innan olje, kol og gass. Finansinstitusjonane som ønsker å svare på brevet, har fått frist til ut månaden til å kommentere kravet. Det er Financial Times av dei store mediehusa som omtalar saka. Dei forklarar universitetas finansielle klimaengasjement med betydeleg press frå studentar og tilsette.

Shell trur på LNG-vekst, ikkje klimapolitikken

Shell, verdas største privateigde LNG-forhandlar, spår gode tider for sin eigen fossile kjerneaktivitet: Fram mot 2040 vil LNG-marknaden vekse med 50 prosent, som igjen vil krevje betydelege investeringar i ny gassimport-infrastruktur. Det skriv selskapet i sin siste LNG Outlook som kom denne veka. Som så mange andre selskap forsøker Shell å «ramme inn» gass som ein overgangsteknologi mellom det fossile og fornybare, men som Financial Times syrleg kommenterer, er LNG alt anna enn løysinga på klimakrisa:

«Although natural gas is cleaner than other fossil fuel alternatives, it still releases substantial amounts of carbon dioxide when burnt. Natural gas is also mostly composed of methane, which generates more warming than carbon dioxide but is shorter-lived. Cutting methane emissions is regarded by scientists as among the cheapest and quickest ways to tackle global climate change.»

Google skal overvake metanutslepp

Ein ny satellitt for overvaking av metanutslepp skal skytast opp i mars. The MethaneSAT skal gå i bane omlag 482 kilometer over jorda og fullføre 15 rundar per dag. Føremålet er overvake metanutslepp frå olje- og gassanlegg over hele heile kloden. Prosjektet var opphavleg eit initiativ frå Environmental Defense Fund, men denne veka blei de klart at også Google går inn i prosjektet. Googles rolle er å bringe inn teknologi og kunstig intelligens – og sørge for at ein får bygd opp gode globale kart som viser oljebransjens metanutslepp. Denne informasjonen skal gjerast offentleg tilgjengeleg, lovar prosjekteigarane.